Hopp til innhold
Anmeldelse

Skeive spor mellom kunsthistoriens linjer

En frigjøringshistorie som også bærer på usigelig mye smerte.

Fra utstillingen "Det skeive blikket"
Foto: Dag Fosse / KODE
Kunst

«Det skeive blikket» på KODE

KODE 4 i Bergen

1. april – 31. desember 2022

I forbindelse med Skeivt kulturår presenterer KODE nå en omfattende utstilling som tar mål av seg til å løfte frem kunsthistoriens fortrengte fortellinger.

Mens jeg entrer det gamle bygget til Bergen Lysverker kjenner jeg meg spent.

Hvordan viser man fortellinger som aldri ble fortalt, motiver man ikke turte male?

Det er en stor utfordring museet her har tatt på seg.

Gustav Heinrich Naecke, Ganymedes med Jupiters ørn, 1805.

SKEIV KODE: I den antikke delen av utstillingen er det få originale oldtidsverk. En av kunstens tidligste koder for homoerotisk kjærlighet var det mytologiske motivet Ganymedes og ørnen. Myten forteller hvordan himmelguden Jupiter forelsket seg i den unge Ganymedes og forvandlet seg til en ørn for å kunne ta ham med seg. Gustav Heinrich Naecke: «Ganymedes med Jupiters ørn» (1805).

Foto: Dag Fosse / KODE

Antikk erotikk

Og som forventet rulles det ut en beretning gjennom subtile undertoner, koder og symboler.

Utstillingen fyller hele den store mellometasjen i museet. Det starter kronologisk med oldtiden.

Her finner vi ikke først og fremst antikk kunst, men senere verk som tar for seg oldtidens tankegods. For eksempel mytiske skikkelser som på ulike måter er forbundet med likekjønnet kjærlighet eller ambivalent kjønnsidentitet.

Men ett praktfullt stykke original oldtidskunst er med, nemlig en byste av den romerske keiseren Hadrian fra 200-tallet.

Keiser Hadrian, ca. 200 e.Kr.
Marmor

GODT BEVART: Keiser Hadrian er kanskje mest kjent for muren han fikk reist for å beskytte romersk Britannia.

Foto: Dag Fosse / KODE
Johan Christian Dahl (1788—1857)
Antinous fra Capitol, 1813

ELSKEREN: Keiser Hadrian klarte ikke å gi sin kone noen barn, og han behandlet sin mannlige elsker Antinous som en ektefelle. Han tok ham blant annet med seg på sine mange reiser rundt i keiserriket. Dette er tegningen «Antinous fra Capitol» (1813) av Johan Christian Dahl (1788–1857).

Foto: Dag Fosse / KODE

At Keiser Hadrian tok seg en ung, vakker tjener som elsker var en helt hverdagslig sak i oldtiden. Det som imidlertid vekket en viss oppsikt var at det åpenbart ikke bare dreide seg om begjær, men om stor gjensidig kjærlighet.

Den skeiveste guden i Norrøn mytologi

Fra den gresk-romerske virkeligheten kommer vi inn i den norrøne verden. Heller ikke her er det norrøne verk som dominerer, men bilder som skildrer vikingtidens forestillingsverden.

Her spiller guden Loke en sentral rolle.

Loke beskrives ofte som den skeiveste guden i norrøn mytologi.

Vi får se bilder som viser hvordan den lunefulle guden begeistret kledde seg ut som kvinne når anledningen bød seg, og hvordan han på magisk vis kunne skifte kjønn.

Valdemar Ernst Køie, Thokk, udatert.

SKEIV GUD: Loke forvandlet seg til en jotunkvinne da Balder døde. Han beskrives som den skeive guden i norrøn mytologi. Dette er Valdemar Ernst Køies radering «Thokk» (udatert).

Foto: Dag Fosse / KODE

Radikale normbrudd

I middelalderavdelingen ser vi at synd og skyld knyttet til seksualitet sto sentralt, og at straffetankegangen i forbindelse med homofili for alvor begynte å ta form.

Herfra går gradvis den historiske kronologien i utstillingen litt i oppløsning, og vi ledes inn i ulike spennende temaer knyttet til homoseksualitet og kjønnsambivalens.

