Ekspert slaktet avhørene av Viggo Kristiansen

Fahsing har i forbindelse med den nye rettssaken mot drapstiltalte Jan Helge Andersen fått som mandat om å vurdere avhørene av Viggo Kristiansen før og etter pågripelsen i 2000.

Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) ble funnet voldtatt og drept i Baneheia etter at de forsvant 19. mai samme år.

Viggo Kristiansen ble tre ganger avhørt som vitne i saken, før han ble siktet og pågrepet som følge av forklaringen til daværende kameraet Jan Helge Andersen.

NRK fulgte hele rettsdagen. Du kan lese alt som skjedde her:

Overinspektøren begynte med å gi en historisk gjennomgang av avhørsteknikk hos norsk politi, der skillelinjen var 2001. I 1999 kom det et rundskriv fra Riksadvokaten om retningslinjer etter saken mot fetteren i Birgitte Tengs-saken. Før 2001 hadde ikke politifolk formell utdanning i avhørsteknikk, og avhørene gikk i stor grad ut på å få frem tilståelser.

– I min avdeling ble tilståelser feiret med hvit marsipankake.

Fahsing har gått gjennom alle disse avhørene, og mens han kritiserte avhørene før pågripelsen som for lite detaljerte, for manglende oppfølgingsspørsmål og ledende spørsmål, så ble tyngre skyts fra eksperten hentet frem da han vurderte avhørene etter pågripelsen.

– Jeg må si at jeg har aldri, eller jeg tror aldri jeg har sett at politiet, så tidlig i en forklaring, forteller en mistenkt at «vi ikke finner deg troverdig», sa Fahsing.

– At man i tillegg har skrevet det ned er enda mer uvanlig. Det er jo egentlig ikke politiets oppgave å avgjøre troverdighet. Så dette er relativt oppsiktsvekkende.

Tror avhørerne var presset

Overinspektøren, som jobber ved Politihøgskolen, viste til flere eksempler der det ble gjort klart for Viggo Kristiansen at politiet mente han løy, og at Jan Helge Andersen snakket sant.

– Det er to ting man sitter igjen med. Man ser at politiet er påfallende tydeligere på at Jan Helge Andersen forklarer seg riktig. Og man ser at Viggo Kristiansen er påfallende tydelig på at de tar feil.

Viggo Kristiansen måtte forklare seg i retten om sine avhør. Både han og Jan Helge Andersen har svart at det er mye de ikke husker:

Fahsing leste videre opp at Viggo Kristiansen hadde sagt i avhør:

«Det jeg forteller er sannheten og dersom Jan Helge vil dra med en uskyldig så dømmer dere en uskyldig mann».

– Dernest er problemet at politiet fra første stund virker fullstendig låst til hypotesen om at Kristiansen var hovedgjerningsmann. Dette på tross av at Kristiansens forklaringer fremstår temmelig konsistente, sa Fahsing.

Overinspektøren kritiserte også at politiet ikke tok opp lyd og bilde av avhørene, til tross for at man hadde fått et rundskriv fra Riksadvokaten et halvår tidligere om at dette burde gjøres.

– Her snakker man om Kripos. Man hadde ressurser til å gjøre det, sa Fahsing.

Han jobbet selv i Kripos i 2000, men var i permisjon i den aktuelle perioden.

– Både avhørerne og etterforskningsledelsen synes å ha hatt en nærmest blind tro på at Andersens tilståelse var sann. De som var satt til å avhøre Kristiansen var sannsynligvis selv under sterkt press. Jeg har aldri sett avhør der mistenkte så klart, tydelig og hyppig blir beskyldt for løgn og at dette fremkommer så tydelig i avhørsprotokollen.

– Falske premisser

Tilståelsen fra Andersen ble gitt på uriktige premisser, sier Fahsing.

– Man har stilt spørsmål som at «Kan det være slik at du også er et offer i denne saken?» Altså underforstått at det var Viggo som var hovedmann, og du bare var med.

Overinspektøren viste også til at den britisk-islandske professoren Gisli Gudjonsson har advart mot å legge Jan Helge Andersens forklaring til grunn. Gudjonsson har tidligere skrevet en rapport på oppdrag fra Viggo Kristiansens forsvarere

Fahsing mener det er naturlig at Kristiansen ikke ville forklare seg. Spesielt ettersom Viggo Kristiansen i det andre avhøret etter pågripelsen fikk beskjed om at det nesten ikke var vits å nekte lenger fordi Jan Helge Andersen hadde fortalt noe annet.

– Kristiansen ble ikke hørt og valgte til slutt ikke å forklare seg, og det er i så måte ikke spesielt oppsiktsvekkende, sa Fahsing.

Til slutt oppsummerte han.

– Selv om enkelte ting virker bra, fremstår kvaliteten så langt unna dagens standard som det er mulig å komme.