Hopp til innhold

I kø for mer vindkraft i Finnmark – nesten ingen får plass

Strømnettet i Finnmark er altfor lite til at alle som vil bygge kraftverk, kan få lov. NVE har fått melding om 21 nye vindkraftprosjekter.

Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune

MYE PÅ TEGNEBLOKKA: Hvis alle planer om kraftverk skulle bli realisert, ville Finnmark få 44 ganger så mye installert effekt som i dag. Det er selvsagt ikke realistisk. Bildet er fra Kjøllefjord.

Foto: Allan Klo / NRK

Langt fra alle kan få en ordentlig konsesjonsbehandling. Innen juni skal NVE gjøre den første grovsorteringen og finne ut hvilke prosjekter de skal gå videre med.

NVE ønsker seg prosjekter som er akseptert av lokalbefolkningen og minst mulig i konflikt med reindrifta.

– Det blir ingen konsesjonsbehandling uten støtte fra kommunene, sier avdelingsdirektør Inga Katrine Johansen Nordberg.

De vil også kreve dokumentasjon på medvirkning fra reindrifta.

– Det er ment som et signal til tiltakshaverne om at reindrifta skal inkluderes fra start, sier Nordberg.

NVE krever ikke samtykke eller ferdige avtaler, men en «nøktern beskrivelse av hvordan vindkraftaktøren vil avhjelpe reindrifta».

– Målet vårt er å identifisere de prosjektene som har færrest negative effekter for samfunnet og finne frem til de beste, sier Nordberg.

Kart over innmeldte kraftprosjekter i Finnmark april 2024

Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner, derfor er summen høyere enn 26.

Grafikk: NVE

Følger opp kraftløftet

NVE la torsdag frem lista over de innmeldte prosjektene. Det er et ledd i å følge opp kraft- og industriløftet for Finnmark, som regjeringen lanserte i august i fjor.

NVE ba alle utbyggere om å melde seg innen 22. april. Da fikk de 21 nye meldinger om vindkraft, pluss en om utvidelse av vannkraft i Alta. Fra før er 4 vindkraftsaker til behandling. (Se komplett liste i faktaboks.)

De 26 tiltakene har til sammen en installert effekt på 10.800 megawatt.

– Til sammenligning, og for å sette det litt i perspektiv, så er det per i dag 244 megawatt installert effekt i Finnmark, sier Ingrid Anette Sandvand-Dahlene, som er koordinator i NVE.

I dag er den store flaskehalsen kraftnettet.

– Det er begrensninger både i Finnmark og inn til Finnmark. I dag er det ikke plass til å knytte til ny produksjon øst for Skaidi, mens det er noe plass vest for Skaidi, sier seksjonssjef Ingrid Myrtveit.

Derfor blir de nye prosjektene sett i sammenheng med planlagte linjer. Den viktigste er Statnetts søknad om en 420 kilovolts linje fra Lebesby østover til Seidafjellet i Tana.

Det er også søkt om mindre linjer på 132 kilovolt i Berlevåg, og fra Adamsfjord til Kjøllefjord og Mehamn.

Tamrein i silhuett

Reindriftas interesser må tas med fra første dag i planleggingen av nye vindkraftverk, sier NVE.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Men selv med de planlagte forsterkningene vil det fortsatt være store begrensninger på hva som kan bygges.

– I størrelsesorden vil det være snakk om mellom 500 og 760 megawatt, avhengig av de ulike trinnene av nettiltak slik de per nå er plassert av Statnett i deres områdeplan, sier Myrtveit.

Frykter for samiske interesser

Både lokalpolitikere, næringslivsfolk og organisasjoner fulgte nettmøtet til NVE torsdag.

Flere stile kritiske spørsmål til håndteringen av samiske interesser.

Blant annet er det påpekt at rettighetene til grunnen ikke er avklart. Finnmarkskommisjonen er ikke ferdig med den jobben før i 2033.

– Hvorfor venter dere ikke til de er ferdige med sitt arbeid før dere setter i gang med dette, spurte en tilhører.

Bakgrunnen er kraft- og industriløftet i Finnmark, som regjeringen har vedtatt. På bakgrunnen av det er NVE bedt om å prioritere prosjekter i dette området, sa Inga Katrine Johansen Nordberg.

Reineier Magne Ballovara mente at enkelte reinbeitedistriktet ville få enorme søknadsmengder å hanskes med.

Får de støtte til å klare disse mengdene fra NVE, spurte han.

– Vi har ikke penger å støtte med, men vi vet at det er lagt inn støtte til reindriften gjennom reindriftsoppgjøret, for eksempel, sa Nordberg.

Hun sa at de først og fremst ville begrense mengden som ble behandlet og gikk til høring. Dessuten ville legge til rette for at alle skulle få nok tid til å svare.

Frode Utsi under vardebrenning mot vindkraft

Frode Utsi sier nei til nye utvidelser av vindkraftverket på Raggovidda. Her fra en vardebrenning som ble arrangert mot den forrige utvidelsen.

Foto: PRIVAT

Sier nei til et nytt trinn

Minst ett av de innmeldte vindkraftprosjektene kommer til å møte motstand. Byggetrinn 4 av Varanger Kraft Hydrogens anlegg på Rákkočearru / Raggovidda er ikke til å leve med, sier reineier Frode Utsi.

– Det blir aldri aktuelt med byggetrinn 4. Det er det ikke plass til. Da må vi legge ned, hevder Utsi.

– Det er ikke snakk om penger. De har tilbudt oss haugevis med penger. Men vi skal fortsatt drive næring. Vi må ha mat til dyrene og trekkveier.

Avdelingsdirektør i energi- og konsesjonsavdelinga Inga Nordberg

Avdelingsdirektør Inga Katrine Johansen Nordberg i NVE vil velge ut de minst konfliktfylte vindkraftplanene.

Foto: NVE

Konsesjon kanskje om tre år

NVE understreker at de ikke har tatt noen som helst vurdering av de nye prosjektene ennå. Det vil de gjøre innen juni.

NVE kommer til å prioritere kraftprosjekter som er i tråd med regionale planer. Utbyggingen må heller ikke krasje med Forsvarets interesser.

En foreløpig tidsplan er utredning til vinteren, konsekvensutredning og søknader neste år, høring i 2026, og konsesjonsvedtak 2027. I beste fall.

Krafttaket i Finnmark kan føre til at prosjekter ellers i landet havner litt bak i køen, vedgår NVE.