Hopp til innhold

– Vi er tilbake i Stalin-tiden

Samepolitikerne Larisa Avdeeva (48) og Zinaida Makarova (70) mener at undertrykkingen av samene i Russland begynner å minne om tiden før andre verdenskrig.

Zinaida Makarova og Larisa Avdeeva

Samekvinnene Zinaida Makarova og Larisa Avdeeva snakker sammen på kjøkkenet til førstnevnte.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Zinaida Makarova

Zinaida Makarova.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det at samene nå plutselig har mistet retten til kvoter til innlandsfiske og fiske ute på havet, viser klart og tydelig at staten motarbeider oss. Før ble vi trodd da vi søkte om kvoter. Nå blir vi hele tiden mistenkeliggjort, hevder Zinaida Makarova.

Makarova, sammen med blant annet lederen for det midlertidige sametinget på Kolahalvøya, var blant de tre samekvinnene som lørdag ble anholdt av politiet i Lovozero i forbindelse med en protest 53 samer holdt mot frarøvingen av de samiske fiskerikvotene.

Denne kvoteordningen har gitt samene en rett til å fiske en viss mengde fisk både i innsjøene og i havet. Nå har i midlertid staten vedtatt å frata 743 samer denne retten, hevder de som demonstrerte.

– Trusler mot samiske valgkandidater

Larisa Avdeeva

Larisa Avdeeva.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Larisa Avdeeva har i flere år jobbet som leder for det etniske kultursenteret i Lovozero. For halvannet år siden ble hun imidlertid avsatt av den sittende orføreren, Dmitrij Pisarev, fordi han mente hun var udugelig.

Nå anklager Avdeeva ordføreren for ha ført en skremselspropaganda og brukt sin maktposisjon mot samene i forbindelse med kommunestyrevalget.

– Pisarev hadde sagt til to unge samiske kandidater, som da var ansatt i kommunen, at de måtte trekke sitt kandidatur til kommunestyret for å kunne beholde jobben sin. Begge to valgte å trekke seg. Ordføreren prøvde også skremme to samekvinner. Til slutt ble jeg den eneste samen som ble valgt inn i kommunestyret, sier Avdeeva.

Damitrij Pisarev

Ordføreren i Lovozero, Dmitrij Pisarev.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Flere samer NRK har snakket med i Lovozero bekrefter Avdeevas påstander, men ordfører Dmitrij Pisarev avfeier dette som fri fantasi.

– Dette har ikke noe rot i virkeligheten. Det er bare tullsnakk. Jeg bryr meg ikke om hva Larisa Avdeeva går rundt og sier. I bygda går det så mange rykter om meg, og jeg kan ikke gå rundt å kommentere alt som blir sagt om meg, påpeker Dmitrij Pisarev.

Russisk konspirasjonsteori

Da Sovjetunionens statsminister Josef Stalins (1878-1953) vanvidd og systemets mistenksomhet tok av, ble de få samene i nord i 1938 beskyldt for å ha startet en organisasjon med det mål å etablere en samisk republikk skilt fra Sovjetunionen, med forbindelser i Finland og Vesten. Utstøtte og opprørske russere ble antatt å stå i ledtog med samene.

Artikkel fra 1938 om samisk konspirasjon

Russiske medier antydet i 1938 at russeren Vassilij Alimov var leder for den samiske konspirasjonen mot Sovjetunionen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Samene ble på den tiden sett på som altfor dumme til å kunne lede seg selv. Derfor ble en russisk mann, direktør Vassilij Alimov ved Regionalmuseet i Murmansk, utpekt som lederen for hele konspirasjonen. Det ble brukt mot ham at han reiste meget og dyrket kontakten med «borgerlige» spesialister utenlands, for eksempel akademikerne Erkki Irkonen i Finland og Just Quigstad i Norge.

I 1938 ble 15 personer i den samiske «hovedstaden» Lovozero for sikkerhets skyld henrettet, mens 13 ble internert i leir. Blekkspruten i Kreml nådde til Nordishavet med sine fangarmer.

Paradokset er at Stalin selv rundt 1948 foreslo at det skulle opprettes en samisk sosialistisk republikk, men det forslaget ble fort begravet.

«Terroren mot sosialismen» ble senest i 1953 belønnet med at hjem ble brent og ulydige samer kastet i fengsel.

– Stalin-tiden holder på å vende tilbake til Russland. Dette gjør at det blir stadig vanskeligere å være same her, sier Larisa Avdeeva.

Nikolai Ivanovitch Jurijev

Oldefraren til Larisa Avdeeva, Nikolai Ivanovitch Jurijev var 58 år gammel da han ble henrettet i 1938.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.