Hopp til innhold

Rettsmedisinere har undersøkt mulighet for én gjerningsmann i Baneheia

21 år etter drapene, har rettsmedisinere på nytt undersøkt om kniv, skader og DNA kan bety at det bare var en gjerningsperson i Baneheia i Kristiansand.

Baneheia i Kristiansand

ÅSTED: Det idylliske og populære turområdet rett bak Kristiansand sentrum. Kristiansen og Andersen bodde på Eg til venstre for bildet. Jentene som ble drept var på helgebesøk hos fedrene sine på Grim til høyre for bildet.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK Luftfoto

Politiet i Oslo etterforsker den gjenopptatte saken. Om det finnes spor av en eller flere gjerningspersoner er ett av mange spørsmål politiet har forsøkt å gjennomgå på nytt.

Full match

Nytt er de oppsiktsvekkende funnene av DNA fra Jan Helge Andersen på den eldste jenta.

Prøvene fra tøyet skal ha vært av så god kvalitet at en fikk frem en full match på Andersen, får NRK opplyst. Det er også gjort fire andre DNA-treff fra Andersen på jenta. Også de regnes som gode.

Torleiv Ole Rognum

LEGE: Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum ble brukt av politiet både i 2000 og nå i høst.

Foto: Tormod Strand / NRK

Funnene ved rettsmedisin på Oslo universitetssykehus skal ha blitt ferdigstilt i september i år. Det skjedde omtrent på dagen 21 år etter at politiet først fikk DNA-treff i saken. Et kjønnshår fra åstedet viste seg å tilhøre Jan Helge Andersen.

Per Angel, tidligere leder av Kripos ID-gruppe.

EKSPERT: Per Angel har jobbet som krimtekniker og ledet Kripos ID-gruppe.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Funnene i 2000 ledet til en tilståelse fra Andersen, men den daværende bestekameraten Viggo Kristiansen har hele tiden nektet for å ha noe med saken å gjøre.

Andersen ble dømt for drap på Stine Sofie Sørstrønen (8) og medvirkning til overgrep av begge ofrene i Baneheia i Kristiansand 19. mai i år 2000.

Viggo Kristiansen

DØMT: Viggo Kristiansen har sonet 21 år i fengsel, men nå er saken gjenåpnet.

Foto: Eivind Pedersen

Andersen ble trodd på at kameraten tvang ham til voldtekt og drap, selv om det aldri er funnet sikkert DNA fra Viggo Kristiansen.

Et av argumentene for én gjerningsmann har vært at stikkskadene på de to ligner.

Etter det NRK vet har ikke ekspertene kunnet slå fast om skadene på de to jentene er gjort av samme person eller flere. Politiet kan heller ikke slå fast hvilken kniv de er stukket med.

Mikroskopisk

Heller ikke sædflekkene som er funnet gir grunnlag for å slå fast om det er fra én eller flere personer.

Siden det er snakk om svært små mengder DNA, er det brukt en metode hvor materialet analyseres på et svært mikroskopisk nivå. Sakkyndige kan etter det NRK forstår ikke fastslå med sikkerhet om det er sædceller eller andre celletyper.

To kjente eksperter som jobbet med saken i 2000 har vært innkalt på nytt i den nye etterforskningen. Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum og kriminaltekniker Per Angel er blant vitnene. Verken Rognum eller Angel ønsker å kommentere arbeidet overfor NRK. Heller ikke statsadvokat Andreas Schei vil kommentere etterforskningen.

Jan Helge Andersens advokat, Svein Holden, har ikke besvart NRKs henvendelser de siste dagene. Han har tidligere ikke kommentert saken av hensyn til taushetsplikt.

Tross manglende svar på hvor mange gjerningsmenn, har de nye DNA-funnene og avhør av Andersen brakt enda mer tvil inn i saken, etter gjenåpningen tidligere i år.

  • Det er gjort seks DNA-funn fra Andersen på den eldste jenta. I tillegg til tidligere funn på den yngste jenta, reiser det tvil til forklaringen om at han forgrep seg på bare en av dem.
  • I 2000 karakteriserte etterforskerne Andersens hukommelse som «nærmest fotografisk». I kontrast til dette har Andersen i nye avhør i høst nevnt «blackout» flere ganger.

Det var Fædrelandsvennen som omtalte opplysningene fra avhøret først. De har skrevet at Andersen skal ha sagt at han ikke husker å ha forgrepet seg på den eldste jenta, og ved en anledning nevnt at det kan ha kommet svette fra ham da han hjalp med å skjule likene.

06 rekonstruksjon Baneheia farger uten utsnitt

PÅ ÅSTEDET: Jan Helge Andersen under en rekonstruksjon på åstedet i Baneheia.

Foto: Politiet

Totalt skal det være snakk om seks DNA-treff på Jan Helge Andersen fra ulike steder på Lena Sløgedal Paulsen (10). Etter det NRK vet, er tre av treffene hentet fra flekker på tøyet hennes. Sist uke skrev NRK at de tre andre funnene er på kroppen hennes.

Det finnes en åpen database på internett som prøvene er testet mot for å se hvor sjeldne de er, ettersom ikke alle prøvene har treff på 27 av 27 markører, som en DNA-profil består av. Søkene mot databasen skal ha vist at også de andre treffene regnes som så sjeldne at det er DNA fra Jan Helge Andersen.

Da Viggo Kristiansen ble dømt i Kristiansand byrett mente retten at DNA stemte med Kristiansen og over 50 prosent av norske menn. Gjenopptakelseskommisjonens flertall mente i februar at nye undersøkelser svekket DNA-beviset mot Viggo Kristiansen.

I de nye undersøkelsene i høst er det ikke funnet spor som peker mot Viggo Kristiansen.

I kriminalsaker bruker rettsmedisinere og krimteknikere vattpinner når de stryker av på tøy, kropp og åsted i håp om å finne DNA. I tillegg samler man direkte ekstrakt av potensiell DNA som man finner.

Etter det NRK får opplyst er både gamle vattpinner og ekstrakt analysert etter at Oslo politidistrikt overtok etterforskningen av den gjenopptatte saken.

AKTUELT NÅ