Hvor høyt elsker du barna dine?

Hei!

Jeg heter Siss Vik og er litteraturjournalist i NRK. Hver uke fremover skriver jeg om bøker og lesing som gjør livet fyldigere.

Her finner du tips til gode bøker, morsomme nye ord, ekstramateriale fra intervjuer, men også ting som irriterer meg. Du kan diskutere med meg og andre i kommentarfeltet nederst, eller tipse oss om gode leseopplevelser.

Da setter vi i gang!

Hvordan elske barna dine på bærekraftig vis

Da Maja Lunde i høst kom med den avsluttende boka i bokserien sin, ba jeg om intervju for å gjøre opp status. Lunde har nådd et enormt publikum med sine romaner om natur- og klimakrise. Hun fortalte at leserne hennes ofte gir uttrykk for frykt for fremtiden, og at de setter pris på å speile følelsene sine i bøkene hennes.

En av grunnene til at Lundes bøker treffer lesernes følelser så sterkt, er nok at hun setter foreldre og barn i sentrum for historiene sine.

Alle de fire romanene skildrer en framtidig verden der klimakrisen har hatt skjebnesvangre konsekvenser. I «Drømmen om et tre» møter vi en gruppe barn på Svalbard som ender i en svært utsatt situasjon.

Så hvorfor sette barn i sentrum for en sannsynlig klimakrise, lurte jeg på.

Lunde forklarte meg at det ikke er et bevisst valg. Det bare skjer når hun skriver. Samtidig ser hun jo at barns fremtid ikke er irrelevant når natur og klima er temaet:

– Det er barna som skal arve denne kloden, og ta over de problemene som vi har skapt. Det er et paradoks at foreldre er villige til å gå utrolig langt for at ungene våre skal ha det bra, og likevel gjør vi så mye feil.

Det er interessant å grave i for en forfatter:

– Hvorfor er vi skrudd sammen sånn at vi ikke tør ta de store, modige valgene? Kanskje fordi det innebærer at vi må nekte oss ting vi tidligere har kunnet unne oss.

– Så du må si til ungene dine: Vi kan ikke dra til Hellas i høstferien, for du skal arve kloden?

– Vi er jo vant til å unne barna våre alt, men nå er vi kommet til et punkt der vi er nødt til å si nei til å kjøpe ting.

Les også Bokbrevet #1: – Hva gjør krisen med oss og med ungene våre?

Lundes bøker handler ikke bare om klimatrusselen, men om den galopperende utryddelsen av arter. Kjærlighet til barna dine bør også innebære å formidle kjærlighet til og kunnskap om planter og dyr, sier hun.

Lunde understreker til sist at egen erfaring viser at det å leve mer klimavennlig ikke har gjort livet dårligere, verken for barn eller voksne:

– Vi har dratt med hele familien på Interrail flere ganger og det er en kjempefin opplevelse. Og vi har aldri spist så godt som etter at vi la om til mindre kjøtt i kostholdet.

– Det viktigste du gir barna dine er tross alt kjærlighet. Den skal du ikke spare på, konkluderer Maja Lunde.

Mindre kjøtt og flere klemmer, med andre ord!

O jul med din Kampf

Algoritmer gjør mye godt, som når nettbokhandler tipser deg om en ny forfatter som er midt i din blink. Men du kan ikke stole heeelt på algoritmer. Det fikk et selskap i New Zealand erfare nylig. De kom nemlig i skade for å reklamere for Adolf Hitlers «Mein Kampf» som den perfekte julegave.

Ved bildet av Hitler som talte til folket, hadde de lagt ved en koselig emoji av en julepresang og et hjerte.

Selskapet Trade Me beklager heldigvis det inntrufne, kan du lese på nrk.no/litteratur

Tips noen om saken

Du kan sende bokbrevet til en venn på e-post

Bør poeter være hardhudet?

Hvilken av disse overskriftene syns du virker mest oppsiktsvekkende?

1. Komiker kom med rasistiske utsagn mot samfunnsdebattant
2. Komiker kom med rasistiske utsagn mot lyriker

Avisene valgte den første vinklingen da Ali-Antonsen-saken eksploderte. Og Sumaya Jirde Ali er jo samfunns­debattant. Men hun er også poet og dramatiker. Spørsmålet er om det ikke er sistnevnte som er hennes sanne identitet.

Da jeg intervjuet Sumaya Jirde Ali på radio i 2021 om den nye diktsamlingen hennes, sa hun at det var litteratur og poesi som lå hennes hjerte nærmest.

Atle Antonsen har trukket seg fra «Kongen befaler» på TVNorge, der han spiller en selvopptatt, bøllete programleder. Sumaya Jirde Ali orket ikke være til stede på premieren sist uke i Bergen på sitt teaterstykke «Havet tar det det ikke gir».

Samfunnsdebattanter får hardere hud jo lenger de står i debatten, det er de nødt til for å overleve.

Men lyrikere og forfattere bør ikke få for hard hud.

Diktsamlingen «Når jeg ser havet, slokner lyset» handler om en ung kvinne som flykter over havet, til Bodø.

