Forskjellen mellom «de to store»

– Den faktiske politiske avstanden mellom samisk Ap og NSR ser ut til å ha minsket, også når det gjelder samisk selvbestemmelse, skriver forskerne Johannes Bergh og Jo Saglie i boka «Sametingsvalg».

• Les også: – Helt nødvendig med økt samisk selvbestemmelse
• Les også: Ap-Vibeke: – Vi skal jobbe for mer selvbestemmelse

Skillelinjene

Likevel er det nettopp selvbestemmelse som skiller Aps og NSRs velgere tydeligst fra hverandre, og at det er her man finner en skillelinje i samepolitikken.

Dette er forskernes konklusjon etter analysen av velgerundersøkelsen som ble gjennomført etter 2009-valget (se faktaramme). Undersøkelsen er den første av sitt slag.

Nedenfor har NRK listet opp hva som kjennetegner velgerne til de to store på Sametinget - Arbeiderpartiet og Norske Samers Riksforbund (NSR). I tillegg er velgerne til valgvinnerne - Árja og Fremskrittspartiet - tatt med.

• Les også: Dette sier ekspertene
• Les også: Dette sier partiene

– Ap får et strategisk dilemma

Forskerne mener Ap får et strategisk dilemma når det blir snakk om selvbestemmelse. Same-Ap taler sterkt for dette, mens Aps ikke-samiske politikere i Nord-Norge er skeptiske til dette.

• Les også: Presidenten gir ikke slipp på samenes selvbestemmelse
• Les også: – Hverdagssamen er ikke interessert i selvbestemmelse

– Disse er neppe upåvirket av en utbredt skepsis til samiske rettigheter i mange miljøer, mener Bergh og Saglie.

«Når Arbeiderpartiets sametingskandidater taler for samisk selvbestemmelse mens partiets stortingskandidater er langt mer skeptiske, er det ikke vanskelig for NSR å utnytte situasjonen.», skriver forskerne.

• Les også: - Selvstyre-krav kan føre til bråk

De viser også til at Aps samepolitiske arbeid er forankret i Aps norske hovedorganisasjon.

• Les også: – Ordet "selvstyre" er skremmende

– Der står ikke tanken om samisk selvbestemmelse like høyt i kurs. Dette kan få Arbeiderpartiets selvbestemmelsespolitikk til å fremstå som uklar i velgernes øyne, mener Johannes bergh og Jo Saglie.

• Les også: – Selvstyre er et galt begrep

Uavklart

Noe av årsaken til at selvbestemmelse ofte blir et tema i den offentlige debatten, er at dette er et uavklart tema.

– Graden av samisk selvbestemmelse kan dermed være en potensiell politiske skillelinje, både i det samiske politiske systemet og i norsk politikk innenfor Sápmi, skriver forskerne.

De viser til at Sametinget ikke har den samme beslutningsmyndighet som nasjonale parlamenter.

• Les også: Enige om hva de selv vil og skal bestemme over

– Vil holde seg

Jo Saglie sier til NRK at politiske debatter om selvbestemmelse ikke alltid er avklarende fordi deltakerne kan mene ganske ulike ting om begrepet.

– Men uansett hva som skjer i dagens politikk og i høstens valgkamp, er det grunn til å tro at denne forskjellen mellom velgerne til NSR og Ap vil holde seg, sier han.

Saglie er ansatt ved Institutt for samfunnsforskning, og var en av redaktørene av boka «Sametingsvalg».

– De to motstanderne i samepolitikken, Ap og NSR, har helt ulik opprinnelse, og denne historiske bakgrunnen har satt spor som fortsatt preger velgerne, sier han til NRK.

• Les også: Alt om 2013-valget på NRK Sápmi

Slik er velgerne

Med sametingsvelgerundersøkelsen fra 2009 som grunnlag, analyserte forskerne noen av særtrekkene til velgerne for de fire største partiene.

Dette er Ap-velgeren:

• De som har samisk som morsmål, stemmer sjeldnere på Ap.
• Ap-velgerne oppgir sjeldnere politiske saker som avgjørende for partivalg. Disse velgerne legger større vekt på allmenn partitillit eller personer på lista.
• Samisk selvbestemmelse har en svak, negativ effekt på oppslutningen. Ap-velgerne er noe mindre positivt innstilt til økt selvbestemmelse enn det velgerne som helhet er, men forskjellen er liten.

Dette er NSR-velgeren:

• Skiller seg ikke ut når det gjelder språklig bakgrunn; de er et tverrsnitt av det samiske elektoratet (velgerne).
• Oppfatter i mindre grad politiske saker som viktigst for partivalg. Legger større vekt på personer på lista og allmenn tillit til organisasjonen.
• Framtrer som tilhengere av å styrke Sametinget og samisk selvbestemmelse.

Dette er Árja-velgeren:

• Skiller seg klart ut ved å oftere ha samisk som morsmål.
• Legger større vekt på politiske saker i motsetning til partitillit eller listekandidater.
• Selvbestemmelse har ikke noen signifikant (betydningsfull) betydning.
• Mener at Sametinget legger for mye vekt på reindrifta.
• Litt yngre enn elektoratet som helhet.

Dette er Frp-velgeren:

• Vil at Sametinget skal gjøre mindre på de fleste saksfelt. Dette er i tråd med partiets standpunkt om at Sametinget skal nedlegges.
• Allmenn skepsis mot selvbestemmelse og klar motstander av samisk nasjonsbygging.
• Noe eldre enn øvrige velgere.