– Fiskerettigheter skaper konflikt

Komiene på Kolahalvøya er misunnelige på samene fordi de har fordeler av sin status som urfolk. En slik status vil komiene også ha, viser en ny studie.

Anna Ivanovna Terentieva

Anna Ivanovna Terentieva er en av komiene som er blitt intervjuet i studiet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK
Anna Ivanovna Terentieva

Anna Ivanovna Terentieva.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Samene har egne fiskerikvoter og de får lov å fiske, mens komiene ikke har noe. Nå er det også snakk om å etablere et eget etnisk parlament for samene. Samtidig får samene mye hjelp fra sitt eget folk i de nordiske landene, mens ingen bryr seg om oss, sier Anna Ivanovna Terentieva.

Den aldrende komi-kvinnen bor i et trehus i Lovozero sentrum og hun har både både kuer, sauer, høns og en liten hage. Terentieva er i tillegg en av de som er blitt intervjuet i en ny studie.

– En økende konflikt

Andrean Vlakhov er student ved St. Petersburg State University, der han studerer lingvistikk. Han er «Bachelor of Arts and Social Lingvistics». I sitt mastergradsstudium har han valgt å fordype seg i den språklige situasjonen til komiene på Kolahalvøya.

Hittil har Vlakhov intervjuet 25 komier i forskjellige aldre. 40 intervjuer gjenstår før hele det planlagte materialet er samlet inn. Han mener at intervjuene han til nå har gjort viser klar trend, som gjør at det er forsvarlig å uttale seg om studiet. Selve studiet skal være ferdig om et år.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Andrean Vlakhov

Lingvist Andrean Vlakhov driver med en forskningstudie om komiene i Lovozero.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det ser ut til å være en økende konflikt mellom komier og samer, blant annet fordi mange samer mener at komiene invaderte deres land da de kom til Kolahalvøya. Komiene på sin side mener at samene har altfor mange særfordeler og at de også gjerne vil dele på disse godene, forklarer Vlakhov.

Konflikten går på at samene har status som urfolk, mens komiene ikke har det.

– Komiene mener at siden de har bodd her i mer 100 år også burde få de samme særrettighetene. Samene har som urfolk fått en særrett til blant annet fiskerikvoter, og dette har komiene ikke rett til, sier Vlakhov.

Samene regnes som urfolk

På Kolahalvøya bor det rundt 1800 samer og de regnes som urfolket i regionen. På Kolahalvøya finnes også to andre ikke-russiske folkegrupper - komi og nenets.

Komi-folket kom til Kolahalvøya på 1890-tallet, og de hadde reingjetere av nenets-folket med seg. De vandret vestover fordi det på den tiden var knabre kår for dem i sitt eget område.

I dag finnes det cirka 1500 komier i Russlands nordvestligste region.

Særrettigheter og særfordeler for samene som urfolk er, som i de nordiske landene, gjenstand for debatt.

Mange har tatt til orde for at det er galt å gi særfordeler på etnisk grunnlag. Andre igjen, slik som komiene på Kolahalvøya, vil gjerne være med på å dele godene med samene.

Hittil har ikke konflikten ført til vold, men ulikebehandlingen av de to små folkegruppene er et stort irritasjonsmoment for komi-befolkningen på Kolahalvøya.

– Jeg vil si at mange komier misunner samene for deres særrettigheter. Komiene mener også samene er blitt veldig late med å forvalte rettighetene sine, sier Andrean Vlakhov.

Anna Ivanovna Terentieva og forsker Andrean Vlakhov

Anna Ivanovna Terentieva og Andrean Vlakhov i samtale ved potetåkeren.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK