– Hva skal vi med et eget Sameting?

Reineierne i Lovozero har problemer med å forstå hvilken nytte de egentlig ville hatt av et eget folkevalgt samisk parlament i Russland.

Russiske reindriftssamer, Lovozero

Journalist-student Sergey Gavrilov sammen med de samiske reindriftsutøverne i lavvoen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg vet ingenting om hva det med Sametinget går ut på, hva det er for et parlament de snakker om, sier Denis Julin, leder for reindrifts brigade 3 i Lovozero.

– Jeg er ikke helt sikker på om vi trenger noe slikt. Hvis det hele går ut på å etablere et parlament hvor de bare prater tull og som bare vil jobbe for å gi bedre kår for politikerne våre, ja da har vi ikke bruk for noe slikt. Men hvis Sametinget derimot vil hjelpe vanlige folk ja da vil et slikt parlament få min støtte, sier Vladimir Antonov, som til daglig livnærer seg som innlandsfisker.

Kildinsamiske ord og slikt

Livet blant reindriftssamene i Lovozero kan for meg og andre utenforstående se akkurat lik ut det livet reineierne i de nordiske landene lever.

Straks du er inne i lavvoen - sameteltet - er atmosfæren urformell og "laid back". Flere av guttene prater på en slik måte at det ville ha ført til mange "bip" hvis de hadde blitt intervjuet av amerikansk fjernsyn. Svært mange "bip".

– Jeg ser at du liker seks. Det er jo bra, sier Denis Julin i det jeg setter meg på et reinskinn ved siden av ham. De fire andre mennene i lavvoen ler kostelig da de skjønner at jeg totalt har misforstått det Julin egentlig mener.

– Seks er det kildinsamiske ordet for reinhår, det vil si det du sitter på nå. Vi pleier å si at det er veldig fint å ha sex på seks, opplyser Julin til en øredøvende latter fra de øvrige i teltet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Russiske reindriftssamer, Lovozero

Guttene tilbringer mye tid i lavvoen når de ikke har noen spesielle ting de skal gjøre.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Etter å pratet om masse gutteting, som damer, sneskutere og slikt, så prøver jeg å dreie samtalen over på det jeg egentlig ville snakke med dem om, nemlig planene om å etablere et eget Sameting i Russland.

– Jeg vet ikke en gang hvem som jobber med dette, hva de har planer om og hva de har gjort til nå, sier Denis Julin. De andre forholder seg nesten helt musestille, men nikker anerkjennende til brigadelederens synspunkter.

Klare krav til Sametinget

Sergey Gavrilov er fra Lovozero, men er nå journalist-student ved Samisk høgskole i Kautokeino. På denne turen er det han som jobber som reporter og med oss i teamet har vi den kjente TV-fotografen Jevgenij Kirillov fra Lovozero.

Guttene kommer med klare tilbakemeldinger når Gavrilov ramser opp de første fire navnene han kommer på av de som er valgt inn i det midlertidige russiske Sametinget; Valentina Sovkina, Nina Afanasjeva, Olga Egorova og Valery Tkatchev.

Denis Julin

Denis Julin med en av kjørereinene sine.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Ja, de har jeg hørt om, sier Julin. Men flere av de andre navnene på lista har han og de andre problemer med å forholde seg til.

Reineierne i lavvoen har imidlertid helt klare krav til hva et slikt Sameting etter deres mening burde jobbe med.

– Sametinget burde sikre at vi får lov til å fiske i fred. Det er ikke særlig bra slik det fungerer i dag, der vi blir bøtelagt for å være ute og fisker, sier Denis Julin.

Vladimir Antonov

Innlandsfiskeren Vladimir Antonov vil ikke ha et parlament hvor de bare prater tøv.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Guttene har helt rett

Etter besøket hos guttene i lavvoen møter jeg tidligere sjefredaktør i Kola Sámi Radio, Aleksandr Paul. Han bor i Lovozero og har som journalist i flere år fulgt arbeidet med å få etablert et eget Sameting for de russiske samene.

Aleksandr Paul

Journalist Aleksandr Paul.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Guttene i lavvoen har nok helt rett i sin skepsis. Det er vanskelig å få øye på hva de egentlig har gjort, de som jobber med etableringen av Sametinget i Russland. Allerede i desember 2008 ble det etablert en gruppe som skulle jobbe med dette, men denne gruppa har vært heller dårlige i det å opplyse folket hva de egentlig holder på med, påpeker Aleksandr Paul.

Den tidligere sjefredaktøren tror også det vil være bortimot umulig for et slikt samisk parlament å få noen reell makt i det russiske samfunnet.

– Hvis et Sameting i Russland skal få noen reell makt, så må den russiske grunnloven endres. Her i landet har vi nemlig 40 forskjellige urfolk og det er lite sannsynlig at et av de minste av disse gruppene skal klare å forandre grunnloven i landet vårt, sier Aleksandr Paul.

Valentina Sovkina ble 12. desember 2010 valgt som leder i Kuelnegk Soamet Sobbar, som er en gruppe på ni valgte representanter. De skal fungere som et midlertidig Sameting og et av måsetningene til Sovkina er nettopp det Aleksandr Paul anser som bortimot en umulighet; å endre på den russiske grunnloven.

Lovozero
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • UNN i gul beredskap

    Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) går fra i dag over fra grønn til gul beredskap etter at det har vært en jevn økning av innlagte pasienter med covid-19 den siste uken.

    Det innebærer at UNN forbereder opptrapping av pandemidrift, og vurderer ekstra bemanning og tilrettelegging av flere sengeplasser for disse pasientene.

    Per nå skal det være 15 pasienter med covid-19 innlagt, 14 i Tromsø og én i Narvik. Det er høyeste antall innleggelser siden pandemien startet.

    UNN Tromsø
    Foto: Fabian Ubeda
  • Guokte ođđa njoammuma Kárášjogas

    Dán vahkkoloahpa lea guovtti olbmos duođaštuvvon korona Kárášjogas. Nu lea gielddas dál njealji olbmos korona.

    Guoktásis eai dieđe gos njoammun boahtá. Buohkat leat ollásit boahkuhuvvon.

    Kárášjoga gielda ávžžuha olbmuid garvit dárbbašmeahttun oktavuođa earáiguin go iežas lagamusaiguin dassážii gielddas čielggadit njoammundilálašvuođa.

    Karasjok kommune logo
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Norrbotten šaddá ruoksadin

    Mánnodaga rájes rivdet sisabeassan njuolggadusat Norgii. Dál fertet erremii jus boađát Norrbottenis Ruoŧas, Ungáras ja golmma guovllus Suomas. Dat golbma guovlu leat Keski-Pohjanmaa, Etelä-Pohjanmaa ja Vasa.

    Errengáibádus guoská dušše daidda geain ii leat koronasertifikáhtta. Mánát ja nuorat vuollel 18 jagi eai dárbbaš erremii.

    Lassin Norrbottenii, de lea Ruoŧas ain errengáibádus olbmuide geat bohtet Stockholmmas, Västerbottenis ja Västermanlandas.

    Dat riikkat bissot ain ruoksadin dahje sevdnjes ruoksadin, ja nu lea ain errengáibádus daidda geat bohtet doppe: Belgia, Bulgaria, Greika, Irlánda, Kroátia, Luxemburg, Slovakia, Šveica, Duiska, Nuortariika, Estteeana, Látvia, Lietuva, Románia, Slovenia ja Stuorra- Británnia.

    Utsikt mot Kirunas nye bysentrum
    Foto: Kiruna kommune