Amnesty: 52 russiske aktivister er dømt til fengsel for å spre «falske krigsnyheter»

– Det er veldig skremmende. Myndighetene bruker forskjellige metoder til å få aktivister til å holde kjeft. Andre synspunkter enn det offisielle er forbudt i Russland. De som bryter dette kan bli straffet, sier Slupachik (34) til NRK.

Han og kona Neli (33) forlot hjemmet sitt i Lovozero for elleve måneder siden. De søkte da om politisk asyl i Norge.

Allerede en drøy måned etter Russlands invasjon av Ukraina 24. mars 2022 uttalte Slupachik seg offentlig at han er mot krigen.

– Mine uttalelser er nok til at jeg også kan dømmes til fengsel i Russland, vurderer Slupachik.

Urfolksaktivisten Andrei Danilov holder til i Melbu mottak i Nordland. Han kom fra Olenegorsk for 20 måneder siden. Han venter også på svar på sin søknad om opphold i Norge.

– Det som skjer i Russland er forferdelig. Hadde jeg eller Aleksandr Slupachik vært i Russland nå, så hadde vi blitt fengslet, mener Danilov.

Lange fengselsstraffer

Tall fra den russiske organisasjonen OVD-Info viser at 52 mennesker i Russland er dømt til 6–8 års fengsel for å ha spre «falske nyheter» om krigen.

16 av disse er dømt in absentia. Det vil si at de ikke var til stede under rettssaken. Mange fordi de har forlatt landet.

18 mennesker sitter i varetekt og venter på rettssak.

OVD-info er en uavhengig forsvarer av menneskerettigheter i Russland. De har et samarbeid med blant annet Amnesty International.

– De fleste av de som er dømt er fra Moskva- og St. Petersburg området. Det er folk som er tiltalt og dømt i alle regioner, opplyser Ane Bonde Tusvik i Amnesty Norge.

En av de som er dømt for «falske nyheter» om krigen er aktivisten Aleksandra Garmazhapova i den sibirske republikken Burjatia. Fredag i forrige uke ble hun in absentia dømt til sju års fengsel.

Hun var anklaget for å spre «bevisst falsk informasjon» om de russiske væpnede styrker.

Torsdag ble kunstneren Aleksandra Skotsjilenko dømt til sju års fengsel.

Hun ble dømt fordi hun i mars i fjor byttet ut prislapper i flere supermarkeder med slagord som rettet kritikk mot krigføringen i Ukraina.

– Bekymret for situasjonen i Russland

Direktør for beskyttelse i Utlendingsdirektoratet (UDI), Wenche Fone, er også bekymret for situasjonen i Russland.

– Vi i UDI følger situasjonen i Russland veldig nøye. Vi vet at situasjonen for menneskerettigheter og ytringsfrihet dessverre er forverret etter at Russland invaderte Ukraina, sier Fone.

Siden krigen mot Ukraina startet har rundt 900 russiske statsborgere søkt asyl i Norge. Disse har svært ulike grunner til å søke om opphold i Norge.

Både Slupachik og Danilov syns at det tar altfor lang tid å få behandlet deres søknader om opphold i Norge.

– Situasjonen i Russland er veldig uavklart. Vi har også en del forhold som vi ikke har full innsikt i. Derfor har en del av disse sakene blitt liggende. Akkurat nå er det veldig mange som søker om beskyttelse i Norge, forklarer Fone.

Den russiske ambassaden svarer i en e-post til NRK at de ikke har mulighet til å kommentere saken på nåværende tidspunkt.