Jirde Ali har ikke selv denne opplevelsen, men hun har jobbet med flyktninger. Hun velger å gi stemme til andre i diktene sine, og hun gjør det godt.

Slike litterære talenter vokser ikke på trær. Det vil være fryktelig trist om hennes litterære stemme stilnes.

Hvor mange lydbok-apper må man ha, egentlig?

For meg som leser såpass mye, er lydbøker en gave fra himmelen. Jeg sitter mange nok timer på rumpa på jobben, og heldigvis kan jeg nå gå tur eller pare sokker mens jeg hører på en god bok. Da «Arena» i P2 satte kampen om lydbøkene i fokus, stilte jeg opp i studio opp som lydbokentusiast, men med visse frustrasjoner.

For eksempel skjønner jeg ikke syklusen til en lydbok. Livet til en papirbok er grovt fortalt slik: Først kommer den ut i innbundet form, til en fast pris, i alle bokhandlere. Om lag ett år senere kommer den i pocket, og til sist kommer boka på Mammut-salget.

Men når kommer lydbok-utgaven på strømmetjenesten? Samtidig med den innbundne eller først et år senere? Kan jeg finne Vigdis Hjorth både hos Storytel, Fabel, NextStory og BookBeat, eller har én av dem sikret seg rettighetene til Hjorths forfatterskap?

Her om dagen kom jeg i skade for å kjøpe Zeshan Shakars nye roman som lydbok til 279 kroner. Den er helt nydelig lest, men boka kom i form av tre lange lydfiler det ikke går an å navigere i. Det er et helt ubrukelig lydbokformat.

Selv jeg, som jobber som litteraturjournalist, føler meg lost. Hva med deg?

Jeg skjønner mer etter å ha hørt resten av «Arena» om lydbøker. Kari Spjeldnæs, som har jobbet som redaktør i mange år og nå forsker på endringer i lesevaner, fortalte at lydbokmarkedet eksploderer, og virkelig fører til store endringer.

Spjeldnæs sier vi står ved et veiskille. Lydbokmarkedet kan gå i retning Spotify-modellen, hvor du finner alt samlet på et sted, eller TV-modellen, med en rekke tilbydere. Kulturministeren jobber nå med en boklov som vil føre til endringer også i lydboktilbudet.

Hva synes du er viktig med lydbok-apper? Hvordan finner du ut hvilke bøker du vil høre? Fortell meg i kommentarfeltet nederst.

Ukas dikt

Jeg er glad i Steinar Opstads poesi, og som ofte handler om et motsetningsfylt forhold til en far. Opstad har nå mistet faren sin, og den nye diktsamlingen er preget av farens død. Hva skjer med jeg-personen når faren ikke er der lenger?

I dette kortet diktet kommer Opstads kobling mellom far og natur fint fram:

Tre ferske anmeldelser

Blant mine kollegers nylige anmeldelser fant jeg tre veldig ulike bøker som pirret leselysten min: En svimlende fin barneroman, en ellevill oppdagelsesferd og rå noveller.

• Tyra Teodora Tronstad skriver om sorg så vinden suser over boksidene, skriver Anne Cathrine Straume om barneromanen «Oppskrift mot ånder som knuser ting».
• Morten Strøksnes gir oss på ekte følelsen av å være til stede på bakkenivå, skriver Knut Hoem om biografien over en norsk oppdagelsesreisende, «Lumholtz' gjenferd».
• Disse novellene er for dei som synst det kan bli vel mykje tankespinn i litteraturen, skriver Marta Norheim om «Utskudd» av Majken van Bruggen.

Ukas ord

Når vi nærmer oss nyttårsaften er det på tide å oppsummere hvilke ord som best karakteriserer 2022. Den britiske ordboka Collins var tidlig ute. De har kåret ti ord som var typiske for året. Valgene var preget av at vi lever i harde tider, men jeg finner likevel noe trøstefullt ved flere av dem:

• warm bank, på norsk varmebank.

Betydning: Med de høye strømprisene er det mange som fryser hjemme. Flere offentlige steder, som skoler, kirker og bibliotek har begynt å holde åpent for folk som trenger å varme seg. Trist utgangspunkt, men en vakker gest for å hjelpe.

• Kyiv, altså endret stavemåte fra russisk til ukrainsk på landets hovedstad.

Betydning: Det måtte en invasjon til før vi lærte å stave ukrainske byer med ukrainsk stavemåte. Positivt er det likevel at landet som fikk sin selvstendighet fra Sovjetunionen i 1999 nå blir sett og respektert med sitt eget språk.

• splooting. Jeg kjenner ikke til noe tilsvarende på norsk.

Betydning: Når dyr blir overopphetet i sterk varme, legger de seg flatt på bakken med alle fire bena ut. Det hjelper å kjøle dem ned. Det er trist at dyr lider i hetebølger, men ordet splooting er gøy og posisjonen er ganske søt, vel?

Har du tips til et norsk ord for splooting, eller et bilde av et dyr som splooter, send meg en e-post!

Så til hovedordet for 2022, ifølge Collins. Er du spent?

Trykk for skrapemodus

Skrap frem hele bildet

Du trenger ikke være brite, der statsministre kommer og går på løpende bånd, for å føle at vi lever i en uforutsigbar tid. Permacrisis, eller permakrise betyr altså en lengre periode av usikkerhet og ustabilitet

I stedet for å se det som om vi går fra den ene unntakstilstanden til den andre, kan det kanskje gi oss litt utholdenhet om vi tenker at vi står i én lengre krise.

Som oberstløytnant Geir Hågen Karlsen sa det på Dagsrevyen: Nå er tiden inne for å finne fram koppen med innskriften «Keep Calm & Carry On».

En krigsreporters DNA

En ung Åsne Seierstad syntes det gikk treigt å lære seg russisk på forkurset på Universitetet i Oslo. Hun pakket ned pensumbøkene og sneik seg ulovlig inn i et studenthjem for kvinner (et tidligere horehus) i St. Petersburg. Der ble hun raskt assimilert i den russisk-sovjetiske kulturen og språket.

Da Seierstad fikk tilbud av en kompis om å gjøre et intervju med den russiske parlamentsformannen, poserte hun som journalist. Da slo det henne hvilken fantastisk inngang til mennesker det yrket gir. Det var journalist Åsne ville bli! Resten er historie.

At man skal være satt sammen av en del spesifikke egenskaper for å kunne trives som krigsreporter, det kom godt fram da Seierstad var på besøk hos Vegard Larsen i «Drivkraft».

Et lyst sinn, et skarpt intellekt, eventyrlyst og en dumdristig tro på at «dette går nok bra», er noen av hovedingrediensene i Seierstads DNA.

For meg som er pessimist og katastrofetenker av natur, var det nesten skrekkinngytende å høre hvordan Åsne Seierstad fungerer i usikre og truende situasjoner.

Mase seg til haik med et militærfly til Groznyj, og lande alene midt i hjertet av Tsjetsjenia-krigen? Klart det!

Takk Gud for at det fins slike folk som Åsne Seierstad. Så kan mer fryktsomme typer som meg (og deg?) sitte trygt i sofaen og lese gripende beretninger om tsjetsjenske krigsofre, norske terrorister og dagens afghanere.

Smånytt om norsk litteratur i verden

Noen bøker får nytt liv i stadig nye former. Maja Lunde og Lisa Aisatos julekalenderbok «Snøsøsteren» ble en bestselger over natta da den kom i 2018, og ble både hørespill hos NRK, teater på Det Norske Teatret og strikkebok. Sist uke kom nyheten om at boka nå blir opera i Sverige!

Magnus Johansson, som står for musikken og librettoen, sier om «Snøsøsteren»:

– Det er en vakker og sørgelig bok som forteller om noe av det vanskeligste en familie kan oppleve på en ekte og usminket måte. En type bok jeg kan savne i den svenske samtidsbarnelitteraturen.

Pene ord fra Astrid Lindgrens hjemland, en forfatter som virkelig kunne skrive om død og sorg for barn.

Mens fantasylitteratur for unge voksne (YA) står supersterkt i USA, har vi kun noen få forfattere i Norge som skriver norsk fantasy for denne målgruppa. Siri Pettersen er en av dem, og nå er første bind i hennes nye serie oversatt til engelsk.

«Jernulven», eller «Iron Wolf» på engelsk, har fått en flott kritikk i Kirkus Review, et anerkjent bransjemagasin som anmelder bøker på forhånd. Romanen kommer i salg i USA i februar 2023. Vi håper Kirkus-anmeldelsen borger for flere positive anmeldelser for Siri Pettersens nordiske fantasy-univers.

Ukas prisdryss

På torsdag ble Brageprisen delt ut. Den anses som den mest prestisjefylte litterære norske prisen. Stadig oftere spør folk meg hvem Brage er, men jeg skal innrømme at jeg ikke er den skarpeste kniven i norrøn mytologi-skuffen.

Brage er litt anonym skikkelse i gudeverden, fant jeg ut på Wikipedia. Kanskje ikke rart folk ikke forbinder noe med navnet hans. Men han er altså gud for diktning og skaldekunst, klok og veltalende, og dessuten kjøkkenmester i Valhall! En drømmemann, med andre ord.

Gledelig var det at Ingeborg Arvola vant prisen for beste skjønnlitterære voksenbok med første bind i en saga om en kvensk slekt. Arvola har skrevet jevnt og trutt for barn og voksne i over 20 år. Nå får hun altså sitt gjennombrudd med populære romanen «Kniven i ilden», basert på hennes tipp-tipp-tipp-oldemors historie.

Du kan lese mer om alle vinnerne hos VG.

En titt fremover

Neste lørdag nærmer vi oss adventstiden, og da begynner jeg å fokusere på julegavekjøret. Vi i NRK Bok skal prøve å være din venn i jakten på den perfekte bokgaven.

Inntil da, hold deg varm og husk piggdekk om du skal ut på veiene!

Ciao,

Siss

Har du innspill eller tips?

Send meg gjerne en e-post

Hva er viktigst for deg når du velger lydbøker?

Hvordan velger du, hvor mange apper har du og hva kan gjøre deg skikkelig sur?