Hopp til innhold

– Kommunens ansatte må også vite om erklæringen

Det har gått ti måneder siden Oslo kommune og Sametinget signerte en samarbeidserklæring. Sametingsråd oppfordrer kommunen til å sørge for at alle ansatte i Oslo kommune kjenner til den.

Oslo byrådsleder og Aili Keskitalo

Byrådsleder Raymond Johansen og Sametingspresident Aili Keskitalo undertegnet samarbeidserklæring på samenes nasjonaldag 6.februar i år.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Det er viktig at hele byrådet og hele det administrative apparatet til Oslo kommune kjenner til samarbeidserklæringen, og forstår hvordan den forplikter kommunen til å gi et godt tilbud til den samiske befolkningen i Oslo, sier Ann-Mari Thomassen.

Erklæringen ble undertegnet i Oslo Rådhus under feringen av samenes nasjonaldag i år, og skal sikre bysamene en bedre mulighet til å ta vare på eget språk og kultur.

Forventer budsjettøkning

Ann-Mari Thomassen

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen mener at kommunens ledelse må være bevisst på at erklæringen må innprentes som nødvendig kunnskap, slik at alle ledd i kommunen vet om den.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Sametinget har hatt møter med to byråder etter at erklæringen ble undertegnet. De er byråd for kultur, idrett og frivillighet og byråd for eldre, helse og sosiale tjenester.

– Vi har fått i gang en bra dialog, spesielt i forhold til å tilrettelegge et tilbud for samiske eldre, med oppstart av helsetreff på Samisk Hus, sier Thomassen.

Med solide valgløfter fra Oslo Ap om å sikre daglig drift av Samisk hus i Oslo, hadde både Sametinget og det samiske miljøet i Oslo store forventninger til byrådets budsjett denne høsten. Det var imidlertid et stort gap mellom søknaden fra Samisk Hus og bevilgningen fra Oslo kommune.

– Det var skuffende, men vi forventer at bevilgningen økes på neste budsjett, og at støtte til drift av Samisk Hus blir en fast budsjettpost i framtidige budsjetter, sier Thomassen.

– Bevisstgjøring og synliggjøring

Selv om samarbeidserklæringen ble undertegnet med stor festivitas på Rådhuset i februar, er det langt i fra alle av de ansatte i kommunen som kjenner til den.

– Oslo kommune må synligjøre og konkretisere denne samarbeidserklæringen i kommunale planer, og det bør legges til rette for medvirkning fra samiske lag og foreninger i planprosessene for å synligjøre samenes behov i kommunen, sier Thomassen.

Sametinget har blant annet etterlyst synliggjøring av samarbeidserklæringen i forbindelse med kommunal planstrategi og planprogram for Oslo kommune.

– Tar problemstillinger løpende

Finansbyråd Robert Steen mener det er svært viktig for Oslo kommune å sikre at samer i Oslo får muligheter til å ivareta sin kultur og sitt språk på best mulig måte.

robert steen

Byråd for finans, Robert Steen, har tro på at samiske interesser i Oslo vil bli godt belyst på årlige møter mellom kommunen og Sametinget.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

– Denne erklæringen er inngått nettopp fordi samene står i en særstilling som en nasjonal minoritet i Norge, understreker Steen.

Han er ikke uten videre enig med Sametinget i at omtale av samarbeidserklæringen hører med i kommunal planstrategi.

Finansbyråden minner om at erklæringen innebærer faste møter mellom kommunen og Sametinget.

– Dette gjør at vi løpende kan ta opp aktuelle problemstillinger. Rollen til en planstrategi er å løfte behovet for kommunale planer i inneværende bystyreperiode. Byrådet vil bygge sitt arbeid med samespørsmål på den allerede svært omfattende samarbeidserklæringen med Sametinget, uttaler Steen.

Tromsø var den første av byene i Norge til å signere en samarbeidserklæring med Sametinget. Flere andre bykommuner i Norge vurderer å gjøre det samme.

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen og ordfører i Oslo, Marianne Borgen.

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen og Oslo-ordfører Marianne Borgen smilte om kapp etter at erklæringen var signert.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat