Hopp til innhold

– Lite kunnskap om kolasamene

En gruppe norske forskere samler inn informasjon om de russiske samenes politiske liv og organisasjonsarbeid. Målet er å bedre den allmene kunnskapen om dette urfolket.

Samiske barn i Lovozero.

Samiske barn i Lovozero.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Hvis du leser i vestlig media, får du inntrykk av at de russiske samene er mindre aktive og organiserte enn de er i virkeligheten. Sannheten er at det finnes en rekke ulike samiske organisasjoner og institusjoner i Russland, sier Mikkel Berg-Nordlie, forsker ved Norsk institutt for by- og regionalforskning (NIBR) til BarentsObserver.com .

NIBR-forsker Jørn Holm-Hansen er prosjektleder. Og de to forskerne hadde et inntrykk av at mens de fleste skandinaver visste om sametingene i Finland, Norge og Sverige, så visste svært få noe om samiske organisasjoner i Russland.

– Det var et informasjonsgap som måtte fylles, sier Berg-Nordlie.

En minoritet i minoriteten

Prosjektet kalles "Russia in Pan-Sámi Politics" og handler om russisk samepolitikk, sett i lys av grenseoverskridende samisk samarbeid.

Den russiske undergruppen av Nordvest-Europas urfolk utgjør en minoritet innen minoriteten, som lever under svært ulike sosio-økonomiske og politiske forhold sammenlignet med sine nordiske slektninger. Hva skjer når de to sidene møtes?

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NIBRs avdeling for internasjole studier og Norsk utenrikspolitisk institutts (NUPIs) avdeling for russiske og eurasiske studier.

Siden starten av prosjektet i 2008, har forskerne gjennomført to feltekskursjoner. De har gjennomført intervjuer i Apatity, Kirkenes, Loparskaya, Lovozero, Monchegorsk, Murmansk, og Olenegorsk. Eksistensen av det pan-samisk samfunnet har vært åpenbart, mener forskerne.

– Samarbeid mellom samer i alle de fire landene er et svært interessant fenomen i seg selv. Dette er en form for nasjonsbygging, som ikke inkluderer det å danne en egen nasjonalstat forklarer Mikkel Berg-Nordlie.

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.