Kitty Kielland (1843-1914) Torvmyr på Jæren, 1897

Et tema i utstillingen er «Den normbrytende kvinnen.» Her finner vi blant annet to av våre aller fremste malere; Harriet Backer og Kitty Kielland som levde sammen i 40 år. Hvorvidt de var mer enn venninner er ikke godt å si, og kanskje ikke så vesentlig. Det viktige var at de våget å gå i front og vise at en kvinne ikke må virkeliggjøres gjennom ekteskap eller moderskap, men er individer gode nok i seg selv.

Foto: Dag Fosse / KODE

En av salene er viet helgenen Sankt Sebastian, som gjennom tidene ble et hemmelig symbol for homoerotisk kjærlighet, med sin vakre, ofte feminine kropp penetrert av piler.

En annen sterk tematikk er «Flytende kjønn». Her møter vi modige individer som på ulike måter har albuet seg rom innenfor trange kjønnsroller.

Hilde Vemren, Grace Jones, 1982.

BLIKKFANG: Hilde Vemrens fantastiske maleri «Grace Jones» (1982) troner i avdelingen «Flytende kjønn».

Foto: Dag Fosse / KODE

Straffeloven

I en av utstillingens siste saler illustreres kampen mot straffelovens bestemmelse om «Utugtig omgjængelse», som i Norge ble avskaffet så sent som i 1972. Her finner vi sterke verk av blant andre Bjarne Melgaard og Børre Sætre. Laurie Grundts «Hippie Politi» fra 1972 viser møtet mellom voldsmakt og kroppslig selvutfoldelse på en rystende måte.

Laurie Grundt, Hippie Politi, 1972.

SKAMPLETT: Et smertefullt bilde på hvordan samfunnets lover invaderer privatlivet. En knebling av naturlig selvutfoldelse. Laurie Grundt: «Hippie Politi» (1972).

Foto: Dag Fosse / KODE

Utstillingen byr på et frodig og variert utvalg arbeider.

Fra utstillingen

KLASSIKER: Utstillingen inkluderer også et mesterverk av selveste August Rodin som i utstillingens kontekst viser hvordan mannskroppen også kan sees som et begjærsobjekt. August Rodin, «Bronsealderen», 1875

Foto: Dag Fosse / KODE
Fra utstillingen

UTRYGG: Når vi ser på Lars Stures hvite flokk av skikkelser kan vi nesten kjenne oss litt usikre. Hva vil de? Er de aggressive angripere, eller glade frihetskjempere? Lars Sture, «It’s a boring day», 2009, KODE

Foto: Dag Fosse / KODE
Fra utstillingen

FORBUDTE FØLELSER: Et rom helt rom er viet det homoerotiske begjærsblikket. Nærmest til venstre: Eugène Jansson, «Atleter», 1912. Innlånt fra Prins Eugens Waldemarsudde. Helt bak i bildet: Lars Korff Lofthus, «Ølbollerim II», 2019

Foto: Dag Fosse / KODE

Den viser oss at selv om de skeive fortellingene sjeldent fikk komme til kunsthistoriens overflate, finnes de i rikt monn mellom linjene, begravd i symboler og ladede motiver.

Jeg er imponert over hvordan man basert på en ganske begrenset samling har klart å grave frem så mange av disse underliggende motivene.

Utstillingen byr på en frigjøringshistorie som også bærer på usigelig mye smerte.

Dette er en utstilling man absolutt bør sørge for å få med seg!

Hei!

Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les gjerne videre om hva jeg synes om nye Munchmuseet eller Deichman Bjørvika i Oslo. Se også anmeldelsen av Lene Berg sin utstilling på Festspillene i Bergen.

Les også: – Jeg tror det blir umulig for folk å ikke få med seg dette

Oslo fagottkor juleforestilling 2021.F.v. Anthony Robinson, Knut Hallvard Hovden Bergflødt, Sindre Hervig, Håkon Sand, Remi Johansen
Oslo fagottkor juleforestilling 2021.F.v. Anthony Robinson, Knut Hallvard Hovden Bergflødt, Sindre Hervig, Håkon Sand, Remi Johansen

Flere kunstanmeldelser:

«Kira Wager - Malerier»: «Snubler i sin egen flinkhet»

Kira Wager - «Malerier» 13
Kira Wager - «Malerier» 13

«Scandinavian Design og USA 1890-1980»: «Spekket med vakre designikoner»

Bilde fra «Scandinavian Design og USA 1890-1980» på Nasjonalmuseet
Bilde fra «Scandinavian Design og USA 1890-1980» på Nasjonalmuseet

«Guadalupe Maravilla – Sound Botanica»: «En mektig opplevelse»

Gudalupe Maravilla
Gudalupe Maravilla