– Det nordmenn vil se er ondskap og et monster, basert på at en person som dette har valgt å drepe uskyldige mennesker. Lies og Greengrass' skildring av Breivik er nyansert, og det er en modig tolkning.
Filmanmelder i Aftenposten May Synnøve Rogne, er en av få som så langt har fått se Netflix sin nye film «22 July».
Under filmfestivalen i Venezia har Paul Greengrass-filmen internasjonal premiere onsdag kveld.
– Jeg tror Greengrass har valgt en film som kommer til å provosere mange. Jeg er ikke sikker på at det norske publikummet er modent for denne skildringen av Breivik, sier Rogne til NRK.
Mener 22. juli settes i kontekst
Det var flere tårer som rant under en av de første pressevisningene tidligere denne uken. Kinosalen ble forlatt av publikum i full stillhet.
Rogne synes likevel «Greengrass-versjonen» var lettere å se enn Eirik Poppes «Utøya 22. juli» fra tidligere i år.
– Jeg synes filmen er sobert fortalt, og ikke en actionfilm som var kritikken etter traileren. Det er også en dokumentarisk stil, og det er en respektfull filmatisering og gjenskapelse av det tragiske som skjedde, sier hun.
– Poppes film synes jeg hadde høyere intensitet, og den gjorde derfor sterkere inntrykk på meg, fortsetter Rogne.
Den 143 minutter lange filmen, begynner så å si rett før Anders Behring Breivik sprenger Regjeringskvartalet og starter å skyte på Utøya.
Til tross for en brutal start, handler den største delen av filmen om hvordan en familie og et samfunn klarer å bygge seg opp igjen etter det nådeløse angrepet. Dette er noe Rogne mener skiller seg sterkt fra Poppes film.
– «22 July» forteller litt rundt Breiviks bakgrunn, det handler om Norge og demokrati, og om Arbeiderpartiets posisjon. Det setter det hele inn i en kontekst som Poppe kanskje manglet, sier hun, og legger til at dette var noe av den internasjonale kritikken som også kom mot Poppe.
– Filmen er også kjølig, og uten de store følelsene. Kanskje er det bra, mens noen vil ikke takle det. Det kommer nok av at det er et utenlandsk blikk på vårt lille land som har denne tragiske hendelsen, fortsetter Rogne.
– Isende god
Lars Ole Kristiansen, redaktør og filmkritiker for filmnettsiden Montages, er også enig i at filmen er passende for et internasjonalt publikum.
– Jeg gråt flere ganger under filmen, men det er ikke tvil om at dette er en vanskelig film å se for nordmenn uansett, sier han.
Filmen har to personer den følger tett; Anders Danielsen Lie i rollen som Breivik, og Jonas Strand Gravli i rollen som Viljar Hanssen, som var på Utøya da skytingen fant sted.
Kristiansen er overrasket over skuespillerprestasjonene.
– Lie var isende god som Breivik. Gravli imponerte også veldig, og det gjorde også flere av birolle-karakterene, til tross for at de snakker engelsk, forteller han, og legger til at filmen er nedtonet til å ha blitt regissert av Greengrass.
– Flere har nok vært redd for at han ville bruke et stort åpent sår som springbrett for å fokusere på en viss sjanger. Den er derimot ikke tvil om at denne har mindre filmtekstur enn hans tidligere filmer, der den har et journalistisk preg, sier Kristiansen.
Utenlandsk dom: – Var viktig å få se Breivik
Aldri før har Breivik blitt vist så tydelig i en film som nå, og man får i filmen se alt fra nære skyte-scener til at han spiser pizza i retten. Dette er noe filmanmelder i Filmclicks Gunther Baumann synes er viktig.
– For meg som ikke kjenner historien på samme måten som de norske, var det viktig å få se Breivik. Jeg trengte å se hvem han var, og et innblikk i hva som rørte seg i hodet hans, selv om man aldri helt vil forstå det, sier Baumann til NRK.
Østerrikeren har også sett Poppes film, som han ikke likte like godt.
– For meg var dette var løping og skyting. Jeg skjønte ikke vitsen, for det var ingen kontekst. Jeg ble bare kvalm, sier han.
Filmkritiker Coen Van Zwol fra den nederlandske avisen NRC Handelsblad, svarer lignende når NRK spør ham om filmen.
– For meg var det vanskelig å forstå konteksten i Poppes film. Samtidig synes jeg det er viktig å tørre å vise Breivik. Vi skal ikke behandle ham som en «Lord Voldemort» som ingen våger å snakke om, sier han og refererer til den onde karakteren fra Harry Potter-universet.
– Jeg er ellers veldig imponert over Greengrass' jobb med denne filmen, sier Von Zwol.