Hopp til innhold

Enige om hva de selv vil og skal bestemme over

De to store hovedmotstanderne er enige om samisk selvbestemmelse. Er du fortsatt bekymret for samisk selvbestemmelse? Delta i debatten.

Se møtet i valgsendingen

Aili Keskitalo og Egil Olli
Foto: Sigve Nedredal / NRK

Tirsdagens møte mellom Aili Keskitalo (NSR) og Egil Olli (Ap) i radiostudio her på NRK, viser at det er liten avstand mellom dem i spørsmålet om hva de legger selvbestemmelse. Også i TV-studioet var det enighet.

GULDAL: Sámi iešmearrideapmi

Men likevel kom skillelinjen mellom Ap og NSR fram.

– Problemet er at Jens Stoltenberg og Helga Pedersen i Arbeiderpartiet ikke ønsker å høre noe mer om samisk selvstyre, sier NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo.

Aps presidentkandidat mener det samiske folket ikke hadde vært der det er i dag uten Arbeiderpartiets innsats.

– Arbeiderpartiet har på Sametinget jobbet aktivt med samiske saker. Disse har vi fått gjennomslag i hele partiapparatet og helt opp i Stortinget. Dette har vært et fortrinn for samene i Norge. Likevel har vi fortsatt mange utfordringer foran oss, sier Olli.

LES OGSÅ: – Selvstyre er et galt begrep

Enige om hva som er samisk selvbestemmelse

Resten av debatten forløp rolig og i enighet.

– Det er viktig at det er samene selv som bestemmer over egne tilbud. Dette gjelder i forhold til blant annet sykehus, skole, språk og næringer. Vi har tidligere også stått hardt på i forhold til sjøsamenes rettigheter. Selvbestemmelse er ikke noe nytt for oss, sier Olli.

Aili Keskitalo tar same-Aps holdninger og synspunkter som en politisk gevinst.

– Jeg er glad for at verden også går videre i Arbeiderpartiet. Det er klokt at det er de som til daglig lever i det samiske samfunnet, som selv kan bestemme over sin egen situasjon, sier hun.

I likhet med Egil Olli viser også hun til språk, kultur og utdanning når hun skal konkretisere hva som menes med selvbestemmelse.

– Det er jo samene selv som best kjenner til våre egne behov, sier hun.

LES OGSÅ: Dette sier partiene

LES OGSÅ: Dette sier ekspertene

– Vil ta del i avgjørelser

Keskitalo er klar over at det er områder innen selvbestemmelse som også berører den øvrige befolkningen. Dette dreier seg om olje, gass og mineraler, sier hun.

– Her er det viktig at samene får ta del i avgjørelser, sier hun.

Den sittende sametingspresidenten konkretiserer selvbestemmelse også på denne måten:

– Sametinget har bestemt at samiske læremidler skal være gratis for barna. Vi må også selv for eksempel bestemme at nå skal det bygges et nytt teaterbygg til Beaivváš Sámi Teahter. Til dette må vi imidlertid ha ressurser til. I tillegg er det viktig at vi selv får være med å bestemme hvordan ressursene skal utnyttes, og hvem som skal få en del av verdiskapningen, sier Olli.

Mineralvirksomhet i samiske områder er ønskelig, mener han, men:

– Men bygdesamfunnene må få en andel av denne virksomheten.

Trenger mer penger

Aps presidentkandidat understreker at Sametinget burde hatt mer økonomiske midler slik at det kunne hjulpet samiske bygdesamfunn på en bedre måte.

Også Aili Keskitalo mener det må mer penger til.

– Det er andre som i dag tar avgjørelser som berører det samiske folket; blant annet kommunestyrer. Innen skolesektoren burde Sametinget fått mer makt slik at man kunne sikret en bedre situasjon for samiske barn, sier hun.

Les om modellen som kunne gitt Sametinget 3,7 milliarder kroner.

Korte nyheter

  • Unnit áitagat pride vuostá

    Les på norsk:

    Politiija sihkarvuođabálvalus ain registrere áitagiid pride vuostá, muhto lohku lea unnit go diibmá. Dan muitalit Aftenposten:ii.

    – Leat registrerejuvvon kroava áitagat, leat dego terroráitagat, nu go terrorfallemat, muitala politiija sihkarvuođabálvalusa seniorráđđeaddi Eirik Veum.

    Muhto lohku njiedjá. Veum muitala ahte sis lea dakkár ipmárdus ahte pride áittalohku lea unnit go diibmá.

    Oslo politiijat leat ovtta oaivilis dasa.

    - Dán rádjái eai leat Oslo politiijat ožžon čielga, duođalaš áitagiid, dadjá doaibmi bálvalusaid jođiheaddji Martin Strand.

    Pride Ålesund
    Foto: Remi Sagen / NRK
  • Færre trusler mot pride enn i fjor

    PST sier til Aftenposten at de fortsatt registrerer trusler mot pride, men antallet er mindre enn i fjor.

    – Det er registrert trusler som grenser opp mot det som er ulovlig, som å true med terror, forteller seniorrådgiver Eirik Veum i PST til avisen.

    Men antallet går nedover. Veum opplyser at PSTs inntrykk er at antallet pride-trusler er noe mindre enn i fjor.

    Noe også Oslo-politiet er enig i.

    – Per nå har ikke politiet i Oslo mottatt konkrete, alvorlige trusler, sier Martin Strand som er lederen for felles enhet for operative tjenester i Oslo politidistrikt. (NTB)

    Pride-paraden i Oslo 2018.
    Foto: NTB
  • Utslipp og forbruk fra fossilt brensel rekordhøyt i 2023

    Selv om fossilt brensel utgjorde litt mindre av verdens energimiks i fjor, ble forbruket rekordhøyt. Det ble også utslippene fra energiforbruk, viser rapport fra Statistical Review of World Energy.

    Rapporten viser at den fossile andelen i energimiksen utvikler seg ulikt i ulike regioner. I Europa falt den fossile andelen til under 70 prosent for første gang siden den industrielle revolusjon.