Første kapittel åpner temmelig sjokkartet med at forfatteren forteller om da hun besøkte sin 93 år gamle bestefar på dødsleiet. Fjeldberg spør om det er noe han angrer på. Bestefaren svarer etter noe nøling at han skulle ønske han hadde behandlet barn annerledes. - Slektas pedofile mester lå her og var glad i meg og innrømte at han burde oppført seg annerledes, skriver Fjeldberg.
Terapi
Dette plutselige innsynet i Fjeldbergs egen oppvekst kommer temmelig brått på. Hun vender ikke tilbake til temaet, og dermed blir setningen bare hengende - men ikke helt i løse luften. Det hadde seg nemlig slik
at Astrid Lindgrens bøker ble en trøst for Fjeldberg, og jeg tror henne absolutt på at fortellingene om Pippi, Emil og Marikken kunne og kan fungere som trøst og terapi for et skadeskutt barn.
Åpenhet
Etter å ha lest meg gjennom den knapt hundre sider lange boken, mener jeg fortsatt at det er langt over grensene å komme med så alvorlige påstander om bestefaren, når leseren på ingen måte har mulighet til å kontrollere om påstandene stemmer. På den andre siden tror jeg Fjeldberg har rett i at det barn og ungdom trenger mer enn noe annet i en tøff voksenverden er mest mulig åpenhet.
Åpenhet kan stå som et stikkord for denne boken om Astrid Lindgren. At Pippis mamma selv ble mamma allerede som attenåring, og at faren var en over dobbelt så gammel gift redaktør av Wimmerby tidning var riktignok kjent fra før. Men det er lite trolig at den generelt interesserte Lindgren-leser visste om dette, og i alle fall ikke ungdom, som er den primære målgrupen for denne boken.
Lengsel etter sønnen
Sønnen Lasse tilbrakte sine første år hos en fostermor i København, mens Astrid Lindgren forsøkte å livnære seg som sekretær for avdelingssjefen i Svenska Bokcentralens radioavdeling. Denne lengselen etter sitt eget barn ser Fjeldberg som den utløsende årsaken til at Lindgren selv begynte å skrive om barn. Det er vanskelige å vite hvor viktig en slik erfaring er for et forfatterskap, men det er i alle fall ikke usannsynlig at tanken på at sønnen vokste opp uten mor og far kan ha spilt inn når Astrid Lindgren skapte for eksempel Pippi som levde i Villa Villekulla uten mor, og med en far på de sju hav.
Kometkarriere
Astrid Lindgren ble slått av moren, hun giftet seg med en mann som var utro, og som drakk for mye, men som også var veldig snill - samtidig som hun gjorde kometkarriere som forfatter, forlagsredaktør og radioprater. Fjeldberg kombinerer fint en enkel og ærlig fortelling om levd liv, men bakgrunnshistorier til de mest kjente bøkene. Når hun i tillegg klarer å få inn interessante betraktninger om hva litteratur for barn er og kan være, så synes jeg ungdommen får mye for pengene av en biograf som i likhet med Astrid Lindgren tar sine lesere på alvor.
