Har fotfulgt Elon Musk: – Han er oppriktig og dypt bekymret

Forfatter Walter Isaacson har ikke noe problem med å bruke ordet «gal» for å beskrive Elon Musk.

– Men jeg har ikke noe enkelt svar på hva som er hemmeligheten bak suksessen hans, jeg kan ikke komprimere det til én setning, sier Isaacson til NRK.

Han er professor i historie og har tidligere gitt ut biografier om Apple-grunnlegger Steve Jobs og kunstner Leonardo da Vinci.

Nå er det Elon Musk som står for tur. I to år har Isaacson fotfulgt Tesla-grunnleggeren som mer eller mindre tilfeldig tok over Twitter og vil sende jordklodens rikeste til planeten Mars.

– Han er en av vår tids største oppfinnere, sier Isaacson.

Messiaskompleks

Til tross for at han i fjor tok over en av verdens mest populære sosiale medie-plattformer, er ikke Musk spesielt flink med mennesker, påpeker Isaacson.

I biografien skisserer Isaacson en milliardær som støtt og stadig havner i konflikter med andre milliardærer – ofte fordi han er gjennomgående kompromissløs.

– Likevel har han en dypere forståelse av menneskehetens behov enn de fleste jeg har vært borti. Han føler på et kall, sier Isaacson.

Han mener Musk virkelig ønsker å løse menneskehetens utfordringer, at han lider av et messiaskompleks.

– Det finnes folk som er bekymret for menneskeheten, men som samtidig ikke er så gode på å være mennesker. Vi liker dem ikke. Men det er også den delen av hans personlighet som gjør ham så hardcore og intens, sier Isaacson.

Bekymret for maskiner

Isaacson snakker ivrig og med fascinasjon for Tesla-gründeren som i skrivende stund leder seks ulike selskap.

Musk har i tillegg vært med på å grunnlegge både OpenAI og PayPal.

– Musk har ledet oss inn i epoken over elektriske biler, som ingen trodde kunne gjennomføres så raskt. For ikke å snakke om hva han gjør med SpaceX og romfart, sier Isaacson.

Musk ble den første til å selge en million elektriske biler gjennom Tesla. Isaacson mener engasjementet for el-biler og gjenbrukbare raketter kommer fra et ønske om å spille en avgjørende rolle i verdens overgang til elektrisitet og fornybar energi.

– Det er veldig typisk Musk å komme opp med store og episke idéer som skal endre verden, sier Isaacson.

– Ofte finner han også forretningsmodeller som får det til å funke, legger han til og viser blant annet til hvordan leveransen av Starlink-satelliter har gjort SpaceX lønnsom.

Men de siste årene er det noe som har bekymret Musk mer enn det meste annet, forteller Isaacson.

– Elon Musk er oppriktig og dypt bekymret for at maskiner skal utvikle bevissthet og egen vilje, forklarer Isaacson.

Leste om roboter som tok over verden

Første gang Elon Musk hørte om mulighetene som lå i kunstig intelligens, var i 2012. Da møtte han KI-forskeren Demis Hassabis på en konferanse.

Ifølge den nye biografien var det Hassabis som plantet idéen om farlig, kunstig intelligens i Tesla-grunnleggerens hode.

Men allerede som barn fikk Elon Musk idéer om roboter som kunne ta over jordkloden. Han var blant annet en trofast leser av bøkene til den amerikanske science fiction-forfatteren Isaac Asimov, forteller Isaacson.

– Har du lest Asimov, vet du også at han alltid skisserer en måte å ta kontrollen over robotene, for å forhindre at de tar over jordkloden og blir kvitt oss mennesker, sier han og legger til:

– Dette er jo ikke noe du og jeg bekymrer oss for når vi våkner om morgenen, det virker fjernt. Jeg pleide å tenke at han var overdramatisk når han snakket om disse tingene.

Men etter hvert forstod han at for Musk var dette blodig alvor.

– Jeg har etterhvert lært at når Musk fremstår overdramatisk er det alltid delvis fordi han har en veldig tro på det han snakker om, sier Isaacson.

– Han mener oppriktig at dersom vi ikke kontrollerer KI, kan det bli skikkelig farlig, fortsetter historie-professoren.

