Hopp til innhold

– Helt nødvendig med økt samisk selvbestemmelse

Slik kan framtida sikres for alle samer tror NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo. Men utfordringene er mange.

Sametingets plenum og Aili Keskitalo

NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo mener økt samisk selvbestemmelse ikke vil gå utover andre.

Foto: Fotomontasje: / NRK

– Mange norske partier ser på samisk selvbestemmelse som en trussel mot deres egen makt. Derfor har vi fortsatt en stor jobb å gjøre med å forklare hvorfor det er viktig og fornuftig at de lar oss ta ansvar for flere saker selv, sier Keskitalo til NRK.

I en undersøkelse som ble foretatt etter 2009-valget, framkommer det at NSRs velgere er de som er størst tilhengere av å styrke Sametinget og selvbestemmelse.

Samtidig mener valgforskerne at same-Ap og NSR har nærmet seg i spørsmålet om selvbestemmelse. Men skepsisen blant sentrale Ap-politikere på riksplan gjør at velgerne oppfatter Ap som uklar.

– Forhandle om beslutninger

Aili Keskitalo er ikke i tvil om at det er nødvendig med økt selvbestemmelse.

– I mange saker som for eksempel språk, kultur og opplæring, så er det ikke slik at det vil gå utover noen andre. I saker der samiske interesser kolliderer med andres interesser, så må nok både vi og de det gjelder, være villige til å forhandle om beslutninger, sier hun.

Hun mener man gjennom forhandlinger får et bedre samfunn for alle.

– Dette er helt nødvendig for å sikre at det finnes en samisk framtid; også om 50 eller 100 år, sier hun.

Aps presidentkandidat Vibeke Larsen levner heller ingen tvil om at det er viktig med større grad av samisk selvstyre.

– Alle ønsker om større politiske muskler hos Sametinget for å få orden på ulike forhold, sier Vibeke Larsen til NRK .

– Nærmest beslutningene

NSRs presidentkandidat sier selvbestemmelse både er enkel og vanskelig.

– Jeg tror at mange samer ser fornuften i at de som er nærmest beslutningene, og dem disse angår, selv skal få bestemme. I mange saker har vi som samer, andre perspektiver og andre prioriteringer enn de som sitter i departementskontorene i Oslo, sier hun.

Keskitalo mener dette for eksempel kan dreie seg om hvordan man kan tilby en bedre skole for samiske barn.

Et annet eksempel er hvordan man kan utforme regler for bruk av naturen i verneområder som hindrer ødeleggende inngrep, men som ikke forhindrer lokal bruk.

– Vi ønsker i mange saker andre løsninger og lokale tilpasninger enn de standardløsningene som lages på nasjonalt nivå, og økt selvbestemmelse er et verktøy for å finne de løsningene som passer best for oss samer, sier Aili Keskitalo til NRK.

Korte nyheter

  • Dronning Sonja om kommisjonsrapporten: – Det er mitt håp at vi vil lytte med ønske om å forstå

    Torsdag la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport om statens fornorsking av samer, kvener og skogfinner.

    Mens det så langt har vært få kommentarer til rapporten fra øverste myndigheter, benyttet Dronning Sonja anledningen til å dele sine tanker om rapporten under kongeparets reise i Nord-Norge.

    – Det er mitt håp at den nylig fremlagte rapporten om fornorskningen overfor samer, kvener og skogfinner vil gjøre noe positivt med oss. At vi vil lytte, med et ønske om å forstå, og lære av historiene som fortelles i den.

    Slik at vi sammen kan gå videre – litt klokere og ydmyke i møte med den fryktelige uretten som ble begått over så lang tid. Det er et felles ansvar for oss alle.

    Det sa dronning Sonja fra talerstolen i Hattfjelldal eller Aarborte, som kommunen heter på sørsamisk.

    Kongeparet er på fylkestur i Nordland og skal besøke seks kommuner: Hemnes, Hattfjelldal, Leirfjord, Vevelstad, Sømna og Bindal.

    Under talen sin løftet Dronningen også frem den samiske pioneerkvinnen Elsa Laula Renberg, som har røtter i Hattfjelldal.

    På kongehusets offisielle nettside deles også bilder fra kongeparets reise i Nord-Norge (kongehuset.no). Fylkesturen avsluttes i Bindal på torsdag.

    KONGEPARET - Hattfjelldal
    Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK
  • Guovdageainnu gieldda oažžu 5,5 miljovnna ruvnnu fylkkagielddas

    – Mii illudat go nuppástuhttinbarggu leat olahan buriid bohtosiid oanehis áiggis, čállá Romssa ja Finnmárkku fylkkaráđđi, ealáhus, plána, kultuvra ja biras, Marlene Bråthen (Gb), preassadieđáhusas.

    Guovdageainnu gieldda oaččui formálalaš nuppástuhttinstáhtusa guovvamánus 2019:s go gielddas lei duođalaš dilli, sihke ealáhusaid ja servodaga dáfus.

    Gielda oažžu dál 5,5 miljovnna ruvnno 2023:s joatkit nuppástuhttinbarggu maid leat čađaheamen. Gieldda sáhttá fas ohcat doarjaga 2024, ja nuppástuhttinprográmma bistá 2035 lohppii.

    Fylkkaráđđi juolluda maid gildii doarjaga ásahit ja ovddidit gielddalaš dearvvašvuođa-, oahppan- ja hálddašanfálaldagaid dán jagi.

    Doarjja lea 427.813 ruvnnu.

    Les på norsk.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK
  • Kautokeino får 5,5 millioner fra fylkeskommunen

    – Det er med glede vi opplever at omstillingsarbeidet i Kautokeino har oppnådd meget gode resultater på kort tid, sier fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Bråthen (Sp), i en pressemelding fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

    Kautokeino kommune fikk formelt omstillingsstatus februar 2019 på grunn av at kommunen var i en svært alvorlig situasjon, både nærings- og samfunnsmessig.

    Kommunen får nå 5,5 millioner kroner i 2023 for å fortsette omstillingsarbeidet som de er i gang med.

    Kautokeino kommune kan søke på tilskuddet igjen i 2024.

    Omstillingsprogrammet varer ut 2025.

    Fylkesrådet bevilger også kommunen et tilskudd til etablering og utvikling av kommunale frisklivs, lærings og mestringstilbud for 2023.

    Dette tilskuddet er på 427.813 kroner.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK