Hopp til innhold

Klinikk innfører 20-årsgrense på kosmetisk kirurgi: – Ikke høyt nok, sier blogger

– Vi ønsker å redusere økt kroppspress hos unge kvinner, sier plastisk kirurg Tomm Bjærke, og innfører 20-årsgrense på samtlige operasjoner. – Fint at noen går i tet, men hvorfor ikke 25? spør blogger Kristin Gjelsvik.

Kristin Gjelsvik

BRA INITIATIV: – Det er bra de øker aldersgrensen, men jeg vet ikke hvor mye det har å si. Får de nei der, går de jo bare videre til neste, eller bestiller på internett, sier blogger Kristin Gjelsvik.

Foto: Dennis Poppe Thorsen

– Vi ønsker å sende et signal om at kroppspresset i dag er veldig stort. Vi vil være en bidragsyter for å redusere dette presset, sier klinikksjef og spesialist i plastisk kirurgi, Tomm Bjærke.

1. juli innførte Oslo-klinikken Cosmo Clinic 20-årsgrense på alle kosmetiske behandlinger og inngrep.

Tomm Bjærke, plastisk kirurg

SÅRBAR GRUPPE: – Mange av pasientene har veldig dårlig selvbilde, sier klinikksjef Tomm Bjærke som nå har innført 20-årsgrense for inngrep.

Foto: Kari Samuelsen

– Vi syns at mange av pasientene, som er under 20 år, kan være ganske umodne. Det er en sårbar gruppe som kan ha problemer med å ta riktige valg når det gjelder behandling av kroppen, sier Bjærke.

I dag er aldersgrensen for kosmetisk kirurgi 18 år. Blogger Kristin Gjelsvik heier på initiativet, men syns de kunne lagt på fem år.

– Det skjer så mye fra man er 20 til man er 25. Selv fant jeg ikke meg selv før jeg hadde bikket 25, eller kanskje enda senere enn det, sier Gjelsvik.

– Unge jenter bestiller fillers på e-bay

Med 50.000 ukentlige blogglesere og 120.000 Instagram-følgere, får Kristin Gjelsvik daglig meldinger fra unge jenter.

Til tross for at Gjelsvik selv aldri har latt seg operere, brukt botox, restylane eller fillers (se faktaboks under).

– Det er jenter som setter av konfirmasjonspengene sine for å spare til operasjoner. Jeg har hørt om en jente på 13 år som fikk fillers på en klinikk i utlandet. Det er blitt like vanlige som å ta en tur til frisøren, sier Gjelsvik.

Hun forteller at unge jenter bestiller fillers på internett for så å sette det selv.

– Det er blitt hysjet ned, og glorifisert. Man tenker ikke på at det kan oppstå alvorlige komplikasjoner – selv når det utføres av profesjonelle.

Genitsaris injects Botox for a customer at the Aurum medical centre in Athens

BOTOX: Ifølge klinikksjef Tomm Bjærke får de ikke flere henvendelser fra yngre folk nå, men forteller til NRK at botox og restylane er inngangen til kosmetiske operasjoner generelt.

Foto: Costas Baltas / Reuters

Stor debatt om kroppspress og kosmetisk kirurgi

Kroppspress blant unge og kosmetisk kirurgi har preget store deler av 2018. Tidligere i år møttes flere norske bloggere i Debatten på NRK. Den nettbaserte NRK-serien Blank har også fått kommentarfeltene til å koke.

Plastisk kirurg Tomm Bjærke sier at de ønsker å gå foran som et godt eksempel ved å heve aldersgrensen.

– Vi oppfordrer andre aktørene til å gjøre det samme.

Kristin Gjelsvik

TILBUDT PENGER: Blogger Kristin Gjelsvik har aldri blitt fristet til å pynte på utseendet, men har blitt tilbudt penger for å gjøre det.

Foto: Dennis Poppe Thorsen

Blogger Kristin Gjelsvik håper på en lovendring.

Hun mener at barne – og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) har tatt grep, og sikter til kroppspressmøtet, som Helleland og eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) arrangerte før sommeren.

– Men vi er nødt til å få på plass et regelverk, og forby reklame, selv om det «bare» gjelder fillers, botox eller restylane, sier Gjelsvik.

Hverken Helleland eller noen fra Helse- og omsorgsdepartementet var tilgjengelig for en kommentar fredag kveld.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober