Sunniva (30) mener BMI-kravet hindrer henne i å få nødvendig helsehjelp

Sunniva Grimsgaard er 30 år. Hele livet har hun slitt med overvekt og fedme. Allerede fra 18-årsalderen begynte legene å snakke om slankeoperasjon, men dette var ikke noe hun ønsket å gjennomføre.

30-åringen ville heller prøve å gå ned i vekt på egen hånd. Noe som skulle vise seg å være vanskelig.

– Jeg prøvde diverse dietter uten hell, og jeg hadde egentlig gitt opp håpet om å klare det, sier hun til NRK.

Men for noen år siden oppdaget Grimsgaard det som senere skulle bli diagnostisert som sykdommen lipødem. Dette er en kronisk tilstand i fettvevet og lymfekanalene. Det fører til unormal opphopning av fett i bestemte områder av kroppen.

For Sunnivas del i beina.

Sykdommen fører også en del smerter med seg. Et av tipsene Sunniva fikk var å gå over til et ketogent kosthold. Noe som skulle vise seg å gi gode resultater.

Gikk ned 60 kilo

Det var først i forbindelse med diagnosen lipødem at den unge kvinnen ble oppmerksom på BMI. Hun forklarer hvordan hun utallige ganger har blitt møtt med denne skalaen i forsøk på å få helsehjelp.

– Før jeg fikk diagnosen så oppsøkte jeg fastlegen min. Da fikk jeg beskjed om at det var umulig for vedkommende å stadfeste sykdommen før jeg ble normalvektig. Det var mye fokus på overvekten, sier hun.

NRK har tidligere skrevet om BMI-skalaen og hvordan noen leger mener den er for upresis å bruke i klinisk behandling. Som følge av dette har amerikanske leger blitt bedt om å bruke den mindre.

For Sunniva Grimsgaard ble overgangen til den nye dietten positiv – både for smertene og på vekten. I løpet av to år hadde hun klart å gå ned 40 kilo. Ikke lenge etter gikk hun ned 20 kilo til.

Men selv etter et vekttap på til sammen 60 kilo, skulle BMI-en skape trøbbel for videre behandling.

Mangler tre kilo

Naturlig nok, hadde Sunniva en god del overflødig hud etter vektnedgangen. Hun begynte å undersøke hjelp for å få dette fjernet.

– Men fordi jeg har klart å slanke meg på egen hånd, og ikke via for eksempel et gastrisk bypass, så faller jeg egentlig utenfor systemene. Det vil si at jeg ikke har rett på plastisk kirurgi i regi av det offentlige.

Men 30-åringen leste seg opp på regelverket og fikk til slutt innvilget kirurgi for å fjerne hud på magen, samt et løft av brystene. Nå mangler hun å fjerne overflødig hud fra armer og bein. Samt fettsuging av lipødemet.

Fra helsepersonell har hun fått beskjed om at det ikke vil være hensiktsmessig å fjerne mer hud før hun får fjernet lipødemet. Det vil si at alle operasjoner settes på vent grunnet BMI-kravet.

Plager og smerter

– Det resulterer i at jeg går med overflødig hud på armer, lår og sete. Det gir smerter i lipødemet, fordi huden er løs og ikke holder fettvevet i «ro». Jeg har også andre plager og smerter forbundet med den løse huden.

Men fettsuging av lipødem tilbys i det offentlige helsevesenet kun til pasienter som inkluderes i en nasjonal studie. Denne studien gjennomføres i alle de fire helseregionene.

Foreløpig er fettsuging av lipødem dårlig vitenskapelig dokumentert.

For å bli med i studien stilles det krav om alder, BMI og generell helse. I studien er det en øvre BMI-grense på 28. For Sunniva Grimsgaard betyr det at hun må ned ytterligere tre kilo for å ha en sjanse til å bli med, innen utgangen av året.

– Det kan høres lite ut, men jeg har egentlig ikke så mye mer å ta av, sier 30-åringen.

I snart ett år har hun forsøkt å ta av de siste kiloene, men vekta har mer eller mindre stått bom stille. Og lipødemet lar seg ikke slanke vekk.

– Slik jeg ser det får jeg ikke nødvendig helsehjelp på grunn av BMI-skalaen.

Kravene skal beskytte pasienter

Pasienter med lipødem har ikke formelle rettigheter til operasjon i det offentlige i dag. De har kun mulighet til kirurgi i det offentlige gjennom den pågående kliniske studien.

Det er risiko knytta til denne type kirurgi, som defineres som utprøvende. Blødninger, blodpropp og infeksjoner er blant de mulige komplikasjonene.

– Høy BMI er i flere studier vist å være en risikofaktor for komplikasjoner ved kirurgi.

Det sier Hildur Skuladottir. Hun er prosjektleder for Kirurgisk behandling av lipødem i Norge, og leder studien ved Haraldsplass.

Skuladottir legger til at det har vært flere tilfeller av alvorlige komplikasjoner etter lipødem-operasjoner.

– Derfor har vi BMI-krav i studien, for å unngå å skade pasientene, sier hun.

Resultatene fra studien skal brukes til å lage retningslinjer for behandling av pasienter med lipødem.

Selv om det er for tidlig å konkludere med at kirurgi er veien å gå for å behandle lipødem, sier prosjektlederen at erfaringene hittil har vært gode.

- Vi er klar over at vi ikke kan hjelpe alle pasienter med lipødem i selve studien, men resultatene fra studien vil danne grunnlaget for videre behandling av lipødem i Norge, som på sikt vil hjelpe alle, sier Skuladottir.

En framtid i smerter?

For Sunniva Grimsgaard er framtiden uviss. Hun vet at lipødem som forblir ubehandla kan føre til store smerter.

– Man leser om kvinner med sterke smerter som blir ufør, og som må gå på sterke medikamenter, sier 30-åringen.

– Jeg er ikke bitter på helsevesenet, men jeg lurer på om det ikke finnes bedre målemetoder enn BMI?

Det er ikke uvanlig at norske kvinner med lipødem reiser til Tyskland for behandling. Men dette koster penger.

– For min del er det ikke aktuelt å bruke det private – det har jeg ikke økonomi til. Jeg er usikker på hva som skjer videre dersom jeg ikke når vektmålet innen tiden som er satt, sier Grimsgaard.