Hopp til innhold
Anmeldelse

Fornuft til fjells

Jakten på jerven er utgangspunkt for funderinger om livet og naturen hos biolog Dag O. Hessen.

Portrett av Dag O. Hessen ved siden av bokomslaget av boken "Jervesporet".
Foto: Anne Valeur / Cappelen Damm
Bok

«Jervesporet»

Dag O. Hessen

Sakprosa

11. august 2023

Cappelen Damm

Dag O. Hessen er Norges fremste formidler av kunnskap om naturen og fornuftig miljø­engasjement.

I årets bok inviterer han oss med opp på fjellet, på en serie med turer. Ofte med utgangspunkt i den enkle familiehytta ovenfor Ringebu i Gudbrandsdalen.

Denne boka er en erkjennelse, et paradoks i livet til den anerkjente biologi­professoren, som blir kimen til et aldri så lite litterært selvoppgjør.

For hva gikk den lange karrieren som forsker og formidler om biologi, natur og miljø på bekostning av? Nettopp det som var utgangspunktet for studiene og karrieren: gleden ved å være i naturen.

Selfie av Dag O. Hessen på skitur.

GLEDE AV NATUREN: Dag O. Hessen på skitur i Jotunheimen. Han er mest kjent for sin forskning innen vann, økologi og evolusjon, samt sitt engasjement i krysningsfeltet mellom biologi, miljø og filosofi.

Foto: Privat

Slik er «Jervesporet» et forsøk på å finne tilbake til utgangspunktet, hvor det hele startet.

Det innebærer å gå de gamle turene på nytt igjen, og gjenoppleve ungdommens turer med den aldrende mannens blikk og fysikk.

Men også å lese på nytt de gamle bøkene som fyrte opp frilufts­interessen en gang i tiden.

Jakten på det storartede rovdyr

«Jervesporet» er dessuten løst strukturert rundt jakten på jerven, basert på en hendelse fra Hessens ungdom, da han og faren avbrøt et forsøk på å følge et jervespor.

Jakten må her forstås i overført betydning. Selv om Hessen fortsatt har god kontakt med den tradisjonelle jeger- og fiskerkulturen, har han sluttet å gå tur med gevær.

Jakten på jerven er dels en jakt etter å se den, og ikke minst å forstå den.

Jerv i snøen

VIL FORSTÅ: Jerven er det største mårdyret i Norge, og den finnes først og fremst i fjellområdene langs grensen mot Sverige og Finland. Den har status som sterkt truet i Norsk rødliste.

Foto: NRK
Steinskvett

NATUR-NERDERI: Fugle- og eggetitting er Dag O. Hessens favorittfelt. Her er en steinskvett, en fugl i fluesnapperfamilien som finnes over hele Norge.

Foto: Kjartan Trana/NRK

På mange måter er jerven det glemte rovdyret i Norge, utkonkurrert av de mer medievennlige ulv og bjørn. Så gjør da også jerven sitt for å gå under radaren, folkesky og mystisk som den er.

For jerven er ikke som en ensom ulv, utilpass og ulykkelig der den vandrer omkring.

Trolig nyter den ensomheten, den barske naturen og det fysiske strevet omtrent slik en typisk forfatter av villmarks­bøker gjør det.

Fra Nansen til Næss

Med «Jervesporet» skriver Hessen seg inn i en litterær tradisjon om ensomme menn som gir seg i kast med naturen og kommer tilbake til sivilisasjonen for å fortelle om det.

«Samfunnets visjon om et risiko­fritt liv innebærer også en slags kollektiv lobotomering.»

Fra «Jervesporet»

I Norge teller disse forfatterne notabiliteter som Næss og Kagge, Zapffe og Nansen. Ingstad og Fønhus.

Med i denne frilufts­kanon hører også selve frilufts-bibelen, «Walden» av Henry David Thoreau, selv om denne foregår i en skog som sammenlignet med den norske fjellheimen virker både tettbefolket og vennlig.

Hør Einar Duenger Bøhn og Torbjørn Ekelund om Henry Thoreaus bok i «Verdibørsen»:

Hessen går i dialog med disse klassikerne ved at han leser dem i soveposen om kvelden, eller funderer over dem mens han går i fjellet. En fin måte å holde denne tradisjonen levende på og som gir meg lyst til å lese Nansen, Næss og Ingstad på nytt.

Nå er det selvsagt ikke så vanskelig å gjøre seg vittig på bekostning av disse staute menn som søker seg bort fra det travle mylder i den suspekte storbyen, ut til det edle, ekte livet ute i den frie natur, til friluftslivet som Nansen kaller en moralsk plikt.

For så umiddelbart å forte seg tilbake til byen for å fortelle til alle hvor flott og ekte det er i ensomheten oppe på fjellet eller ute i skogen.

