Hopp til innhold

– Fiskerettigheter skaper konflikt

Komiene på Kolahalvøya er misunnelige på samene fordi de har fordeler av sin status som urfolk. En slik status vil komiene også ha, viser en ny studie.

Anna Ivanovna Terentieva

Anna Ivanovna Terentieva er en av komiene som er blitt intervjuet i studiet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Anna Ivanovna Terentieva

Anna Ivanovna Terentieva.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Samene har egne fiskerikvoter og de får lov å fiske, mens komiene ikke har noe. Nå er det også snakk om å etablere et eget etnisk parlament for samene. Samtidig får samene mye hjelp fra sitt eget folk i de nordiske landene, mens ingen bryr seg om oss, sier Anna Ivanovna Terentieva.

Den aldrende komi-kvinnen bor i et trehus i Lovozero sentrum og hun har både både kuer, sauer, høns og en liten hage. Terentieva er i tillegg en av de som er blitt intervjuet i en ny studie.

– En økende konflikt

Andrean Vlakhov er student ved St. Petersburg State University, der han studerer lingvistikk. Han er «Bachelor of Arts and Social Lingvistics». I sitt mastergradsstudium har han valgt å fordype seg i den språklige situasjonen til komiene på Kolahalvøya.

Hittil har Vlakhov intervjuet 25 komier i forskjellige aldre. 40 intervjuer gjenstår før hele det planlagte materialet er samlet inn. Han mener at intervjuene han til nå har gjort viser klar trend, som gjør at det er forsvarlig å uttale seg om studiet. Selve studiet skal være ferdig om et år.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Andrean Vlakhov

Lingvist Andrean Vlakhov driver med en forskningstudie om komiene i Lovozero.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det ser ut til å være en økende konflikt mellom komier og samer, blant annet fordi mange samer mener at komiene invaderte deres land da de kom til Kolahalvøya. Komiene på sin side mener at samene har altfor mange særfordeler og at de også gjerne vil dele på disse godene, forklarer Vlakhov.

Konflikten går på at samene har status som urfolk, mens komiene ikke har det.

– Komiene mener at siden de har bodd her i mer 100 år også burde få de samme særrettighetene. Samene har som urfolk fått en særrett til blant annet fiskerikvoter, og dette har komiene ikke rett til, sier Vlakhov.

Samene regnes som urfolk

På Kolahalvøya bor det rundt 1800 samer og de regnes som urfolket i regionen. På Kolahalvøya finnes også to andre ikke-russiske folkegrupper - komi og nenets.

Komi-folket kom til Kolahalvøya på 1890-tallet, og de hadde reingjetere av nenets-folket med seg. De vandret vestover fordi det på den tiden var knabre kår for dem i sitt eget område.

I dag finnes det cirka 1500 komier i Russlands nordvestligste region.

Særrettigheter og særfordeler for samene som urfolk er, som i de nordiske landene, gjenstand for debatt.

Mange har tatt til orde for at det er galt å gi særfordeler på etnisk grunnlag. Andre igjen, slik som komiene på Kolahalvøya, vil gjerne være med på å dele godene med samene.

Hittil har ikke konflikten ført til vold, men ulikebehandlingen av de to små folkegruppene er et stort irritasjonsmoment for komi-befolkningen på Kolahalvøya.

– Jeg vil si at mange komier misunner samene for deres særrettigheter. Komiene mener også samene er blitt veldig late med å forvalte rettighetene sine, sier Andrean Vlakhov.

Anna Ivanovna Terentieva og forsker Andrean Vlakhov

Anna Ivanovna Terentieva og Andrean Vlakhov i samtale ved potetåkeren.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK