Hopp til innhold

– Helt nødvendig med økt samisk selvbestemmelse

Slik kan framtida sikres for alle samer tror NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo. Men utfordringene er mange.

Sametingets plenum og Aili Keskitalo

NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo mener økt samisk selvbestemmelse ikke vil gå utover andre.

Foto: Fotomontasje: / NRK

– Mange norske partier ser på samisk selvbestemmelse som en trussel mot deres egen makt. Derfor har vi fortsatt en stor jobb å gjøre med å forklare hvorfor det er viktig og fornuftig at de lar oss ta ansvar for flere saker selv, sier Keskitalo til NRK.

I en undersøkelse som ble foretatt etter 2009-valget, framkommer det at NSRs velgere er de som er størst tilhengere av å styrke Sametinget og selvbestemmelse.

Samtidig mener valgforskerne at same-Ap og NSR har nærmet seg i spørsmålet om selvbestemmelse. Men skepsisen blant sentrale Ap-politikere på riksplan gjør at velgerne oppfatter Ap som uklar.

– Forhandle om beslutninger

Aili Keskitalo er ikke i tvil om at det er nødvendig med økt selvbestemmelse.

– I mange saker som for eksempel språk, kultur og opplæring, så er det ikke slik at det vil gå utover noen andre. I saker der samiske interesser kolliderer med andres interesser, så må nok både vi og de det gjelder, være villige til å forhandle om beslutninger, sier hun.

Hun mener man gjennom forhandlinger får et bedre samfunn for alle.

– Dette er helt nødvendig for å sikre at det finnes en samisk framtid; også om 50 eller 100 år, sier hun.

Aps presidentkandidat Vibeke Larsen levner heller ingen tvil om at det er viktig med større grad av samisk selvstyre.

– Alle ønsker om større politiske muskler hos Sametinget for å få orden på ulike forhold, sier Vibeke Larsen til NRK .

– Nærmest beslutningene

NSRs presidentkandidat sier selvbestemmelse både er enkel og vanskelig.

– Jeg tror at mange samer ser fornuften i at de som er nærmest beslutningene, og dem disse angår, selv skal få bestemme. I mange saker har vi som samer, andre perspektiver og andre prioriteringer enn de som sitter i departementskontorene i Oslo, sier hun.

Keskitalo mener dette for eksempel kan dreie seg om hvordan man kan tilby en bedre skole for samiske barn.

Et annet eksempel er hvordan man kan utforme regler for bruk av naturen i verneområder som hindrer ødeleggende inngrep, men som ikke forhindrer lokal bruk.

– Vi ønsker i mange saker andre løsninger og lokale tilpasninger enn de standardløsningene som lages på nasjonalt nivå, og økt selvbestemmelse er et verktøy for å finne de løsningene som passer best for oss samer, sier Aili Keskitalo til NRK.

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.