Hopp til innhold

Sterke kvinner uenige om Sameting

Hun kaller seg for sametingspresident og mener at det er et stort behov for et slikt organ i Russland. Lederen for den største samiske organisasjonen på Kolahalvøya er uenig.

Valentina Sovkina

Valentina Sovkina er i spissen for å etablere et Sameting i Russland.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg er ikke fornøyd med den samepolitikken som føres i Russland. Derfor trenger vi et nytt organ som jobber både med lovverket og som fungerer som en "vakthund" mot myndighetenes politikk, sier Valentina Sovkina.

Kvinnen fra Lovozero ble 12. desember 2010 på en samisk kongress i Murmansk valgt som leder i Kuelnegk Soamet Sobbar, som skal fungere som et midlertidig Sameting.

73 delegater fra Kolahalvøya deltok i kongressen og det nye organet består av ni representanter.

– Ikke invitert til kongressen

Elena Jakovleva er leder for Murmansk sameforening, som er det eldste og største samiske organisasjonen på Kolahalvøya.

Elena Jakovleva

Leder i Kola sameforening, Elena Jakovleva.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg vet ikke hvor representativt dette nye organet er. Blant annet hadde de ikke tatt seg bryet med å invitere meg som delegat til kongressen, selv om den ble holdt her i Murmansk. Det er også mange andre samer som ikke vet noe særlig om Sametinget, sier Jakovleva som driver en liten forretning midt i Murmansk sentrum.

Sovkina sier hun ikke forstår kritikken, fordi hun mener at de som står bak planene om etableringen av et eget folkevalgt samisk organ i Russland har gjort alt riktig.

– Før den store desember-kongressen i Murmansk holdt vi flere mindre informasjonsmøter lokalt flere steder på Kolahalvøya. Der informerte vi befolkningen om sametingsplanene, forklarer Sovkina.

Sovkina mener at et sameting er viktig blant annet for å ivareta samiske interesser i forbindelse med planlagte store industriprosjekter på Kolahalvøya.

– Ikke behov for et Sameting

Lederen for Murmansk sameforening er av helt motsatt oppfatning. Hun mener at et eget Sameting vil være overflødig.

Sameflagget
Foto: Dan Robvert Larsen / NRK

– Jeg støtter ideen om å samle de samiske organisasjonene på Kolahalvøya, men i Murmansk finnes det allerede et råd som fremmer samiske saker i Murmansk fylke, forklarer Jakovleva.

Det er fylkestinget i Murmansk som til syvende og sist bestemmer den videre skjebnen til det russiske Sametinget. I Russland har fylkestinget et mektig organ, fordi det her blant annet vedtas nye regionale lover.

Det er et flertall i fylkestinget i Murmansk imot etableringen av et Sameting. Lederen for fylkestinget, Evgenij Viktorovich Nikora, sa 16. desember 2008 til Ođđasat at det ikke finnes noen hjemmel i den russiske grunnloven for å etablere et slikt organ.

– Det er uaktuelt å etablere egne etniske parlamenter i Russland. De som jobber for etableringen av et eget Sameting i Russland kan kalle det hva de vil, omså et parlament, men de vil ikke få noen reell makt. I Russland er det 40 forskjellige urfolksgrupper. Det må man også ha i mente, understrekte Nikora da.

Elena Jakovleva og Nina Afanasjeva

Elena Jakovleva og Nina Afanasjeva.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Valentina Sovkina sa under den første samiske kongressen i Olenegorsk 14. desember 2008 at det viktigste arbeidet for samene blir å endre den russiske grunnloven.

Et lite poeng er at Elena Jakovlevas mangeårige forgjenger som leder i Kola Sameforening, Nina Afanasjeva, var med på kongressen 12. desember 2010 i Murmansk og hun ble også valgt inn i Kuelnegk Soamet Sobbar.

Kuelnegk Soamet Sobbar valgt 12. desember 2010 består av:

  • Leder, Valentina Vyacheslavovna Sovkina, Lovozero
  • Nina E. Afanasjeva, Murmansk
  • Alexandra Artieva, Krasnoshelie/Murmansk
  • Andrey Danilov, Mochegorsk
  • Aleksey Kolosov, (Moshnikov), Murmanshii
  • Olga Egorova, Murmansk
  • Valery Tkatchev, Lovozero
  • Nina Ezhova, Revda
  • Tatyana Tsmykailo, Jona

Korte nyheter

  • Váldon lobihis dronagirdimis

    Politiiját dollejedje olggos go ožžo dieđu das, ahte olmmoš lei girdimin dronain Telegrafbuktas Romssas.

    Telegrafbukta lea dakkár guovllus Romssa gieddas gos ii leat lohpi girdit dronain.

    Politiijat gávdne dronapilohta dan botta go drona lei áimmus. Drona fertii seaivut ja lea duoguštuvvon. Dál leat politiijat ásahan ášši dán dáhpáhusa vuođul.

    Nærbilde av drone
    Foto: Eirik Haukenes / NRK
  • Boazonjuovahat gáibida Rema 1000 fitnodagas miljonbuhtadusa

    Reinslakteriet AS, ovddeš Min Boazu, lea váidán Rema 1000 fitnodaga ja gáibida sis unnimuasat 28 miljon ruvnnu buhtadussan massán dietnasa ovddas.

    Giđđat 2021 álggahuvvui soahpamuš Reinslakteriet AS (ovddeš Min Boazu) ja Rema 1000 gaskkas, mii galggai bistit vihtta jagi.

    Soahpamuša mielde galggai Reinslakteriet AS oažžut 12 proseantta dietnasa. Rema 1000 galggai oastit njuovahagas 17.500 bohcco jahkái.

    Rema 1000 celkkii eret soahpamuša jo skábmamánus 2022. Sin čilgehus lei ahte «soahpamuš rihkkojuvvui» ja «njuovahaga heajos ekonomalaš dilli».

    Dál gáibida Reinslakteriet AS buhtadusa.

  • Konkursbegjæring mot Reinslakteriet

    Få dager etter det ble kjent at Reinslakteriet AS krever erstatning av Rema 1000, meldte avisa iFinnmark at Industrikulde AS begjærer Reinslakteriet AS konkurs.

    – Konkurs begjæres på grunn av at man har uoppgjort krav i størrelsesorden 1,8 millioner kroner, som ikke er betalt, sier advokat Ingar Nordmo Olsen som representerer Industrikulde AS.

    Industrikulde AS har levert tjenester som fryserom og service på kjøle- og fryseanlegg. Den første ubetalte fakturaen er fra høsten 2022, og Industrikulde har gitt flere varsler om tilbakebetaling.

    – Det er fortsatt ikke gjort opp, og da har man valgt å begjære selskapet konkurs, sier Olsen.

    Konkursbegjæringen vil behandles 28. mai i Nord-Troms og Senja tingrett.

    NRK har ikke lyktes å få svar fra Reinslakteriet, men til iFinnmark forteller styreleder i Reinslakteriet AS, Lasse Johnsen Kvernmo, at han stiller seg uforstående til konkursbegjæringen.

    Min Boazu - rein skav
    Foto: Dan Robert Larsen