Forskjellen mellom «de to store»

Det kan være vanskelig å se den politiske forskjellen mellom same-Ap og NSR, men velgerne deres ser ulikt på samisk selvbestemmelse. Sjekk hva Ap-, NSR-, Árja- og Frp-velgeren er opptatt av.

Vibeke Larsen (t.v.) og Aili Keskitalo

PRESIDENTKANDIDATENE: Vibeke Larsen (t.v.) og Aili Keskitalo, henholdsvis fra Ap og NSR.

Foto: NRK

Jo Saglie

Forsker Jo Saglie.

Foto: Kyrre Lien/Institutt for samfunnsforskning

– Den faktiske politiske avstanden mellom samisk Ap og NSR ser ut til å ha minsket, også når det gjelder samisk selvbestemmelse, skriver forskerne Johannes Bergh og Jo Saglie i boka «Sametingsvalg».

Skillelinjene

Likevel er det nettopp selvbestemmelse som skiller Aps og NSRs velgere tydeligst fra hverandre, og at det er her man finner en skillelinje i samepolitikken.

Dette er forskernes konklusjon etter analysen av velgerundersøkelsen som ble gjennomført etter 2009-valget (se faktaramme). Undersøkelsen er den første av sitt slag.

Nedenfor har NRK listet opp hva som kjennetegner velgerne til de to store på Sametinget - Arbeiderpartiet og Norske Samers Riksforbund (NSR). I tillegg er velgerne til valgvinnerne - Árja og Fremskrittspartiet - tatt med.

– Ap får et strategisk dilemma

Forskerne mener Ap får et strategisk dilemma når det blir snakk om selvbestemmelse. Same-Ap taler sterkt for dette, mens Aps ikke-samiske politikere i Nord-Norge er skeptiske til dette.

– Disse er neppe upåvirket av en utbredt skepsis til samiske rettigheter i mange miljøer, mener Bergh og Saglie.

«Når Arbeiderpartiets sametingskandidater taler for samisk selvbestemmelse mens partiets stortingskandidater er langt mer skeptiske, er det ikke vanskelig for NSR å utnytte situasjonen.», skriver forskerne.

De viser også til at Aps samepolitiske arbeid er forankret i Aps norske hovedorganisasjon.

– Der står ikke tanken om samisk selvbestemmelse like høyt i kurs. Dette kan få Arbeiderpartiets selvbestemmelsespolitikk til å fremstå som uklar i velgernes øyne, mener Johannes bergh og Jo Saglie.

Uavklart

Noe av årsaken til at selvbestemmelse ofte blir et tema i den offentlige debatten, er at dette er et uavklart tema.

– Graden av samisk selvbestemmelse kan dermed være en potensiell politiske skillelinje, både i det samiske politiske systemet og i norsk politikk innenfor Sápmi, skriver forskerne.

De viser til at Sametinget ikke har den samme beslutningsmyndighet som nasjonale parlamenter.

– Vil holde seg

Jo Saglie sier til NRK at politiske debatter om selvbestemmelse ikke alltid er avklarende fordi deltakerne kan mene ganske ulike ting om begrepet.

– Men uansett hva som skjer i dagens politikk og i høstens valgkamp, er det grunn til å tro at denne forskjellen mellom velgerne til NSR og Ap vil holde seg, sier han.

Saglie er ansatt ved Institutt for samfunnsforskning, og var en av redaktørene av boka «Sametingsvalg».

– De to motstanderne i samepolitikken, Ap og NSR, har helt ulik opprinnelse, og denne historiske bakgrunnen har satt spor som fortsatt preger velgerne, sier han til NRK.

Slik er velgerne

Med sametingsvelgerundersøkelsen fra 2009 som grunnlag, analyserte forskerne noen av særtrekkene til velgerne for de fire største partiene.

Dette er Ap-velgeren:

Arbeiderpartiet
  • De som har samisk som morsmål, stemmer sjeldnere på Ap.
  • Ap-velgerne oppgir sjeldnere politiske saker som avgjørende for partivalg. Disse velgerne legger større vekt på allmenn partitillit eller personer på lista.
  • Samisk selvbestemmelse har en svak, negativ effekt på oppslutningen. Ap-velgerne er noe mindre positivt innstilt til økt selvbestemmelse enn det velgerne som helhet er, men forskjellen er liten.

Dette er NSR-velgeren:

NSR-symbol
  • Skiller seg ikke ut når det gjelder språklig bakgrunn; de er et tverrsnitt av det samiske elektoratet (velgerne).
  • Oppfatter i mindre grad politiske saker som viktigst for partivalg. Legger større vekt på personer på lista og allmenn tillit til organisasjonen.
  • Framtrer som tilhengere av å styrke Sametinget og samisk selvbestemmelse.

Dette er Árja-velgeren:

Árja-logo
  • Skiller seg klart ut ved å oftere ha samisk som morsmål.
  • Legger større vekt på politiske saker i motsetning til partitillit eller listekandidater.
  • Selvbestemmelse har ikke noen signifikant (betydningsfull) betydning.
  • Mener at Sametinget legger for mye vekt på reindrifta.
  • Litt yngre enn elektoratet som helhet.

Dette er Frp-velgeren:

Frp-logo
  • Vil at Sametinget skal gjøre mindre på de fleste saksfelt. Dette er i tråd med partiets standpunkt om at Sametinget skal nedlegges.
  • Allmenn skepsis mot selvbestemmelse og klar motstander av samisk nasjonsbygging.
  • Noe eldre enn øvrige velgere.