Hopp til innhold

Enige om hva de selv vil og skal bestemme over

De to store hovedmotstanderne er enige om samisk selvbestemmelse. Er du fortsatt bekymret for samisk selvbestemmelse? Delta i debatten.

Se møtet i valgsendingen

Aili Keskitalo og Egil Olli
Foto: Sigve Nedredal / NRK

Tirsdagens møte mellom Aili Keskitalo (NSR) og Egil Olli (Ap) i radiostudio her på NRK, viser at det er liten avstand mellom dem i spørsmålet om hva de legger selvbestemmelse. Også i TV-studioet var det enighet.

GULDAL: Sámi iešmearrideapmi

Men likevel kom skillelinjen mellom Ap og NSR fram.

– Problemet er at Jens Stoltenberg og Helga Pedersen i Arbeiderpartiet ikke ønsker å høre noe mer om samisk selvstyre, sier NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo.

Aps presidentkandidat mener det samiske folket ikke hadde vært der det er i dag uten Arbeiderpartiets innsats.

– Arbeiderpartiet har på Sametinget jobbet aktivt med samiske saker. Disse har vi fått gjennomslag i hele partiapparatet og helt opp i Stortinget. Dette har vært et fortrinn for samene i Norge. Likevel har vi fortsatt mange utfordringer foran oss, sier Olli.

LES OGSÅ: – Selvstyre er et galt begrep

Enige om hva som er samisk selvbestemmelse

Resten av debatten forløp rolig og i enighet.

– Det er viktig at det er samene selv som bestemmer over egne tilbud. Dette gjelder i forhold til blant annet sykehus, skole, språk og næringer. Vi har tidligere også stått hardt på i forhold til sjøsamenes rettigheter. Selvbestemmelse er ikke noe nytt for oss, sier Olli.

Aili Keskitalo tar same-Aps holdninger og synspunkter som en politisk gevinst.

– Jeg er glad for at verden også går videre i Arbeiderpartiet. Det er klokt at det er de som til daglig lever i det samiske samfunnet, som selv kan bestemme over sin egen situasjon, sier hun.

I likhet med Egil Olli viser også hun til språk, kultur og utdanning når hun skal konkretisere hva som menes med selvbestemmelse.

– Det er jo samene selv som best kjenner til våre egne behov, sier hun.

LES OGSÅ: Dette sier partiene

LES OGSÅ: Dette sier ekspertene

– Vil ta del i avgjørelser

Keskitalo er klar over at det er områder innen selvbestemmelse som også berører den øvrige befolkningen. Dette dreier seg om olje, gass og mineraler, sier hun.

– Her er det viktig at samene får ta del i avgjørelser, sier hun.

Den sittende sametingspresidenten konkretiserer selvbestemmelse også på denne måten:

– Sametinget har bestemt at samiske læremidler skal være gratis for barna. Vi må også selv for eksempel bestemme at nå skal det bygges et nytt teaterbygg til Beaivváš Sámi Teahter. Til dette må vi imidlertid ha ressurser til. I tillegg er det viktig at vi selv får være med å bestemme hvordan ressursene skal utnyttes, og hvem som skal få en del av verdiskapningen, sier Olli.

Mineralvirksomhet i samiske områder er ønskelig, mener han, men:

– Men bygdesamfunnene må få en andel av denne virksomheten.

Trenger mer penger

Aps presidentkandidat understreker at Sametinget burde hatt mer økonomiske midler slik at det kunne hjulpet samiske bygdesamfunn på en bedre måte.

Også Aili Keskitalo mener det må mer penger til.

– Det er andre som i dag tar avgjørelser som berører det samiske folket; blant annet kommunestyrer. Innen skolesektoren burde Sametinget fått mer makt slik at man kunne sikret en bedre situasjon for samiske barn, sier hun.

Les om modellen som kunne gitt Sametinget 3,7 milliarder kroner.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK