Hopp til innhold

Nå skal Sametinget og Oslo kommune samarbeide bedre

Sametinget skrev i formiddag under samarbeidserklæringen med Oslo kommune. – Dette er en historisk dag, sa bysrådsleder Raymond Johansen.

Raymond Johansen Aili Keskitalo

Byrådsleder Raymond Johansen og Aili Keskitalo skrev under samarbeidserklæringen i formiddag i Oslo rådhus.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Og det har han helt rett i. Aldri før har Norges hovedstad hatt et så tett og nært samarbeid med representanter for den samiske befolkningen som nå. Erklæringen fører til at det blant annet blir et samisk språkkrav i den samiske barnehagen i Oslo, og avtalen skal generelt sørge for at kommunen tar bedre ansvar ovenfor bysamene i hovedstaden.

– Vi er opptatt av å ha god dialog og et godt samarbeid med de samiske miljøene, og jeg vet at Oslo kommune har en betydelig og voksende samisk befolkning, fortsatte byrådsleder Raymond Johansen i sin tale under den årlige frokosten på Oslo rådhus.

Heiste flagget i 2003

Han fikk støtte av sametingspresident Aili Keskitalo, som dro frem Oslo kommune som et godt eksempel da de for første gang i 2003 heiste det samiske flagget til topps på rådhuset.

– Siden fulgte det samiske flagget på Stortinget og regjeringsbyggene, sier hun.

Johansen uttrykte takknemlighet for at han og Keskitalo hadde fått mulighet til å skrive under avtalen på selveste 6. februar.

– Dette er en stor og viktig dag for Oslo kommune, for Sametinget og for den samiske befolkningen i Oslo, men også for alle de som bor i Oslo.

Byrådslederen takket sametingspresidenten for det gode samarbeidet hittil, og benyttet også anledningen til å opplyse om at Oslo kommune og Sametinget to ganger i året fremover skal møtes i anledning samarbeidavtalen.

– Det er viktig for kommunen å få oppleve samisk kultur og tradisjoner.

Kort tid etterpå signerte Raymond Johansen og Aili Keskitalo den mye omtalte samarbeidsavtalen, som skal bedre bysamene i Oslo sin mulighet til å ta vare på eget språk og kultur.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby