Ber om at Viggo Kristiansen frifinnes

Viggo Kristiansen fikk saken sin gjenåpnet i februar i fjor.

Etter 18 måneder med intens etterforskning havnet saken på Riksadvokatens bord. I dag kom avgjørelsen.

– Jeg vil be Borgarting lagmannsrett frifinne Viggo Kristiansen, sier riksadvokat Jørn Sigurd Maurud.

Maurud sier rett ut at han ikke er i tvil.

– Bakgrunnen for dette er at det samlede etterforskningsmaterialet klart ikke gir bevismessig grunnlag for straffeforfølgning av Kristiansen for de forholdene han ble dømt for i Baneheia-saken, fortsetter Maurud.

Riksadvokatens beslutning er i praksis en endelig avgjørelse, selv om saken skal opp i retten.

Det er Borgarting lagmannsrett som formelt kommer med en beslutning i saken mot Viggo Kristiansen. Når dette skjer, er ikke bestemt.

I den opprinnelige dommen har Kristiansen erkjent ett seksuallovbrudd mot et barn og en fredskrenkelse mot en voksen.

Dette vil han få en dom for, men vil straffen vil for lengst være sonet.

– Jeg har stor forståelse for at mange føler at de har måttet vente lenge på min avgjørelse og at dette i seg selv har vært en belastning for de interesserte. Men en del av etterforskningen har vært tidkrevende. Det gjelder særlig nye DNA-analyser, sier Maurud.

Bistandsadvokat for jentenes foreldre Audun Bekkstrøm opplyser til NRK at foreldrene tar avgjørelsen tungt.

Åpner for ny sak mot Jan Helge Andersen

Under pressekonferansen ble Maurud spurt om hva dette betyr for saken mot Jan Helge Andersen, som i dag har status som siktet for drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10).

– Om Kristiansen nå blir frifunnet, så ser det ut til at vi står igjen med et uoppklart drap på ei lita jente?

– Vi kommer til å gjøre alt i vår makt for å også komme til bunns i den saken. Mitt budskap til de pårørende og etterlatte er at jeg forstår veldig godt den belastningen de blir utsatt for, sa Maurud.

Han sier etterforskningen av Andersen ikke er avsluttet, men at han ikke vil gå inn på detaljer i dette nå.

Andersens forsvarer Svein Holden er svært ordknapp når NRK ringer:

– Andersen tar riksadvokatens beslutning til etterretning. Vi har ikke ytterligere kommentarer til avgjørelsen, svarer han.

Sentralt DNA-bevis

Helt sentralt i saken var et DNA-bevis som tidligere ble tolket som bevis for at det måtte være to gjerningspersoner.

Synet på dette er nå endret:

– I til sammen ni av prøvene tatt fra jentene, er det påvist DNA-bidrag i form av fullstendig eller delvis profil, forenlig med den domfelte, Andersen. Det er ikke gjort tilsvarende funn når det gjelder Kristiansen, sier Maurud.

Den tidligere antagelsen om at det måtte være to gjerningspersoner skyldes trolig at prøvene er blitt forurenset.

– Det er også påvist kontaminering i to av prøvene. Dette bidrar til å styrke hypotesen om at utslagene i de opprinnelige prøvene kan skyldes kontaminasjon, sier Maurud.

– Det foreligger ikke DNA-bevis som legger til grunn at Kristiansen er skyldig, legger riksadvokaten til.

Mener Andersen har forklart seg uriktig

Riksadvokaten sier det har vært tre sentrale punkter i hans vurdering:

1. DNA-bevisene
2. Teledata-bevisene
3. Andersens forklaring

Av de tre, er det kun Andersens forklaring som peker mot at Kristiansen er skyldig, sier Maurud.

– De andre bevisene peker mot at Kristiansen er uskyldig.

Riksadvokaten sier teledata-bevisene samsvarer med Viggo Kristiansens versjon, og ikke med Jan Helge Andersens. (Mer om dette lenger ned i saken).

– Andersens forklaring lider etter min vurdering på mange punkter av svakheter, sier Maurud.

Han går langt i å avvise Jan Helge Andersens forklaring.

– Samlet sett er Andersens forklaring preget av uriktigheter og manglende troverdighet. Det i en slik grad at det etter min vurdering vanskelig kan legges vekt i Kristiansens disfavør.

Beklager på det sterkeste

Maurud kom med en tydelig beklagelse på pressekonferansen.

– På bakgrunn av min egen vurdering er det klart for meg at denne saken har fått dypt tragiske konsekvenser, især for Kristiansen. Han har sonet over 20 år i fengsel, og dermed har blitt frarøvet store deler av sitt liv. Også hans nærmeste har lidd et ufattelig tap. Jeg vil derfor, på vegne av påtalemyndigheten, på det sterkeste beklage den urett som er begått.

Erik Erland Holmen, førstestatsadvokat ved Agder statsadvokatembeter, støtter riksadvokatens avgjørelse.

– Jeg stiller meg bak riksadvokatens beklagelse på påtalemyndighetens vegne, for den urett som er begått mot Viggo Kristiansen og hans nærmeste. At saken er dypt tragisk for Kristiansen og hele rettsstaten, er et syn jeg fullt ut deler med riksadvokaten, skriver Holmen i en uttalelse.

Justisminister Emilie Enger Mehl sier hun ikke kan kommentere de vurderingene som er gjort av påtalemyndigheten, men legger ikke skjul på at det kan være en rettsskandale og varsler en gransking av Baneheia-saken.

– Inntil saken er avgjort av retten er det fortsatt en pågående straffesak. Likevel vil jeg si at jeg er sterkt prega av det som har kommet frem i dag. Hvis Lagmannsretten avsier en frifinnende dom, så er dette en av de største rettsskandalene i Norges historie i nyere tid, uttalte hun på en kort pressekonferanse.

Maurud sier gjenopptagelsesprosessen og beslutningen etterlater spørsmål som både de etterlatte og mange andre ønsker svar på.

– Vi har helt opplagt en oppgave foran oss med å vurdere hvordan vi kan og skal håndtere Baneheia-saken videre. Når vi får en sak som dette, som treffer rettsstaten så hardt må vi snu alle steiner for å finne ut av hva som gikk galt. Og så sørge for at det ikke skjer igjen, sier han.

Lagmannsretten ønsker rask behandling

Det er Borgarting lagmannsrett som skal komme med den endelige avgjørelsen.

– For vår del vil denne saken kunne komme raskt opp, men her er vi avhengig av partenes medvirkning og litt avhengig av hva slags løp som skal legges. Per nå er det vanskelig å si når saken kan ventes, sier fungerende førstelagmann Eirik Akerlie i Borgarting lagmannsrett.

Han sier hovedregelen er at Viggo Kristiansen innkalles til et rettsmøte.

– Med mindre noen klarer å se at det er anledning for et unntak, så vil det måtte være fremgangsmåten, sier Akerlie.

Gjenåpnet etter sju forsøk

Det er gått 22 år siden Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen ble pågrepet og dømt for drap og voldtekt av Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8).

Kristiansen fikk den strengeste dommen, men har hele tiden hevdet sin uskyld.

Saken mot ham ble gjenåpnet i februar i fjor, tre og et halvt år etter Kristiansens sjuende begjæring om å gjenåpne saken.

Dette er noen av temaene i den siste etterforskningen:
(trykk for å hoppe direkte til tittel)

• Siktelse av Andersen
• Nye DNA-funn
• Andersens forklaring
• Mobildekningen til Kristiansen

Siktelse av Andersen

Etterforskningen og riksadvokatens avgjørelse har dreid seg om Kristiansens skyld eller uskyld.

Nyhetene fra etterforskningen har likevel dreid seg mest om Jan Helge Andersen.

En endring av Kristiansens rolle i saken kan også få betydning for Andersens status i saken.

Politiet har etter det NRK vet ikke funnet beviser mot Kristiansen.

Flere funn mot Andersen har fått politiet til å undersøke om han hadde en større delaktighet eller var helt alene om voldtektene og drapene.

I sommer kunne NRK melde at Jan Helge Andersen er siktet for drapet han ble frikjent for i 2002.

Bakgrunnen for siktelsen er at politiet ville gjøre tre hemmelige ransakelser hos ham, og tvangsmidlene krevde at Andersen fikk ny status som siktet i saken.

Nye DNA-funn

I fjor høst ble det kjent at politiet i Oslo hadde gjort flere funn av DNA fra Jan Helge Andersen på Lena Sløgedal Paulsen (10).

Jan Helge Andersen ble dømt for drap på den yngste jenta, og medvirkning til voldtekt av begge ofrene i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000.

Han har bare innrømmet handlinger mot det yngste offeret, Stine Sofie Sørstrønen (8).

De nye DNA-funnene er gjort på spor fra Lena Sløgedal Paulsens (10) høyre hånd, på tunga hennes og på en intim kroppsdel.

Andersens forklaring

I avhør har Andersen fastholdt at den tidligere bestekameraten Viggo Kristiansen også deltok i ugjerningene, men heller ikke de nye undersøkelser har funnet Kristiansens DNA på ofrene.

Dette er Andersen konfrontert med.

Andersen har i avhør sagt at hans egen svette kan ha blitt påført da offeret ble flyttet på åstedet.

Han sier også at han «må ha hatt blackout» hvis det skulle stemme at han forgrep seg på begge jentene.

I en hypotese om at én person står bak, kan det være viktig for politiet å undersøke om Jan Helge Andersen likevel var en moduskandidat og ikke en som ble truet til å begå overgrep og drap, slik han selv har forklart.

Politiet har i den nye etterforskningen funnet ukjente overgrepsanklager mot Andersen, om overgrep begått før Baneheia.

I en av sakene ble det betalt ut voldsoffererstatning på 200.000 kroner.

Gjenopptakelseskommisjonen og Oslo politidistrikt fikk aldri vite om anklagene før etterforskerne fant dem. Derfor har Spesialenheten etterforsket Agder politidistrikt som hadde saken før den ble gjenopptatt.

Mobildekningen til Kristiansen

Oslo politidistrikt har ikke klart å knytte Kristiansen til åstedet ved hjelp av mobilbevis. Det er gjort nye undersøkelser og avhør av Andersen og Kristiansen.

Gjenopptakelseskommisjonen mente mobilbeviset måtte få mer betydning.

Spørsmålet er om Kristiansen kan ha vært med på ugjerningene og sendt tekstmeldinger i tidsrommet rundt klokken 19 på drapskvelden 19. mai 2000, når alle meldingene slår inn på en basestasjon som ikke dekker åstedet (dekningsområde i gult).

Teledata viser to utgående og to innkommende tekstmeldinger til og fra Kristiansens mobiltelefon klokken 18.55, 18.57, 19.24 og 19.37.

Alle tekstmeldingene gikk via basestasjonen som kalles «EG-A».

Tidligere undersøkelser viste svak dekning 150 meter fra, og god dekning 400 meter fra åstedet.

Mobilbeviset har vært sentralt for Viggo Kristiansens sak.

– Det er ingenting som kan lede mot domfellelse, sa forsvarer Arvid Sjødin fredag morgen.