Hopp til innhold

Ap-Vibeke: – Vi skal jobbe for mer selvbestemmelse

Presidentkandidaten tror alle samer ønsker større politiske muskler hos Sametinget.

Vibeke Larsen velges til presidentkandidat

Her er Vibeke Larsen nettopp valgt til Aps presidentkandidat. Det skjedde 8. januar i Tromsø.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Samer flest etterlyser mer politisk kraft blant annet på skolepolitikk, kulturpolitikk, kommunal tjenesteyting til samer, språklige tjenester og opplæringstilbud. Alle ønsker om større politiske muskler hos Sametinget for å få orden på ulike forhold, sier Vibeke Larsen til NRK.

Derfor er hun helt kategorisk i synet på selvbestemmelse.

– Vi endrer ikke retningen. Folk flest er ikke lei samisk selvbestemmelse; de bruker bare ikke begrepet slik politikerne gjør. Begrepet omsettes til handlingsetterspørsel hos samer flest, sier hun.

NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo mener mange norske partier ser samisk selvbestemmelse som en trussel mot deres egen makt .

– Ikke mer skeptisk

Hun avviser at Aps sentrale politikere fra Nord-Norge er skeptiske til samisk selvbestemmelse. Dette framkommer i boka «Sametingsvalg - Velgere, partier, medier».

– Sentrale Ap-politikere er ikke blitt mer skeptiske de siste periodene; heller andre veien, sier hun.

Vibeke Larsen understreker at den generelle samepolitikken er forankret i Arbeiderpartiet.

– Dette presser automatisk fram ei holdning til samisk selvbestemmelse selv hos sentrale politikere som til vanlig ikke jobber med samepolitikk. Derfor vil det være lettere å finne skeptiske Ap-politikere enn skeptiske politikere fra andre partier, sier hun.

Larsen hevder også at ingen av de andre stortingspartiene har stor samepolitisk aktivitet.

– Derfor får politikere fra andre partier denne type spørsmål eller utfordringer på bordet i så stor grad som politikere i Ap, sier hun til NRK.

– Kan bli vanskeligere

Aps presidentkandidat innrømmer at det kan være vanskeligere å oppnå større grad av samisk selvbestemmelse dersom stortingspartiene ikke vil dette.

– Umulig er det likevel ikke, men da må flere internasjonale konvensjoner og argumenter brukes aktivt for å oppnå større selvbestemmelse, sier hun.

– Samtidig må samepolitikerne være tydeligere på hvilke områder dette er nødvendig for å utvikle det samiske samfunnet. Selvbestemmelse betyr ikke at man har veto-rett, men at man har en avgjørende stemme i saker som har betydning for utviklingen for samene, sier Vibeke Larsen.

Ap-toppen mener utviklingen av de økonomiske rammene for samiske formål utvikler seg.

– Økonomiske rammevilkår legger fundamentet for mye av utviklingen i den samiske kultur- og språksektoren. Skal vi ha større selvbestemmelse, må vi også ha en betydningsfull rolle når rammene skal settes, sier hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK