Fokus på PUPP

Jeg elsker ordet «pupp». Men ordet er en ting, selve puppen en ganske annen.

Både politisk, seksuelt og reproduktivt er puppen kompleks, og er stadig kilde til debatter og diskusjoner. Denne boka vies utelukkende sistnevnte funksjon: Puppen som melkefabrikk og matfat.

Amming er noe man tenker veldig lite på, helt til man plutselig tenker masse på det. Du er kanskje fristet til å tro at det er en enkel sak, at pupp+baby=amming, men slik er det ikke.

Som sagt: Puppen er kompleks.

En skulder å lene seg på

Kristin Grue og Mina Lyse kjenner vi som henholdsvis skuespiller/forfatter og journalist/forfatter, og såvidt meg bekjent er de ikke eksperter på fagfeltet pupp (hvis det finnes et slikt fagfelt). Det er egentlig litt fint.

Stilen er nedpå og ufancy til faglitteratur å være, og er rett og slett et produkt av forfatternes egenopplevde rådvillhet i barseltiden. Målet er at mødre som skal stupe uti dette altoppslukende sysselet for første gang, herved har en litterær skulder å lene seg på.

Noen som informerer uten å formane og fordømme, som gir deg den helhetlige og utfyllende informasjonen du kanskje ikke får av helsesøster, eller av din beste/verste venn: Internettet.

Alt du kanskje ikke visste at du trengte å vite

Boka går grundig til verks, og viser at amming er et mangefasettert fenomen. Den gir deg haugesvis med fakta, råd og vink, oppmuntring, og guider deg hele ammeforløpet, fra start til slutt.

I tillegg får du en solid bunke med mammahistorier fra det virkelige liv, som viser deg hvor varierte opplevelser kvinner har i ammetiden (eller ikke-ammetiden, alt ettersom).

Lurer du for eksempel på hvordan det er å amme med silikon, hvordan ammeskammen føles, eller hvordan man ammer tvillinger? Ja men så les!

Trenger vi denne boka? Ja, vi gjør vel det.

Jeg merker at jeg har en viss indre motstand mot at naturlige prosesser skal teoriseres på denne måten, at vi skal ha omstendelige bøker for å hjelpe oss med ting som genetikken vår allerede kan.

Jeg tenker at man kan stå i fare for å miste kontakten med det biologiske/intuitive aspektet.

Men: Denne motstanden er rent ideologisk, for jeg vet jo at vi lever i et informasjonssamfunn, og jeg vet at genetikken ikke alltid oppfører seg slik vi forventer.

Jeg innser at denne boka har verdi, og at mange vil sette pris på å ha et fysisk oppslagsverk for alle pupperelaterte undringer.

Jeg tror også at det kan være både styrkende og solidaritetsfremmende å lese de personlige ammeanekdotene.

I det store og det hele gjør boka akkurat det den satt seg som mål å gjøre: Å gi deg støtte og informasjon om amming.

Men la det være sagt:

Boka er IKKE like gøyal og spretten som ordet «pupp.