Hopp til innhold

Nå skal Sametinget og Oslo kommune samarbeide bedre

Sametinget skrev i formiddag under samarbeidserklæringen med Oslo kommune. – Dette er en historisk dag, sa bysrådsleder Raymond Johansen.

Raymond Johansen Aili Keskitalo

Byrådsleder Raymond Johansen og Aili Keskitalo skrev under samarbeidserklæringen i formiddag i Oslo rådhus.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Og det har han helt rett i. Aldri før har Norges hovedstad hatt et så tett og nært samarbeid med representanter for den samiske befolkningen som nå. Erklæringen fører til at det blant annet blir et samisk språkkrav i den samiske barnehagen i Oslo, og avtalen skal generelt sørge for at kommunen tar bedre ansvar ovenfor bysamene i hovedstaden.

– Vi er opptatt av å ha god dialog og et godt samarbeid med de samiske miljøene, og jeg vet at Oslo kommune har en betydelig og voksende samisk befolkning, fortsatte byrådsleder Raymond Johansen i sin tale under den årlige frokosten på Oslo rådhus.

Heiste flagget i 2003

Han fikk støtte av sametingspresident Aili Keskitalo, som dro frem Oslo kommune som et godt eksempel da de for første gang i 2003 heiste det samiske flagget til topps på rådhuset.

– Siden fulgte det samiske flagget på Stortinget og regjeringsbyggene, sier hun.

Johansen uttrykte takknemlighet for at han og Keskitalo hadde fått mulighet til å skrive under avtalen på selveste 6. februar.

– Dette er en stor og viktig dag for Oslo kommune, for Sametinget og for den samiske befolkningen i Oslo, men også for alle de som bor i Oslo.

Byrådslederen takket sametingspresidenten for det gode samarbeidet hittil, og benyttet også anledningen til å opplyse om at Oslo kommune og Sametinget to ganger i året fremover skal møtes i anledning samarbeidavtalen.

– Det er viktig for kommunen å få oppleve samisk kultur og tradisjoner.

Kort tid etterpå signerte Raymond Johansen og Aili Keskitalo den mye omtalte samarbeidsavtalen, som skal bedre bysamene i Oslo sin mulighet til å ta vare på eget språk og kultur.

Korte nyheter

  • – Ollu dieđut maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit

    Jurista ja sámi allaskuvlla rektor Laila Susanne Vars humai otná Buorre eahketbeaivi, Sápmi sáddagis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra mii odne ovdanbukto Nationálateáhteris Oslos.

    – Dat lea hirbmat ollu diehtu sin barggus, ollu diehtu maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit, muhto maid sápmelaččat goit várra ieža dihtet hui bures. Dego internáhtta eallin, visot dat dáruiduhttima váikkuhusat sámi servvodagaide, lohka Vars.

    Son lea ruoŧabeale duohtavuođakommišuvnna láhttu, gos sii dál leat bargame sullasaš dutkamiid go Norggas leat dahkan. Vaikko ođđa raporttas leat ollu dieđut, de Vars lohka:

    – Dat mii munnje orui čielggas lea dat diehtu kommišuvnnas ahte dál lea dárbu álgit geahččat manne dat ii leat ávki dain mearrádusain maid stuorradiggi dahká main lea ulbmilin nannet, ovdamearkka dihte sápmelaččaid gielladili – ahte manne dat eai čuovvuluvvo.

    – Sámi vuoigatvuođaid hárrái dat lea okta diŋga maid Norga lohpida riikkaidgaskasaččat, muhto nubbi maid dáppe ruovttus čađahit, dat leat stuorra váilevašvuođat, lohka Vars.

    Laila Susanne Vars
    Foto: Dragan Cubrilo / NRK
  • Fylkesrådsleder: – Viktig å høre historiene

    Elin Dahlseng Eide, fylkesrådsleder i Nordland tar rapporten som om fornorsking på alvor. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

    – Vi har en rekke minoriteter som har bodd lenge i Nordland, og som har vært utsatt for fornorsking. Den smerten du blir påført når du ikke får snakke ditt eget språk og ikke får leve ut den kulturen du er født inn i, kan nok de færreste sette seg inn i, sier Eide.

    Hun mener at rapporten vil gi bedre forståelse for minoritetenes utfordringer og fremme god dialog og sameksistens i fremtiden:

    – Det samiske språket og den samiske kulturen er en berikelse for samfunnet, en viktig del av den nordnorske historien og en ressurs for både lokal- og storsamfunn. Vi må ta vare på alle minoritetskulturene på en bedre måte enn vi har gjort til nå, påpeker Eide.

    Fylkesrådslederen oppfordrer til å ta rapporten på alvor og bruke den konstruktivt:

    – Gjennom denne rapporten har vi en unik sjanse til å forstå både saker og følelser langt bedre. Det må vi benytte oss av. Vi skal snakke sammen, møte hverandre og videreutvikle dialogene.

    Elin Dahlseng Eide
    Foto: Mathias Mikalsen
  • Nuorra artista čuovvu raportta lohkama: – Ilgat, muhto ii leat hirpmástuhtti

    Nuorra artista, Vegard Bjørsmo, čuovvu lohkama Nationaltheatretis.

    Sutnje lei ilgat gullat ahte dáruiduhttin ain dáhpáhuvvá, muhto ii loga iežas hirpmahuvvan.

    – Munnje ii leat hirpmástuhtti, muhto dieđusge unohas go čuožžu nu čielgasit raporttas. Seammás lea buorre go ovdanbuktet doaibmabijuid dákkár raporttas, ja mun sávan ahte dat sáhttá leat veahkkin ja ahte guldalat daid ráđit maid buktet ovdan.

    Jearahallan Vegard Bjørsmo olggobealde Nationaltheatera
    Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK