Hopp til innhold

Feiret samene i Oslos storstue

Stor stas for store og små når ordfører Marianne Borgen inviterte til feiring av samenes nasjonaldag i selveste rådhushallen.

Samenes nasjonaldag i Oslo 2016 i Rådhushallen.

Høytidelig stemning når feiring av samenes nasjonaldag arrangeres i hovedstadens Rådhushall.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Det er ekstra gledelig å invitere til fest når vi har fått plass til så mange flere, ga ordfører Marianne Borgen (Sv) uttrykk for i sin velkomsttale til gjestene som hadde funnet veien til Oslo rådhus.

Arrangementet har blitt så populært at festen er blitt flyttet ned en etasje til den store Rådhushallen, som blant annet også brukes i forbindelse med utdelingen av nobelprisen.

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen og ordfører i Oslo, Marianne Borgen.

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen og ordfører i Oslo, Marianne Borgen, hadde ekstra god grunn til å feire. Det er begge stolte av at norges hovedstad nå har en samarbeidsavtale med samenes folkevalgte organ.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– En stor ære

Det er første gang Borgen er vert for arrangementet. Hun la også vekt på at denne tradisjonen var kommet for å bli og at det var veldig spesielt for henne å ha omlag 400 festkledde samer som gjester.

– Jeg er stolt over å være vertskap for bysamene og det er en stor ære å få invitere til denne feiringen, sier Borgen.

Blant gjestene var det også samer fra andre steder på Øslandet og også andre deler av landet. Det har også blitt en tradisjon å invitere flere ambassadører som selv har urflolk innenfor sine landegrenser.

En bukett med blide jenter som feirer samisk nasjonaldag i Oslo.

Festkledde og stolte barn og unge er en opplevelse i seg selv på samenes nasjonaldag på Oslo rådhus.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Historisk dag

Årets feiring på Oslo rådhus var ikke bare spesiell på den måten at det var plass til mer enn dobbelt så mange gjester.

Under samme arrangement signerte nemlig Oslo kommune og Sametinget en samarbeidsavtale for å styrke tilbudet til samene i Oslo.

Både ordføreren, byrådsleder Raymond Johansen og sametingspresident Ali Keskitalo omtalet begivenheten som historisk og en milepæl for bysamene.

Simon Marainen

Simon Issát Marainen, fra Nedre-Soppero i Sverige hadde takket ja til å opptre i Oslo på samanes nasjonaldag 2016.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Fortsett å joike

Marja Helene Mortensson Fjellheim og Simon Marainen var blant de som sto for de kunstneriske innslagene på Oslo rådhus.

Marainen oppfordret unge til å joike og fortsette å kjempe for saker som de tror på.

Samenes nasjonaldag i Oslo 2016.

Ivrige tilskuere tar selvfølgelig plass rett foran scenekanten.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Sametingspresident Aili Keskitalo hadde fått æren av å holde tale for dagen. Gjestene fikk også oppleve en smakebit av barneteaterstykket Ronja røverdatter fremført av Sámi Mánáid Teahter. Teateret er en del av kulturskoletilbudet i Deatnu/Tana.

Feiring av samenes nasjonaldag i Oslo.
Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK