Hopp til innhold

– Hva skal vi med et eget Sameting?

Reineierne i Lovozero har problemer med å forstå hvilken nytte de egentlig ville hatt av et eget folkevalgt samisk parlament i Russland.

Russiske reindriftssamer, Lovozero

Journalist-student Sergey Gavrilov sammen med de samiske reindriftsutøverne i lavvoen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg vet ingenting om hva det med Sametinget går ut på, hva det er for et parlament de snakker om, sier Denis Julin, leder for reindrifts brigade 3 i Lovozero.

– Jeg er ikke helt sikker på om vi trenger noe slikt. Hvis det hele går ut på å etablere et parlament hvor de bare prater tull og som bare vil jobbe for å gi bedre kår for politikerne våre, ja da har vi ikke bruk for noe slikt. Men hvis Sametinget derimot vil hjelpe vanlige folk ja da vil et slikt parlament få min støtte, sier Vladimir Antonov, som til daglig livnærer seg som innlandsfisker.

Kildinsamiske ord og slikt

Livet blant reindriftssamene i Lovozero kan for meg og andre utenforstående se akkurat lik ut det livet reineierne i de nordiske landene lever.

Straks du er inne i lavvoen - sameteltet - er atmosfæren urformell og "laid back". Flere av guttene prater på en slik måte at det ville ha ført til mange "bip" hvis de hadde blitt intervjuet av amerikansk fjernsyn. Svært mange "bip".

– Jeg ser at du liker seks. Det er jo bra, sier Denis Julin i det jeg setter meg på et reinskinn ved siden av ham. De fire andre mennene i lavvoen ler kostelig da de skjønner at jeg totalt har misforstått det Julin egentlig mener.

– Seks er det kildinsamiske ordet for reinhår, det vil si det du sitter på nå. Vi pleier å si at det er veldig fint å ha sex på seks, opplyser Julin til en øredøvende latter fra de øvrige i teltet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Russiske reindriftssamer, Lovozero

Guttene tilbringer mye tid i lavvoen når de ikke har noen spesielle ting de skal gjøre.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Etter å pratet om masse gutteting, som damer, sneskutere og slikt, så prøver jeg å dreie samtalen over på det jeg egentlig ville snakke med dem om, nemlig planene om å etablere et eget Sameting i Russland.

– Jeg vet ikke en gang hvem som jobber med dette, hva de har planer om og hva de har gjort til nå, sier Denis Julin. De andre forholder seg nesten helt musestille, men nikker anerkjennende til brigadelederens synspunkter.

Klare krav til Sametinget

Sergey Gavrilov er fra Lovozero, men er nå journalist-student ved Samisk høgskole i Kautokeino. På denne turen er det han som jobber som reporter og med oss i teamet har vi den kjente TV-fotografen Jevgenij Kirillov fra Lovozero.

Guttene kommer med klare tilbakemeldinger når Gavrilov ramser opp de første fire navnene han kommer på av de som er valgt inn i det midlertidige russiske Sametinget; Valentina Sovkina, Nina Afanasjeva, Olga Egorova og Valery Tkatchev.

Denis Julin

Denis Julin med en av kjørereinene sine.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Ja, de har jeg hørt om, sier Julin. Men flere av de andre navnene på lista har han og de andre problemer med å forholde seg til.

Reineierne i lavvoen har imidlertid helt klare krav til hva et slikt Sameting etter deres mening burde jobbe med.

– Sametinget burde sikre at vi får lov til å fiske i fred. Det er ikke særlig bra slik det fungerer i dag, der vi blir bøtelagt for å være ute og fisker, sier Denis Julin.

Vladimir Antonov

Innlandsfiskeren Vladimir Antonov vil ikke ha et parlament hvor de bare prater tøv.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Guttene har helt rett

Etter besøket hos guttene i lavvoen møter jeg tidligere sjefredaktør i Kola Sámi Radio, Aleksandr Paul. Han bor i Lovozero og har som journalist i flere år fulgt arbeidet med å få etablert et eget Sameting for de russiske samene.

Aleksandr Paul

Journalist Aleksandr Paul.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Guttene i lavvoen har nok helt rett i sin skepsis. Det er vanskelig å få øye på hva de egentlig har gjort, de som jobber med etableringen av Sametinget i Russland. Allerede i desember 2008 ble det etablert en gruppe som skulle jobbe med dette, men denne gruppa har vært heller dårlige i det å opplyse folket hva de egentlig holder på med, påpeker Aleksandr Paul.

Den tidligere sjefredaktøren tror også det vil være bortimot umulig for et slikt samisk parlament å få noen reell makt i det russiske samfunnet.

– Hvis et Sameting i Russland skal få noen reell makt, så må den russiske grunnloven endres. Her i landet har vi nemlig 40 forskjellige urfolk og det er lite sannsynlig at et av de minste av disse gruppene skal klare å forandre grunnloven i landet vårt, sier Aleksandr Paul.

Valentina Sovkina ble 12. desember 2010 valgt som leder i Kuelnegk Soamet Sobbar, som er en gruppe på ni valgte representanter. De skal fungere som et midlertidig Sameting og et av måsetningene til Sovkina er nettopp det Aleksandr Paul anser som bortimot en umulighet; å endre på den russiske grunnloven.

Lovozero
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK