Hopp til innhold

Dette sier ekspertene

Hva er selvbestemmelse og selvstyre? Er det snakk om samisk løsrivelse fra den norske stat? Nedenfor finner du noen svar på det du lurer på om samisk selvbestemmelse.

Sameflagget
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I februar 2008 arrangerte Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter og Samisk høgskole en konferanse om samisk selvbestemmelse.

Flere nasjonale og internasjonale eksperter deltok på konferansen. Alle innledninger ble samlet i et tidsskrift. Dette er også lagt ut nett (ekstern lenke).

FNs tidligere spesialrapportør, professor Rodolfo Stavenhagen:

Rudolfo Stavenhagen

Rodolfo Stavenhagen.

Foto: Sara Beate Eira / NRK

Stavenhagen tok utgangspunkt i FNs erklæring om urfolksrettigheter.

«Stavenhagen konstaterte at urfolkserklæringen ikke etablerer nye rettigheter for urfolk, men i stedet bekrefter rettigheter som allerede er nedfelt i eksisterende menneskerettslige instrumenter.»

«Stavenhagen sa at urfolkserklæringen fastslår at urfolk har rett til selvbestemmelse, og at statene er forpliktet til fullt ut å gjennomføre urfolks rett til selvbestemmelse. Han sa at denne rett som hovedregel må gjennomføres gjennom autonomi og selvstyreordninger innenfor rammen av
eksisterende demokratiske nasjonalstater – noe som han betegnet som intern selvbestemmelse. Han understreket imidlertid at ekstern selvbestemmelse i form av løsrivelse ikke er utelukket i tilfeller hvor vedkommende stat er udemokratisk og i situasjoner hvor urfolks menneskerettigheter og grunnleggende friheter krenkes på en alvorlig måte.»

Professor James Anaya:

Anaya er FNs spesialrapportør for urfolks menneskerettigheter.

FNs spesialrapportør James Anaya

James Anaya.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

«Urfolks rett til selvbestemmelse – slik den kommer til uttrykk i urfolkserklæringen – blant annet gir urfolk rett til autonomi og selvstyre i saker vedrørende deres interne og lokale forhold. Han understreket
at urfolks rett til å styrke egne institusjoner ikke reduserer deres rett til fullt ut å ta del i landets politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle liv. Han framhevet også at selvbestemmelsesretten også forplikter staten til å sikre urfolks rettigheter til deres tradisjonelle landområder og naturressurser.»

Professor Martin Scheinin:

«Han sa at retten til selvbestemmelse ikke gir en absolutt rett til å løsrive seg fra eksisterende stater. Han understreket at løsrivelse bare kan finne sted under helt spesielle forhold, som militær okkupasjon, kolonisasjon og andre former for undertrykkelse og krenkelser av menneskerettighetene.»

Prosjektleder Laila Susanne Vars:

Hun er i dag prosjektleder ved Samisk Høgskole. Tidligere stipendiat ved Universitetet i Tromsø.

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

«Vars viste til at noen stater setter sterkt fokus på løsrivingsproblematikken i debatten om urfolks rett til selvbestemmelse. Hun beklaget dette fordi en slik tilnærming etter hennes oppfatning overskygger selvbestemmelsesrettens potensiale som virkemiddel for fredelige løsninger på konflikter. Hun understreket at folkeretten ikke hjemler en ubetinget og ensidig løsrivelse fra eksisterende stater, og at løsrivelse normalt bare legitimeres dersom helt ekstraordinære omstendigheter foreligger. Hun viste også til at det ikke finnes noen form for samisk separatistbevegelse, og at samer heller aldri har ytret noen ønske om selvstendighet i form av en egen stat. Vars var av den oppfatning at samene i dag ikke har politisk selvbestemmelse i samsvar med folkerettens krav.»

Stipendiat Mattias Åhrén:

Mattias Åhren

Mattias Åhren.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

«Åhrén konkluderte med at det samiske folkets rett til selvbestemmelse ikke er forskjellig fra den rett som det finske, norske, russiske og svenske folket har til selvbestemmelse. Dette innebærer at alle disse folk må ta hensyn til hverandres rettigheter, og ved gjennomføringen av samisk selvbestemmelse må det derfor også tas hensyn til at samene i dag deler omtrent hele sitt tradisjonelle territorium med andre folk, som også har rett til selvbestemmelse.»

Statssekretær Raimo Valle:

Raimo Valle

Raimo Valle.

Foto: Marit Laila Anti

«Statssekretæren understreket at samisk selvbestemmelse ikke kan defineres på samme måte somi avkoloniseringsprosessene på 1960-
tallet, hvor utøvelsen av selvbestemmelsesretten normalt resulterte i etablering av nye nasjonalstater. Han sa at urfolks rett til selvbestemmelse
har et vesentlig annet innhold, dannelse av stater blir sett på som lite relevant, og hva som konstituerer et folk blir ikke definert av territorielle grenser, men av felles historie, språk, kultur og institusjoner.»

«Han sa at avtalen mellom regjeringen og Sametinget om konsultasjonsordninger allerede sikrer samisk innflytelse i slike saker.
Når det gjelder saker som bare er relevante for samer, skal samisk selvbestemmelse ifølge Valle utøves gjennom Sametingets egen
beslutningsmyndighet.»

Korte nyheter

  • Buorit logut mátkeealáhusaide davvin

    Les på norsk.

    – Hoteallat dieđihit eambbo diŋgojumiid go diibmá. Mis, geat vuovdit aktivitehtaid miellahttofitnodagaid ovddas, lea leamašan 50 proseantta lassáneapmi das.

    Nu dadjá Visit Tromsø mátkeealáhushoavda, Lone Helle, Dagens Næringsliv:i.

    Son dadjá turisttat Romssas leat eanaš olbmot Stuorra-Británnias, Duiskkas ja USA:s eret.

  • Márkomeannu festivála álggahuvvui odne

    Duorastaga álggahuvvui Márkomeannu festivála, mii lágiduvvo Gállogiettis, Evenášši suohkanis.

    Dán jagi lea 25. jahki go festivála lágiduvvo.

    – Munnje lea stuora gudni ja illu beassat rahpat dán jagi stuora ávvufestivála. Mun lean nu sakka illudan, ahte lean botken luomu vai bessen boahtit deike din lusa. Márkomeannu han lea riikka stuorámus sámi festivála, dajai Kultur- ja dásseárvoministtar Lubna Jaffery.

    Márkomeannu ovdanbuktá sámi artisttaid, dáiddáriid ja kulturovdanbuktimiid miehtá Sámis festiválas.

    Markomeannu 2024
    Foto: Inga Maret Solberg / NRK
  • Sør-Varanger brannvesen fraråder bruk av ild i utmark

    «Skogbrannfaren er nå meget høy og vi fraråder bruk av all ild i utmark», skriver Sør-Varanger Brannvesen på sin Facebook-side.

    Lange perioder uten nedbør kombinert med varme har økt skogbrannfaren.

    Meteorologisk institutt har nå økt skogbrannfaren til oransje farevarsel i Øst-Finnmark og østlige deler av Finnmarksvidda.

    Varmen vil fortsette i dagene fremover, og konstituert brannsjef i Sør-Varanger, Oddleif Wara har en oppfordring:

    – Gjør en vurdering om det i hele tatt er behov for å ha bål eller grill eller hva det måtte være. Og hvis man må det, så må man ta forholdsregler med at man både har slokkemidler og gjør det på en forsvarlig måte, sier Wara.

    DSB har utstasjonert to brannhelikopter i Alta og Narvik, Wara forteller at de ikke har gjort noen ekstra grep enda.

    – Vi følger situasjonen fra dag til dag. I forhold til det her med å vurdere totalt bålforbud og også som mannskapsmessig om vi skal oppgradere, sier han.

    Skogbrannfareindeks for torsdag, fredag og lørdag i Sør-Varanger.
    Foto: Meteorologisk institutt