Skeive spor mellom kunsthistoriens linjer

I forbindelse med Skeivt kulturår presenterer KODE nå en omfattende utstilling som tar mål av seg til å løfte frem kunsthistoriens fortrengte fortellinger.

Mens jeg entrer det gamle bygget til Bergen Lysverker kjenner jeg meg spent.

Hvordan viser man fortellinger som aldri ble fortalt, motiver man ikke turte male?

Det er en stor utfordring museet her har tatt på seg.

Antikk erotikk

Og som forventet rulles det ut en beretning gjennom subtile undertoner, koder og symboler.

Utstillingen fyller hele den store mellometasjen i museet. Det starter kronologisk med oldtiden.

Her finner vi ikke først og fremst antikk kunst, men senere verk som tar for seg oldtidens tankegods. For eksempel mytiske skikkelser som på ulike måter er forbundet med likekjønnet kjærlighet eller ambivalent kjønnsidentitet.

Men ett praktfullt stykke original oldtidskunst er med, nemlig en byste av den romerske keiseren Hadrian fra 200-tallet.

At Keiser Hadrian tok seg en ung, vakker tjener som elsker var en helt hverdagslig sak i oldtiden. Det som imidlertid vekket en viss oppsikt var at det åpenbart ikke bare dreide seg om begjær, men om stor gjensidig kjærlighet.

Den skeiveste guden i Norrøn mytologi

Fra den gresk-romerske virkeligheten kommer vi inn i den norrøne verden. Heller ikke her er det norrøne verk som dominerer, men bilder som skildrer vikingtidens forestillingsverden.

Her spiller guden Loke en sentral rolle.

Loke beskrives ofte som den skeiveste guden i norrøn mytologi.

Vi får se bilder som viser hvordan den lunefulle guden begeistret kledde seg ut som kvinne når anledningen bød seg, og hvordan han på magisk vis kunne skifte kjønn.

Radikale normbrudd

I middelalderavdelingen ser vi at synd og skyld knyttet til seksualitet sto sentralt, og at straffetankegangen i forbindelse med homofili for alvor begynte å ta form.

Herfra går gradvis den historiske kronologien i utstillingen litt i oppløsning, og vi ledes inn i ulike spennende temaer knyttet til homoseksualitet og kjønnsambivalens.

En av salene er viet helgenen Sankt Sebastian, som gjennom tidene ble et hemmelig symbol for homoerotisk kjærlighet, med sin vakre, ofte feminine kropp penetrert av piler.

En annen sterk tematikk er «Flytende kjønn». Her møter vi modige individer som på ulike måter har albuet seg rom innenfor trange kjønnsroller.

Straffeloven

I en av utstillingens siste saler illustreres kampen mot straffelovens bestemmelse om «Utugtig omgjængelse», som i Norge ble avskaffet så sent som i 1972. Her finner vi sterke verk av blant andre Bjarne Melgaard og Børre Sætre. Laurie Grundts «Hippie Politi» fra 1972 viser møtet mellom voldsmakt og kroppslig selvutfoldelse på en rystende måte.

Utstillingen byr på et frodig og variert utvalg arbeider.

Den viser oss at selv om de skeive fortellingene sjeldent fikk komme til kunsthistoriens overflate, finnes de i rikt monn mellom linjene, begravd i symboler og ladede motiver.

Jeg er imponert over hvordan man basert på en ganske begrenset samling har klart å grave frem så mange av disse underliggende motivene.

Utstillingen byr på en frigjøringshistorie som også bærer på usigelig mye smerte.

Dette er en utstilling man absolutt bør sørge for å få med seg!

Flere kunstanmeldelser: