I forbindelse med Skeivt kulturår presenterer KODE nå en omfattende utstilling som tar mål av seg til å løfte frem kunsthistoriens fortrengte fortellinger.
Mens jeg entrer det gamle bygget til Bergen Lysverker kjenner jeg meg spent.
Hvordan viser man fortellinger som aldri ble fortalt, motiver man ikke turte male?
Det er en stor utfordring museet her har tatt på seg.
SKEIV KODE: I den antikke delen av utstillingen er det få originale oldtidsverk. En av kunstens tidligste koder for homoerotisk kjærlighet var det mytologiske motivet Ganymedes og ørnen. Myten forteller hvordan himmelguden Jupiter forelsket seg i den unge Ganymedes og forvandlet seg til en ørn for å kunne ta ham med seg. Gustav Heinrich Naecke: «Ganymedes med Jupiters ørn» (1805).
Foto: Dag Fosse / KODEAntikk erotikk
Og som forventet rulles det ut en beretning gjennom subtile undertoner, koder og symboler.
Utstillingen fyller hele den store mellometasjen i museet. Det starter kronologisk med oldtiden.
Her finner vi ikke først og fremst antikk kunst, men senere verk som tar for seg oldtidens tankegods. For eksempel mytiske skikkelser som på ulike måter er forbundet med likekjønnet kjærlighet eller ambivalent kjønnsidentitet.
Men ett praktfullt stykke original oldtidskunst er med, nemlig en byste av den romerske keiseren Hadrian fra 200-tallet.
GODT BEVART: Keiser Hadrian er kanskje mest kjent for muren han fikk reist for å beskytte romersk Britannia.
Foto: Dag Fosse / KODEELSKEREN: Keiser Hadrian klarte ikke å gi sin kone noen barn, og han behandlet sin mannlige elsker Antinous som en ektefelle. Han tok ham blant annet med seg på sine mange reiser rundt i keiserriket. Dette er tegningen «Antinous fra Capitol» (1813) av Johan Christian Dahl (1788–1857).
Foto: Dag Fosse / KODEAt Keiser Hadrian tok seg en ung, vakker tjener som elsker var en helt hverdagslig sak i oldtiden. Det som imidlertid vekket en viss oppsikt var at det åpenbart ikke bare dreide seg om begjær, men om stor gjensidig kjærlighet.
Den skeiveste guden i Norrøn mytologi
Fra den gresk-romerske virkeligheten kommer vi inn i den norrøne verden. Heller ikke her er det norrøne verk som dominerer, men bilder som skildrer vikingtidens forestillingsverden.
Her spiller guden Loke en sentral rolle.
Loke beskrives ofte som den skeiveste guden i norrøn mytologi.
Vi får se bilder som viser hvordan den lunefulle guden begeistret kledde seg ut som kvinne når anledningen bød seg, og hvordan han på magisk vis kunne skifte kjønn.
SKEIV GUD: Loke forvandlet seg til en jotunkvinne da Balder døde. Han beskrives som den skeive guden i norrøn mytologi. Dette er Valdemar Ernst Køies radering «Thokk» (udatert).
Foto: Dag Fosse / KODERadikale normbrudd
I middelalderavdelingen ser vi at synd og skyld knyttet til seksualitet sto sentralt, og at straffetankegangen i forbindelse med homofili for alvor begynte å ta form.
Herfra går gradvis den historiske kronologien i utstillingen litt i oppløsning, og vi ledes inn i ulike spennende temaer knyttet til homoseksualitet og kjønnsambivalens.
Et tema i utstillingen er «Den normbrytende kvinnen.» Her finner vi blant annet to av våre aller fremste malere; Harriet Backer og Kitty Kielland som levde sammen i 40 år. Hvorvidt de var mer enn venninner er ikke godt å si, og kanskje ikke så vesentlig. Det viktige var at de våget å gå i front og vise at en kvinne ikke må virkeliggjøres gjennom ekteskap eller moderskap, men er individer gode nok i seg selv.
Foto: Dag Fosse / KODEEn av salene er viet helgenen Sankt Sebastian, som gjennom tidene ble et hemmelig symbol for homoerotisk kjærlighet, med sin vakre, ofte feminine kropp penetrert av piler.
En annen sterk tematikk er «Flytende kjønn». Her møter vi modige individer som på ulike måter har albuet seg rom innenfor trange kjønnsroller.
BLIKKFANG: Hilde Vemrens fantastiske maleri «Grace Jones» (1982) troner i avdelingen «Flytende kjønn».
Foto: Dag Fosse / KODEStraffeloven
I en av utstillingens siste saler illustreres kampen mot straffelovens bestemmelse om «Utugtig omgjængelse», som i Norge ble avskaffet så sent som i 1972. Her finner vi sterke verk av blant andre Bjarne Melgaard og Børre Sætre. Laurie Grundts «Hippie Politi» fra 1972 viser møtet mellom voldsmakt og kroppslig selvutfoldelse på en rystende måte.
SKAMPLETT: Et smertefullt bilde på hvordan samfunnets lover invaderer privatlivet. En knebling av naturlig selvutfoldelse. Laurie Grundt: «Hippie Politi» (1972).
Foto: Dag Fosse / KODEUtstillingen byr på et frodig og variert utvalg arbeider.
KLASSIKER: Utstillingen inkluderer også et mesterverk av selveste August Rodin som i utstillingens kontekst viser hvordan mannskroppen også kan sees som et begjærsobjekt. August Rodin, «Bronsealderen», 1875
Foto: Dag Fosse / KODEUTRYGG: Når vi ser på Lars Stures hvite flokk av skikkelser kan vi nesten kjenne oss litt usikre. Hva vil de? Er de aggressive angripere, eller glade frihetskjempere? Lars Sture, «It’s a boring day», 2009, KODE
Foto: Dag Fosse / KODEFORBUDTE FØLELSER: Et rom helt rom er viet det homoerotiske begjærsblikket. Nærmest til venstre: Eugène Jansson, «Atleter», 1912. Innlånt fra Prins Eugens Waldemarsudde. Helt bak i bildet: Lars Korff Lofthus, «Ølbollerim II», 2019
Foto: Dag Fosse / KODEDen viser oss at selv om de skeive fortellingene sjeldent fikk komme til kunsthistoriens overflate, finnes de i rikt monn mellom linjene, begravd i symboler og ladede motiver.
Jeg er imponert over hvordan man basert på en ganske begrenset samling har klart å grave frem så mange av disse underliggende motivene.
Utstillingen byr på en frigjøringshistorie som også bærer på usigelig mye smerte.
Dette er en utstilling man absolutt bør sørge for å få med seg!
Hei!
Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les hva jeg synes om Kunstsilo, Nasjonalmuseet, eller 22. juli-minnestedet på Utøykaia. Les gjerne også anmeldelsene av «Floker av tråd og tau» av Magdalena Abakanowicz, «Meditasjoner over Dantes Inferno» av Håkon Bleken og «Sylkvasse sting» av Britta Marakatt-Labba. Her kan du også se hva jeg mener var de tolv sterkeste kunstopplevelsene i 2023.
Flere kunstanmeldelser: