Maja Lunde: – Jeg møter stadig oftere lesere som begynner å gråte

– Jeg synes vi snakker altfor lite om det emosjonelle ved klima- og naturkrisen. Hvordan føler vi oss? Hva gjør krisen med oss og med ungene våre, spør Lunde.

Nettopp disse følelsene har Maja Lunde undersøkt i romanform. Siden utgivelsen av «Bienes historie» i 2015, har Maja Lunde skildret ulike scenarioer for hvor ille det kan gå dersom vi ikke får øynene opp for naturens verdi.

I sin bredde og med imponerende salgstall i Norge og 40 andre land, er Lundes romankvartett blant de skjønnlitterære verkene som har nådd flest lesere med et budskap om naturens sårbarhet.

Klimaet er pekt på som menneskets største kamp fremover, og under klimatoppmøtet i Egypt kom FNs generalsekretær med en dyster advarsel:

– Dette er en kamp om livet, og vi taper. Vi nærmer oss punktet hvor det ikke lenger er mulig å snu, sa António Guterres fra talerstolen.

– Litteraturen gir følelsene et rom

Lunde synes det er nedstemmende når lesere sier de kjenner igjen handlingen i bøkene hennes i verden rundt seg. Bok to i kvartetten handler blant annet om ekstrem vannmangel:

– Da «Blå» kom ut i 2017, var det noen som mente at jeg hadde lagt historien alt for nært i tid. Den foregår i 2041. Så kom tørkesommeren 2018. Etter det hører jeg oftere og oftere folk si at det de ser i verden rundt seg er akkurat som i «Blå». Jeg skulle ønske det ikke var sånn.

Lesere hun møter, har ofte sterke følelser etter å ha lest hennes litterære fremtidsscenarioer:

– Jeg opplever stadig oftere at folk jeg snakker med begynner å gråte. De har tatt innover seg alvoret, særlig etter i sommer.

Sommeren 2022 har bydd på ekstrem hete og tørke i Europa, USA og Afrika, ekstremflom i Pakistan og vannmangel i ellers fuktige Norge.

– Vi står ovenfor en usikker framtid, og kjenner på redsel og avmakt. Skjønnlitteratur kan gi de vonde følelsene et rom. Det er det mange lesere som takker meg for. Bøkene gir dem speil for følelsene, som de ikke finner andre steder.

Har begynt å snakke om grønne følelser

Psykolog Ole Jakob Madsen deltar i et tverrfaglig prosjekt om klima der han fokuserer på klima og følelser. Han gir Lunde delvis rett i at det er lite snakk om følelser rundt klimakrisen, men mener noe har skjedd de siste årene.

– Om det ikke helt har nådd vanlige folks liv, er det kommet en større aksept for å snakke om det man kan kalle grønne følelser.

Denne type følelser som Maja Lunde snakker om heter for eksempel: økosorg, klima-angst eller klima-frykt.

– Økosorg kan du for eksempel oppleve om tapet av natur du har et forhold til. Eller du er lei deg for at barna dine ikke vil oppleve det å gå på ski, eller ikke få høre lyden av en den vante ugla i treet utenfor vinduet.

Klima-angst kan være et litt sterkt begrep, men klimafrykt er ganske utbredt. Madsen refererer til en spørreundersøkelse blant 10.000 unge i 10 ulike land der 63 % prosent av unge sa at de kjente på engstelse, altså klimafrykt.

Frykt kan føre til avmakt og handlingslammelse, men følelser anses som en nødvendig bro mellom tanken og handling:

– Før har man tenkt at så lenge folk får nok og skikkelig informasjon om klimakrisen, så vil tilstrekkelig mange engasjere seg i å leve på en klimavennlig måte. Nå tenker man at følelsene er det som skal til for å få folk til å handle.

Milliærder lot seg bevege av Lundes bøker

Jens Ulltveit-Moe er investor og miljøengasjert. Han er blant leserne som har latt seg bevege av Lundes bøker;

– Det var særlig «Blå» som gjorde inntrykk meg. Den kom under huden på meg med hvor alvorlig klimakrisen er.

Ulltveit-Moe bor deler av tiden i Sør-Frankrike. I «Blå» blir nettopp dette området rammet av en ekstrem tørke, som sender søreuropeere på flukt nordover på jakt etter vann.

– Jeg kunne observere i virkeligheten det jeg leste om i boka.

Ulltveit-Moe meldte seg i 2020 ut av Høyre og inn i MDG. Investoren lot seg bevege til konkret handling: Han har donert 70 millioner kroner til Klimahuset på Tøyen og finansiert et mediesenter på Bremuseet i Fjærland.

Ulltveit-Moe sier at han har satt seg grundig inn i forskning og tallmateriale om klimakrisen, men at det var romanene til Lunde som gjorde den levende for ham:

– Klimakrisen for meg har vært noe akademisk. Du hører at temperaturen skal stige 1,5 eller 3 grader. Det høres ikke så mye ut. Jøss, så flott da, i kalde Norge, tenker man. Man når du leser bøkene til Lunde får du virkelig oppleve at det er helt forferdelig, det som er underveis.

– Det gjorde den store forskjellen for meg mellom å innse noe analytisk og å innse det følelsesmessig, og den forskjellen er stor.

Inspirere til handling, ikke til avmakt

Men hva om de dystre fremtidscenariene i romankvartetten fører til handlingslammelse? Maja Lunde sier hun selv svever mellom optimisme og avmakt annenhver dag. At folk lager biehotell eller legger om fra plen til insektvennlig blomstereng etter å ha lest «Bienes historie», gjør henne glad.

– Hvis jeg kan bidra til å gjøre jorda til et litt bedre sted gjennom min romaner så er det jo ingenting jeg som gjør meg mer glad og takknemlig.

Det hjelper mot avmaktsfølelsen, mener hun.

– Sånn tror jeg det er for mange av oss. Det hjelper å kjenne at man er en del av løsningen, ikke en del av problemet.

Når leserne uttrykker fortvilelse fordi de ikke føler at det nytter å gjøre noe som enkeltmenneske, fremhever Maja Lunde at du med små handlinger kan påvirke det lille samfunnet som er din arbeidsplassen og ditt lokalmiljø:

– Hvert eneste menneske kan faktisk gjøre noe. Helheten er tross alt summen av alle de bitte små valgene vi tar. Hvis naboen får solceller på taket, er sjansen større for at du vil ha det, og hvis alle naboene skrur av utelyset om kvelden, så kan jeg garantere at du også vil det.

– Mennesket er sosiale vesener, og det kan brukes til noe godt.

Les flere saker om kultur og klima: