Etter at A-magasinet i Aftenposten for noen dager siden skrev om flere AUF-ere som har blitt og blir utsatt for hatmeldinger og drapstrusler, tar Hatkrimgruppen i Oslo-politiet grep.
De vil nå undersøke hatmeldinger som er sendt til AUF-ere som overlevde på Utøya 22. juli i 2011.
– Mange av disse meldingene er svært grove og rene drapstrusler, sier leder av Hatkrimgruppen, Monica Lillebakken i Oslo politidistrikt, til Aftenposten.
– Kan være snakk om fengselsstraff
Frode Elgesem var koordinerende bistandsadvokat under rettssaken mot Anders Behring Breivik i 2012. Han ser positivt på at hatmeldinger etterfølges og straffeforfølges.
– Dette er den tydeligste måten samfunnet kan signalisere at slike meldinger ikke er akseptable, skriver han i e-post til NRK.
Videre mener han at det er viktig å anmelde og få omfanget av problemet med disse sakene opp i lyset.
– Det er viktig at de som mottar meldinger også vet at anmeldelser blir fulgt opp, skriver han.
Hvor straffbart er det å sende hatmeldinger?
– Hatmeldinger kan rammes av flere straffebud. Hvor streng straff man får vil variere med alvoret i saken. Det kan være snakk om fengsel, men ofte er det bøter, oppgir Elgesem.
Vil få belyst omfanget
Mange AUF-ere som har mottatt hatmeldinger har aldri anmeldt det til politiet. Fordi de har hatt en generell oppfatning om at politiet henlegger slike saker, kommer det frem i artikkelen til A-magasinet.
Det var også der politiet for første gang fikk lest innholdet i noen av hatmeldingene som er sendt til AUF-medlemmer som overlevde på Utøya. Nå ønsker politiet å undersøke om disse meldingene er straffbare.
– Det er viktig å få belyst omfanget av denne type kriminalitet, sier Lillebakken til Aftenposten.
Leder av Hatkrimgruppen Monica Lillebakken i Oslo-politiet ønsker at de som blir utsatt for hatefulle ytringer eller trusler anmelder det til politiet.
Store mørketall
Hatkrimgruppen i politiet tror det er store mørketall når det gjelder hatkriminalitet. Dette er en noe de ønsker å fokusere på og ber nå om få oversendt hatmeldingene som AUF-medlemmene har mottatt.
– Politiet jobber med å få ned mørketallene, som vi antar er store, når det gjelder hatkriminalitet. Vi ønsker å undersøke om det ligger straffbare forhold her som ikke er anmeldt, og som bør anmeldes, sier leder i Hatkrimgruppen, Monica Lillebakken til Aftenposten.
Lillebakken understreker at trusler, diskriminerende og hatefullt innhold ikke har noe med ytringsfrihet å gjøre.
Advokat Frode Elgesem mener det er viktig at det også blir satt søkelys på hva det betyr for et ung menneske som har blitt utsatt for hatefulle og truende meldinger.
– 22. juli-generasjonen har noen veldig dyrekjøpte, men meget viktige erfaringer. Vi må ha dem med oss videre i politikken og sikre at unge mennesker ikke skremmes vekk fra videre politisk engasjement, skriver han.
Les også:
Les også:
