Hopp til innhold

Ap-Vibeke: – Vi skal jobbe for mer selvbestemmelse

Presidentkandidaten tror alle samer ønsker større politiske muskler hos Sametinget.

Vibeke Larsen velges til presidentkandidat

Her er Vibeke Larsen nettopp valgt til Aps presidentkandidat. Det skjedde 8. januar i Tromsø.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Samer flest etterlyser mer politisk kraft blant annet på skolepolitikk, kulturpolitikk, kommunal tjenesteyting til samer, språklige tjenester og opplæringstilbud. Alle ønsker om større politiske muskler hos Sametinget for å få orden på ulike forhold, sier Vibeke Larsen til NRK.

Derfor er hun helt kategorisk i synet på selvbestemmelse.

– Vi endrer ikke retningen. Folk flest er ikke lei samisk selvbestemmelse; de bruker bare ikke begrepet slik politikerne gjør. Begrepet omsettes til handlingsetterspørsel hos samer flest, sier hun.

NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo mener mange norske partier ser samisk selvbestemmelse som en trussel mot deres egen makt .

– Ikke mer skeptisk

Hun avviser at Aps sentrale politikere fra Nord-Norge er skeptiske til samisk selvbestemmelse. Dette framkommer i boka «Sametingsvalg - Velgere, partier, medier».

– Sentrale Ap-politikere er ikke blitt mer skeptiske de siste periodene; heller andre veien, sier hun.

Vibeke Larsen understreker at den generelle samepolitikken er forankret i Arbeiderpartiet.

– Dette presser automatisk fram ei holdning til samisk selvbestemmelse selv hos sentrale politikere som til vanlig ikke jobber med samepolitikk. Derfor vil det være lettere å finne skeptiske Ap-politikere enn skeptiske politikere fra andre partier, sier hun.

Larsen hevder også at ingen av de andre stortingspartiene har stor samepolitisk aktivitet.

– Derfor får politikere fra andre partier denne type spørsmål eller utfordringer på bordet i så stor grad som politikere i Ap, sier hun til NRK.

– Kan bli vanskeligere

Aps presidentkandidat innrømmer at det kan være vanskeligere å oppnå større grad av samisk selvbestemmelse dersom stortingspartiene ikke vil dette.

– Umulig er det likevel ikke, men da må flere internasjonale konvensjoner og argumenter brukes aktivt for å oppnå større selvbestemmelse, sier hun.

– Samtidig må samepolitikerne være tydeligere på hvilke områder dette er nødvendig for å utvikle det samiske samfunnet. Selvbestemmelse betyr ikke at man har veto-rett, men at man har en avgjørende stemme i saker som har betydning for utviklingen for samene, sier Vibeke Larsen.

Ap-toppen mener utviklingen av de økonomiske rammene for samiske formål utvikler seg.

– Økonomiske rammevilkår legger fundamentet for mye av utviklingen i den samiske kultur- og språksektoren. Skal vi ha større selvbestemmelse, må vi også ha en betydningsfull rolle når rammene skal settes, sier hun.

Korte nyheter

  • Čieža ođđa sámi filmma ožžot doarjaga

    Animašuvdnafilbma, musihkka, dokumentárafilbma ja njeallje oanehis filmma ožžot dál Sámi filbmainstituhtas (ISFI) buvttadandoarjaga oktiibuot 2,3 miljon kruvnnu.

    – Eai goassige ovdal leat buvttaduvvon nu ollu sámi guhkesfilmmat go dál, dadjá Anne Lajla Utsi, ISFI bagadalli.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    Anne Lajla Utsi
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Jobber for steril oppdrettstorsk

    Selskapet Norcod har innført et nytt lysstyringssystem for å påvirke kjønnsmodningen til torsken, og vil begynne å holde hann- og hunnfisk fra hverandre.

    Det skriver Fiskeribladet.

    – I fremtiden, i det lange løp, ser vi på steril torsk. Det kan løse alle problemer med kjønnsmodning. Vi jobber med steril torsk, sier administrerende direktør Christian Riber til Fiskeribladet.

    I slutten av februar fikk Norcod pålegg om utslakting av torsk i til sammen fem merder på tre lokaliteter etter tidligere funn av gytemoden oppdrettstorsk i Meløy.

    I april ble Norcod pålagt å slakte ytterlige to merder.

    Alle nøtene er nå tømt for fisk og skal inspiseres av Fiskeridirektoratet. Selskapet håper å ha en konklusjon innen utgangen av juni.

    Torsk ved Havlandet Marin Yngel i Florø
    Foto: Brit Jorunn Svanes / NRK
  • Báhccavuonas biila ribahan badjel geainnu

    Politiijat leat ožžon dieđu johtolatlihkohisvuođas Sagelvvatnet guovllus Báhccavuona suohkanis.

    Personbiila másii kontrolla, ribahii badjel geainnu ja gopmánii.

    Politiijaid operašuvdnajođiheaddji, Karl Erik Thomassen, lohká ahte okta rávisolmmoš ja golbma máná vuollel 16 jagi ledje lihkohisvuođas.

    – Ii oktage leat duođalaččat roasmmehuvvan, dadjá son NRK:i.

    Go heahteossodagat bohte báikái, de ledje báikkálaččat váldán vára olbmuin geat ledje biillas.

    Politiijain ii leat várohus ahte biilavuoddji lea leamaš vuoddján biilla juhkanvuođas, muhto lohket leat menddo árrat vuos lohkat mii lea rievttimielde dáhpáhuvvan.

    – Fertet vuos gullat biilavuoddji čilgehusa ja jus vejolaš, earáin maiddái.