Hopp til innhold
Anmeldelse

Snubler i sin egen flinkhet

Jeg blir imponert, men ikke grepet av Kira Wagers malerier

Kira Wager - «Malerier» 13
Foto: Øystein Thorvaldsen
Kunst

«Kira Wager - Malerier»

Galleri K, Oslo

25. mars - 30. april 2022

Svensk-norske Kira Wager er en av våre mest hyllede samtidsmalere.

Hun er kjent for sine egenartede, fotobaserte malerier, der hun henter åpenbar inspirasjon fra internasjonale forbilder som Gerhard Richter og Sigmar Polke.

Denne utstillingen viser frem 14 malerier fra de siste to årene.

Mange sammenlikner maleriene til Kira Wager med erindringsbilder, og det er absolutt noe i det:

Hun kombinerer det uklare og abstrakte med noe fotografisk, slik hukommelsen består av både vage og glassklare minner.

Verk av Kira Wager som utstilt på hennes utstilling «Malerier» på Galleri K

SIGNATUR: Wager bryter opp billedflaten i et rutemønster. Hun maler én og én rute og sørger for å utføre de ulike partiene i forskjellige maleteknikker for å skape liv i overflaten.

Grafikk: Kira Wager

Kira Wagers bilder er preget av stor teknisk dyktighet. Med ekspressive penselstrøk klarer hun å lokke frem en fragmentert fotorealisme.

Bildene er malt med oljemaling på PVC-plate som gir dem et metallisk preg. Nært inn på bildene kan man ikke se motivet i det hele tatt, kun fargene og de abstrakte formene.

Det er først når man tar et skritt tilbake at deler av bildet blir figurativt og lesbart.

Verk av Kira Wager som utstilt på hennes utstilling «Malerier» på Galleri K

MANGLER: I utstillingens eneste svart-hvitt bilde ser man at det ikke bare er på fargefølelsen det skorter. Også formmessig er det noe uforløst ved malestilen. De brede, flate penselstrøkene gir et litt kaotisk og slitsomt uttrykk.

Grafikk: Kira Wager

Opplevelse av tid

Wagers bilder er full av referanser til kunsthistorien. Det er nærliggende å beskrive henne som en moderne impresjonist.

I det collageaktige uttrykket ser vi mennesker og scener skildret gjennom fragmenter.

Det er ikke ett enkelt, umiddelbart virkelighetsglimt hun formidler, som hos 1800-tallets impresjonister, men opplevelsen av flere øyeblikk kjedet sammen.

Hun forskyver de ulike delene av bildet forsiktig i forhold til hverandre, og skaper en illusjon av bevegelse.

Her trekker hun åpenbare veksler på futurismens representasjonsideal fra begynnelsen av det forrige århundre.

Det at hun legger inn både dynamikk og tid i bildene sine, gir dem også et filmatisk preg.

Verk av Kira Wager som utstilt på hennes utstilling «Malerier» på Galleri K

MYE: Kira Wagers bilder er ofte ganske kaotiske. For eksempel dette. Hva i all verden er det som skjer her? Hadde bildets tittel vært «Støy» eller «Kaos» kunne det gitt mening, men det er vanskelig å forstå hvorfor hun ikke sparer litt på effektene. Mange av bildene ville vunnet på en noe strammere formgivning.

Grafikk: Kira Wager

Upersonlig fargebruk

Wagers fargebruk er egenartet. Hun henter inspirasjon fra graffiti og reklame. Bildene hennes kjennetegnes av en klar, nesten skingrende koloritt.

Det er sikkert en bevisst tanke bak dette fargevalget, men personlig opplever jeg bildene som fargemessig uforløst. Som om hun ennå ikke har klart å skape seg en individualisert fargefølelse.

De rå, ubearbeidede valørene tilfører bildene noe banalt og utiltalende.

Verk av Kira Wager som utstilt på hennes utstilling «Malerier» på Galleri K

FILMATISK: Wager baserer sine malerier på fotografier. De imiterer uklare erindringsbilder.

Grafikk: Kira Wager

Savner en utvikling

Jeg blir imponert, men ikke grepet av bildene. Akkurat som ved tidligere møter med Kira Wager.

Da jeg så bildene hennes for første gang for cirka femten år siden, tenkte jeg at hennes frapperende flinkhet kom i veien for den kunstneriske opplevelsen.

Slik opplever jeg det også i dag. Hun kobler seg åpenbart til de «riktige» kunstdiskurser; spiller ut maleriets forhold til både fotografi og film på en intelligent og begavet måte.

Kanskje er det nettopp denne nesten teoretiske tilnærmingen som gjør at bildene oppleves som fattige på en bestemt type kunstnerisk kvalitet.

Det forundrer meg også hvor lite hun har utviklet sitt uttrykk gjennom årene.

Hennes kunstneriske praksis fremstår slik mer som en form for produksjon enn egentlig en kunstnerisk undersøkelse.

Hei!

Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les hva jeg synes om Nasjonalmuseet, eller 22. juli-minnestedet på Utøykaia. Les gjerne også anmeldelsene av «Floker av tråd og tau» av Magdalena Abakanowicz«Meditasjoner over Dantes Inferno» av Håkon Bleken og «LOL – Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar i Tønsberg. Her kan du også se hva jeg mener var de tolv sterkeste kunstopplevelsene i 2023.

Flere kunstutstillinger:

«Scandinavian Design og USA 1890-1980» på Nasjonalmuseet «Spekket med vakre designikoner»

Bilde fra «Scandinavian Design og USA 1890-1980» på Nasjonalmuseet

«Hvert øyeblikk teller» på Henie Onstad «Jeg har i hvert fall tenkt å besøke utstillingen flere ganger»

Installasjonsfoto Hvert øyeblikk teller - følelser av aids på Henie Onstad Kunstsenter

«I villskapens øye» på Munchmuseet «Jeg tror og håper at dette skal bli en stor publikumssuksess»

Installasjon fra en utstilling på Munch