Hessen innser og reflekterer over denne dobbeltheten. Han innrømmer at ensomheten oppe i fjell­heimen nok er storslagen, men den blir enda bedre av å skrive bok om den etterpå.

«Verden på vippepunktet» (2020) «En utmerket bok om klimaendringer og miljøødeleggelser»

Bokomslag "Verden på vippepunktet" og Dag O. Hessen

Og sånn er det. Skal man formidle noe til menneskene om naturens sammenheng og skjønnhet, må man ha kontakt både med naturen og med menneskene, og det har Dag O. Hessen.

For meg virker det som han har funnet en nær optimal balanse, et oversyn i livet, og i kunnskapen og gleden over naturen som fortjener å kalles visdom.

På vei mot naturen

Så får vi som leser heller bære over med tilløp til natur-nerderier, som for eksempel som når biolog Hessen kommer inn på sitt favorittfelt: fugle- og ikke minst egg­titting.

Steinskvetten, for eksempel. Er det en ekte fugl eller en mytisk en, omtrent som en føniks? Ifølge Hessen eksisterer den, og da velger jeg å tro på det.

Naturligvis blir det også en del transportetapper, men det skulle da også bare mangle, i en bok som er strukturert som en vandretur i fjellet.

«Jeg vil også jakte på fascinasjonen som traff meg med en uforklarlig kraft der jeg sto ved jerve­sporet sammen med far og så for meg denne manifestasjonen av fortettet villskap.»

Fra «Jervesporet»

Vi skjønner etter hvert at jakten på jerven ikke har høyeste prioritet, og at det er et mål som kanskje aldri vil bli oppnådd.

Dette punkterer noe av det narrative drivet i boka. Samtidig er det en understrekelse av at det på fjellet, akkurat som i livet, og i boka, ofte er veien som er selve målet.

Og at menneskelige planer og ambisjoner oftere bør vike for hva som er best for naturen.

Hei!

Jeg heter Ola Hegdal, og leser og anmelder bøker for NRK. Gjerne krim og spenningslitteratur, eller sakprosa. Les gjerne anmeldelsen min av «Anomalien» av Hervé Le Tellier, «Du er bonde» av Kristin Auestad Danielsen eller «Natteløperen» av Karin Fossum.

Hør Dag O. Hessen fortelle om «Jervesporet»:

Bokanmeldelse av «Liv» (2021) «En fascinerende utredning av livets villnis»

Bokomslag og forfatterbilde for Liv av Dag O. Hessen.

Kulturstrøm

  • Nye rekordar for Swift

    Aldri før har eit album blitt strøyma så mykje på ei veke som Taylor Swifts «The Tortured Poets Department». Utgjevinga gjekk rett til topps på Billboard-lista.

    Musikkmagasinet sjølv omtaler det som «ein historisk debut på nummer 1».

    Albumet med 16 låtar blei gitt ut 19. april. To timar seinare overraska Swift fansen ved å sleppe 15 låtar til, og kunngjorde at det var eit dobbeltalbum.

    I veka fram til og med 25. april blei det selt 2,61 millionar såkalla albumekvivalentar. Av dette var 1,91 millionar tradisjonelt albumsal, inkludert digitale nedlastingar, CD-ar, kassettar og heile 859.000 vinylplater.

    Dette er det høgaste talet vinylkopiar av eit album som er selt på ei veke i moderne tid, opplyste Billboard.

    (NTB)

    Taylor Swift
  • Britney Spears inngår forlik med faren sin

    Popstjerna har inngått eit forlik med faren sin Jamie Spears, meir enn to år etter at ei rettsavgjerd avslutta verjeordninga som har gitt han kontroll over livet hennar. Det melder CNN.

    Sidan verjeordninga vart avslutta, har Britney Spears og faren vore i retten fleire gonger i samanheng med advokathonorar og skuldingar om upassande oppførsel under verjeordninga. Far hennar har heile tida motsett seg skuldingane.

    Vilkåra for forliket er ikkje offentleggjort, men advokatane til Spears stadfestar forliket til CNN.

    (FILES) US singer Britney Spears arrives for the premiere of Sony Pictures' "Once Upon a Time... ...
    Foto: AFP
  • Girl in Red med historisk milepæl

    Ho er den første norske kvinnelege artisten som har fått éin milliard strøymingar på ein song på strøymetenesta Spotify.

    Det er låten «we fell in love in october» som har bikka éin milliard, ifølgje VG. Låten blei gjeve ut i 2018.

    Marie Ulven Ringheim, som ho eigentleg heiter, seier til avisa at ho synest det er veldig gøy at ei låt som ho har skrive, produsert, miksa og mastra har resonnert så mykje.

    Girl in Red
    Foto: ANNA KURTH / AFP