Vil kontrollere KI

Musk vil forhindre at utviklingen løper løpsk. Løsningen hans er å forsøke å kontrollere den, ifølge Isaacson.

Musk var blant teknologi-lederne som før sommeren sendte et åpent brev til OpenAI og ba dem stoppe utviklingen i seks måneder.

Mange mente han gjorde dette for å forhåpentligvis ta igjen noe av forspranget i utviklingen. Minst én professor kalte Musk dobbeltmoralsk.

Isaacson utelukker ikke at ønsket om konkurransefortrinn spilte en rolle.

Men han tror frykt var hovedgrunnen til at Musk signerte brevet.

– Jeg tror bekymringen hans er helt oppriktig og at han hadde satt pris på om utviklingen ble satt på pause, slik at folk kunne ta innover seg hvilke konsekvenser KI faktisk har. Men siden det ikke kommer til å skje, så vil han ha sin del av kaka, fortsetter Isaacson.

De siste årene har Musk samlet alle sine KI-prosjekter under samme paraply, i selskapet xAI.

– Musk har kontrollbehov, sier Isaacson.

– Dermed utvikler han prosjekter som forholder seg til KI på mange ulike måter.

Visjonen om menneskelig kontroll over datamaskiner kommer tydelig fram i Musks arbeid med Neuralink.

Selskapet jobber med å utvikle mikrobrikker som skal kunne koble hjernen vår sammen med datamaskiner. Neuralink mener selv at denne teknologien er klar for å testes om bare 5-6 år.

– Jeg tror Musk tenker at menneskelig kontroll er det eneste som kan forhindre at maskinene løper løpsk og utvikler egne intensjoner og egen vilje, sier Isaacson.

Brøt med OpenAI

I boka beskriver Isaacson Musks frykt for at Google og Microsoft skal dominere KI-utviklingen. Microsoft er hovedaksjonær i OpenAI. Bare dager etter at de lanserte GPT-4 i mars, lanserte Google sin chatbot-rival Bard.

Musk skal være skuffet over utviklingen av OpenAI, som han selv var med å grunnlegge.

– Han trodde selskapet skulle være åpent, at koden skulle være åpen, sier Isaacson.

Musk brøt med OpenAI og grunnlegger Sam Altman i 2018 etter at han forsøkte å ta over kontrollen over selskapet og innsette seg selv som leder. Det var imidlertid uaktuelt for OpenAI. Etter Musks avgang ble Altman president i selskapet.

I en omfattende artikkel om OpenAIs vekst og fremtid publisert i magasinet Wired sist uke, kommer det fram at selskapets visjon er å være det første til å utvikle generell kunstig intelligens – altså kunstig intelligens som «tenker selv».

Å ikke ha kontroll over denne utviklingen skal være blant Musks største frykter, ifølge Isaacson.

– Jeg tror Musk vil at utviklingen av KI skal skje i flere forskjellige selskaper heller enn å være kontrollert av bare Microsoft og Google. Han forsøker selv å skape et alternativ, sier Isaacson.

Maktdemonstrasjon

Isaacson legger ikke skjul på hvor mektig Musk faktisk er.

Det ble ikke minst tydelig før helgen, da det kom fram at Elon Musk skal ha unnlatt å aktivere internett-satellitter for at ukrainerne kunne gjennomføre et droneangrep mot Russland.

NRK-intervjuet med Isaacson ble gjort før lekkasjen om Starlink-satellittene ble publisert i CNN.

På Twitter/X skriver Isaacson at Musk ha unngått å aktivere satellittene i frykt for å forverre krigen.

De siste årene har Musk etablert seg som verdens rikeste person. Etter flere fadeser, fortsetter selskapene hans å vokse.

– Ja, noen ganger sprenger han ting, noen ganger går han på trynet. De tre første rakettene han lanserte var mislykkede. Men nå er han den eneste personen som kan levere raketter som tar mennesker i bane rundt jorden. Det er flere som bruker X nå enn som brukte Twitter for et år siden. Dette er en sammensatt historie om en fyr som fortsetter å leke med ilden og som noen ganger brenner både seg selv og andre mennesker.