– Fiskerettigheter skaper konflikt

Komiene på Kolahalvøya er misunnelige på samene fordi de har fordeler av sin status som urfolk. En slik status vil komiene også ha, viser en ny studie.

Anna Ivanovna Terentieva

Anna Ivanovna Terentieva er en av komiene som er blitt intervjuet i studiet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Anna Ivanovna Terentieva

Anna Ivanovna Terentieva.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Samene har egne fiskerikvoter og de får lov å fiske, mens komiene ikke har noe. Nå er det også snakk om å etablere et eget etnisk parlament for samene. Samtidig får samene mye hjelp fra sitt eget folk i de nordiske landene, mens ingen bryr seg om oss, sier Anna Ivanovna Terentieva.

Den aldrende komi-kvinnen bor i et trehus i Lovozero sentrum og hun har både både kuer, sauer, høns og en liten hage. Terentieva er i tillegg en av de som er blitt intervjuet i en ny studie.

– En økende konflikt

Andrean Vlakhov er student ved St. Petersburg State University, der han studerer lingvistikk. Han er «Bachelor of Arts and Social Lingvistics». I sitt mastergradsstudium har han valgt å fordype seg i den språklige situasjonen til komiene på Kolahalvøya.

Hittil har Vlakhov intervjuet 25 komier i forskjellige aldre. 40 intervjuer gjenstår før hele det planlagte materialet er samlet inn. Han mener at intervjuene han til nå har gjort viser klar trend, som gjør at det er forsvarlig å uttale seg om studiet. Selve studiet skal være ferdig om et år.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Andrean Vlakhov

Lingvist Andrean Vlakhov driver med en forskningstudie om komiene i Lovozero.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det ser ut til å være en økende konflikt mellom komier og samer, blant annet fordi mange samer mener at komiene invaderte deres land da de kom til Kolahalvøya. Komiene på sin side mener at samene har altfor mange særfordeler og at de også gjerne vil dele på disse godene, forklarer Vlakhov.

Konflikten går på at samene har status som urfolk, mens komiene ikke har det.

– Komiene mener at siden de har bodd her i mer 100 år også burde få de samme særrettighetene. Samene har som urfolk fått en særrett til blant annet fiskerikvoter, og dette har komiene ikke rett til, sier Vlakhov.

Samene regnes som urfolk

På Kolahalvøya bor det rundt 1800 samer og de regnes som urfolket i regionen. På Kolahalvøya finnes også to andre ikke-russiske folkegrupper - komi og nenets.

Komi-folket kom til Kolahalvøya på 1890-tallet, og de hadde reingjetere av nenets-folket med seg. De vandret vestover fordi det på den tiden var knabre kår for dem i sitt eget område.

I dag finnes det cirka 1500 komier i Russlands nordvestligste region.

Særrettigheter og særfordeler for samene som urfolk er, som i de nordiske landene, gjenstand for debatt.

Mange har tatt til orde for at det er galt å gi særfordeler på etnisk grunnlag. Andre igjen, slik som komiene på Kolahalvøya, vil gjerne være med på å dele godene med samene.

Hittil har ikke konflikten ført til vold, men ulikebehandlingen av de to små folkegruppene er et stort irritasjonsmoment for komi-befolkningen på Kolahalvøya.

– Jeg vil si at mange komier misunner samene for deres særrettigheter. Komiene mener også samene er blitt veldig late med å forvalte rettighetene sine, sier Andrean Vlakhov.

Anna Ivanovna Terentieva og forsker Andrean Vlakhov

Anna Ivanovna Terentieva og Andrean Vlakhov i samtale ved potetåkeren.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Nødvendig tillatelse for elektriske ferger

    Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt tillatelse til at Kystnett AS bygger ei 66 kilovolts kraftledning fra Ulvsvåg til Bognes i Hamarøy kommune. De har også gitt konsesjon til en ny transformatorstasjon på Bognes. Tillatelsen gjør at Statens vegvesen kan elektrifisere fergene fra Bognes. Les mer i pressemeldingen fra NVE.

    Kaos ved fergeleia Bognes.
    Foto: Helge Westermann
  • Valgt ut tomter til omsorgsboliger

    Styringsgruppen for prosjektet helsehus i Hamarøy har kommet med sine anbefalinger om hvor omsorgsboliger i Hamarøy kommune bør bygges. Det er tidligere vedtatt at det skal bygges ti tomter på Drag og ti tomter på Oppeid. På Oppeid er anbefalingen å rive miniboligene ved sykehjemmet, legekontoret og legevakt. På Drag er anbefalingen å bygge i tilknytning til Dragstunet, på en av de to tomtene ved nedlagte Margits Minne i Drag sentrum, skriver Avisa Nordland. Disse tomtene har også nærhet til legekontor.

    "Margits Minne" i sentrum av Drag.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Fersk skuespiller har hovedrollen

    Under andre verdenskrig ble store deler av rommene på Quality Hotel Grand Royal i Narvik okkupert av tyskerne. Hotellet har nå laget filmer om det som skjedde på hotellet under krigen. Resepsjonist ved hotellet Ina Emilie Framvik (33) spiller hovedrollen, som bestyrer Petra Gledich. – Det har vært veldig interessant å lære om historien, sier Framvik. Hun har aldri stått på en scene eller pratet i en mikrofon før hun ble skuespiller for første gang gjennom dette filmprosjektet, skriver avisen Fremover.

    Quality Hotel Grand Royal i Narvik.
    Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK