Hopp til innhold
Anmeldelse

Fabelaktig fra India

Ari Gautiers fortelling byr på både fortryllelse og forbannelse.

Ari Gautier med briller, øredobber og grått skjegg i en collage med omslaget til boken "Thinnai"
Foto: Camino Forlag
Terningkast 5 Bok

«Thinnai»

Ari Gautier

Oversatt av Synneve Sundby

Fortelling

2023

Camino

Rekk opp hånden den som har hørt om forfatteren Ari Gautier!

Han bor i Oslo, skriver på fransk, er født på Madagaskar og oppvokst i India. Bøkene hans er utgitt på flere språk, nå sist er han aktuell med romanen «Thinnai», som kom på fransk i 2018 og som er oversatt til norsk av Synneve Sundby.

Dette er en fabelaktig fin fortelling!

Eller fortellinger, for å være presis.

Et overflødighetshorn

De eventyrligste historier vikles ut på thinnaien. Thinnaien er den overbygde verandaen utenfor huset til jeg-fortelleren.

Han er selv bare en tilhører til det hele, en guttunge som betrakter følelsesutbruddene, kranglene og latteren som brer seg i den lille hjembyen hans, Kurusukuppam i India.

Under hele denne forestillingen hadde jeg sittet uforstyrret på thinnaien og lest Asterix, som jeg hadde lånt av Erik, sønnen til direktøren ved Alliance Française. Jeg hadde forhandlet i ukevis om dette lånet og lovet ham tusen og én tjenester i gjengjeld, så nå ville jeg lese ferdig, før broren min kom og tok boka. Men broren min holdt seg ved den grillede kyllingen og tenkte bare på potetmosen, for kokken vår, Selvanadins far, satt fremdeles bundet til kokospalmen.

Jeg lukket boka med et siste bilde av Trubadurix bastet og bundet under et tre, og tenkte at likhetene var ganske mange mellom den galliske landsbyen og vår egen Kurusukuppam.

«Thinnai» av Ari Gautier

Fortellingene strekker seg over flere kontinenter og over flere århundrer, fra de første portugisiske og danske kolonistene kom til sørøstkysten av India. De knapt 200 sidene føles fullstappet og vekker assosiasjoner til mer taletrengte forfattere som Salman Rushdie eller Nagib Mafouz.

Den som er opptatt av hode og hale eller fortellingens fiskelignende skjelett, får ikke nødvendigvis forventningene oppfylt.

Den som derimot svømmer med ordstrømmen, vil få overraskelser i rikt monn.

Krever en påskrudd leser

En mann kommer tilbake til landsbyen sin i Puducherry etter flere år i Frankrike. Det gamle huset som en gang brisket seg i nabolaget, ser nå stakkarslig og smått ut.

Gjøgleren Tre-Baller-Seks-Fjes er derimot like storkjeftet som før. Han minner jeg-fortelleren på den dagen da Gilbert Tata kom til thinnaien.

Og det er denne hjemløse, gamle drukkenbolten – Gilbert Tata – som gir seg til å fortelle historier av den riktig dramatiske sorten: slike som handler om rikdom, reiser, ulykker og forbannelser.

Les også «Hans svakeste verk»

Thomas Korsgaard og omslaget på hans bok "En måtte nok ha vært der"

Det åpner ikke helt enkelt for en norsk leser.

Mange ord er slett ikke oversatt fra tamil, men legges ut i kursiv.

Også her kan man velge å stoppe opp, forurettet over å bli holdt utenfor, eller ta utfordringene på strak arm og håpe at konteksten – og kanskje den løpende fortellingen – vil gi en pekepinn.

Det språklige mangfoldet speiler virkeligheten gutten vokser opp i. Her snakkes fransk, tamil og kreolsk om hverandre.

Blikk inn i en ukjent verden

Jeg kan ikke huske å ha lest en bok fra det fransktalende India før. Det er sjelden vare.

Skildringene av hvordan ulike kulturer og ikke minst religioner har spilt opp mot hverandre og latt innbyggerne leve i en slags samforstand, side om side, er fascinerende.

Her kan to brødre ha ulikt statsborgerskap; den ene har vært i krigen for Frankrike, er katolikk og fransk, den andre er inder, støttespiller til tekstilarbeidernes fagforening og frihetskjemper på sin hals.

Ari Gautier skriver om store og små i arbeiderstrøket i Kurusukuppam. Det blir tragisk og komisk om hverandre, som anekdoten om presten som for å hjelpe den altfor kreative landsby-tomsingen lar ham være vakt på barnehjemmet – hvorpå en foruroligende mengde av de eldste jentene blir gravide.

Les også «Bli med på lesefest!»

Den svenske forfatteren Jonas Hassen Khemiri og omslaget på hans nye bok "Søstrene" (2024)

Gautier viser selvfølgelig også at kolonialiseringen hadde sin pris. Mennesker på hvileløs vandring på jakt etter røtter befolker boken. På den andre siden: Fransk styre åpnet muligheten til frihet fra et kvelende kastesystem.

Gir liv til en brokete forsamling

Her er mannen som er så glad i å skrive at han skriver klagebrev til myndighetene for alle landsbyboerne og åpner stedets første kommunistiske partikontor.

Her er vestlige yoga-turister, skitne hippier som saktens kan friste den lokale ungdommen med sin frisinnede narkotikabruk, men som for øvrig vekker mest latter med sin virkelighetsfjerne higen etter hinduistisk åndelighet.

Les også 15 bøker å sjå fram til i vår

Montasje for bøker å glede seg til 2024

Med en novelleforfatters effektivitet observerer Ari Gautier enkeltmennesker hvis skjebne er lagt av tidsånden. Det er imponerende gjort.

Som leser får jeg lyst til å starte forfra og få med meg de mange subtile karakteristikkene en gang til.

Det er et kvalitetstegn.

Ari Gautier skriver frem en historie og en gruppe mennesker som nærmest er usynlige i verdenslitteraturen. Med sitt åpenbare fortellertalent vekker han en helt ukjent verden til live. Ikke nok med det, han inspirerer leseren til å orientere seg og skaffe mer kunnskap.

Hei!

Jeg er litteraturkritiker i NRK, og skriver om bøker både for barn og voksne. Blant de virkelig gode bøkene jeg har lest i det siste, er «Jeg plystrer i den mørke vinden» av Maria Navarro Skaranger og «Verden og alt den rommer» av Aleksandar Hemon. Anbefalinger av barnebøker finner du her. Og vi oppdaterer våre andre bokanbefalinger i denne saken.

Kulturstrøm

  • Flertall på Stortinget beskytter sovende lov om kinoforbud på søndager

    På søndagens kinoprogram i Oslo starter hele ti forestillinger før klokken 13.

    Det er kun lov fordi politiet gir kinoene tillatelse. Loven sier nemlig at man ikke kan ha arrangementer på helligdager mellom kl. 06 og 13.

    Venstre, Høyre og Frp har foreslått å tillate kinoforestillinger før klokken 13 på søndager. Men en samlet venstreside sier nei.

    Stortingsflertallet vil beskytte loven om kinonekt før klokken 13 på søndager, skriver Aftenposten. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er enig.

    – Reglene er med på å gjøre disse dagene annerledes enn resten av uken. Jeg ser ingen grunn til å liberalisere kino-regelverket, skriver hun i en e-post til avisen.

    Flere av kinoene som ofte viser filmer før kl. 13 befinner seg i Oslo. Det er Nordisk Film AS som sender søknader om dispensasjon til politiet. Oslo politidistrikt bekrefter til Aftenposten at de innvilger samtlige søknader.

    RAMMET AV PANDEMIEN: Colosseum kino i Oslo sendte en hilsen til publikum under coronapandemien. Men det kostet kinoer og teatre dyrt at publikum ble vant til å sette hjemme.
    Foto: Gitte Johannessen / NTB
  • «Oppenheimer» vinner toppprisen på SAG-utdelingen

    Filmen «Oppenheimer» er tildelt prisen for beste skuespillerensemble på Screen Actors Guild-utdelingen i Los Angeles. Dette er den gjeveste SAG-prisen.

    Film- og TV-prisene fra Screen Actors Guild (SAG) ble delt ut i Los Angeles natt til søndag norsk tid av skuespillerforbundet SAG-AFTRA. Mange av medlemmene der er også blant de som stemmer fram Oscar-prisene. SAG-prisene pleier å gi en viktig pekepinn om hvilke amerikanske filmer som får flest Oscar-priser.

    «Oppenheimer» handler om fysikeren J. Robert Oppenheimer, som ledet arbeidet med utviklingen av den første atombomben i USA.

    (NTB)