– Jeg ville ha Lie i rollen som Breivik. Han er kanskje en av Norges fremste skuespillere, sier Paul Greengrass til NRK.
«22 July», som Greengrass har laget med streamingtjenesten Netflix, gikk av premierestabelen onsdag kveld for internasjonalt publikum.
Til tross for at han selv er britisk, var det viktig for regissøren å ha norske skuespillere for å skape nærhet til Norge.
Én av dem var spesielt viktig.
– Lie er dypt viet til rollene sine, nydelig teknisk, og han forstår den sensitive rollen. Han klarer å vise galskapen i Breivik uten at han blir et monster, sier Greengrass.
Har samme syn på høyreekstremisme
Det er en tett timeplan regissøren følger, men Greengrass er likevel i godt humør når NRK møter ham under filmfestivalen i Venezia.
– Det er hektisk! Nå holder jeg energien oppe med kaffe, sier han.
Men det gode humøret glir fort over i en alvorlig mine så snart han begynner å snakke om sin nyeste film.
– Jeg følte at Lie så på problemet med høyreekstremisme på samme måten som meg. Dette er noe som vokser over hele Europa. Det er på tide at vi åpner øynene våre, sier han.
Lie har selv sagt at han vurderte å takke nei til rollen, men at han ikke bare kan velge roller som setter ham selv i et godt lys.
– Hvis vi skal forstå radikaliseringen og høyreekstremismen – hvordan den unge, hvite middelklassemannen kunne bli slik, da er det nødvendig å vise ham, sa Lie til NRK tidligere onsdag.
Får se «Breivik» med pizza og Cola
Under pressevisningen tidligere denne uken, var det flere tårevåte kinn som forlot kinosalen.
Fra første til siste scene, er karakteren Breivik en essensiell del av filmen. Seeren får se høyreekstremisten skyte på Utøya, i politiavhør mens han spiser pizza og drikker Cola, og i retten, hvor han slåss for å fremme meningene sine.
Anmeldere har blant annet spådd at filmen kan gi en dårlig smak i munnen hos det norske publikum. Etter at filmens trailer ble sluppet tirsdag, kom det også reaksjoner fra både AUF og Støttegruppa 22. juli, som reagerte på «actionpreg» over klippene.
Greengrass sier han forstår reaksjonene, men at han som filmskaper har følt et ansvar.
– Dette er en hendelse som også har påvirket det globale samfunnet. Høyreekstremismen har bare blitt verre siden Norges 22. juli. Vi har ikke råd til å lukke øynene våre for dette – hvert fall ikke kinoene, sier Greengrass, og understreker at de har jobbet tett med ofrene, pårørende og Støttegruppa 22. juli i nærmere to år.
– Tror du filmen din kan kommer til å fôre Breiviks narsissisme enda mer?
– Jeg forstår argumentet. Men later vi som at det ikke brenner, eller kan vi faktisk anerkjenne at det er en brann? Vi kan ikke håndtere problemet med høyreekstremisme ved å late som at det forsvinner. Vi må tørre å se dem, og høre deres argumenter også. Det var dette Norge gjorde i kjølvannet av terroren, sier Greengrass.
Seierstad: – Vi har hatt diskusjoner
Filmen er basert på forfatter Åsne Seierstads bok «En av oss».
En stor del av bokens handling tar for seg hvordan politiet brukte for lang tid til Utøya, noe som også som kjent fikk massiv kritikk i etterkant.
Greengrass påpeker at dette ikke er gjort like tydelig i filmen, til tross for at den for det meste tar for seg hva som skjedde etter terroraksjonen.
– Dette var et bevisst valg fra min side, og jeg snakket med Åsne om det. Under et så ekstremt angrep på et demokrati, så går ting galt. Så klart er dette noe man må lære av, men jeg ville ikke peke på enkeltpersoner når alle gjorde sitt beste der og da, sier Greengrass.
– Jeg føler likevel at filmen gir et bilde av å leve i øyeblikket der alt går galt. Jeg prøvde å finne riktig balanse, fortsetter han.
Seierstad sier de har hatt et tett samarbeid om filmen, og at dette er den første filmen som viser helheten i terroren.
– Dette er den første filmen som faktisk viser hva som skjedde og hvordan Norge håndterte det. Poppes film viser til sammenligning 72 minutter på Utøya, og viser derfor langt fra det samme, sier Seierstad.
Greengrass er en regissør forfatteren oppfatter som både politisk og emosjonell, og hun synes derfor han var den rette til å lage filmen. At ikke alt stemmer med boken er ikke noe hun har valgt å henge seg opp i.
– Jeg skrev boken. Paul lager filmen. Vi har samarbeidet og så klart havnet i diskusjoner, men jeg har respekt for hans verk, og han for mitt, sier Seierstad.