Hopp til innhold

Markerer 50 år siden avkriminaliseringen med Skeivt kulturår

Skeiv kultur og historie vil være godt synlig gjennom hele 2022. Her er noen av høydepunktene du må få med deg.

Oslo fagottkor juleforestilling 2021.F.v. Anthony Robinson, Knut Hallvard Hovden Bergflødt, Sindre Hervig, Håkon Sand, Remi Johansen

Konsert med Oslo Fagottkor i Oslo Spektrum er blant tingene du burde få sett i løpet av det skeive kulturåret.

Foto: Jörg Wiesner

I år er det 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge. Dette markeres med at mange av landets store og små aktører innenfor kulturfeltet går sammen om å synliggjøre og formidle skeiv kunst, kultur og historie.

Initiativet har fått navnet «Skeivt kulturår».

– Jeg tror det blir umulig for folk å ikke få dette med seg i løpet av året. Vi har alt fra store, kjente museer som skal ha utstillinger til små, lokale biblioteker som vil vise frem skeiv litteratur. Det er veldig mange som er med og bidrar, så jeg tror vi kommer til å være godt synlige og merkes over hele landet, sier Bjørn André Widvey.

Han er seniorkonsulent i Skeivt Arkiv, som sammen med Nasjonalmuseet og Nasjonalbiblioteket er initiativtakerne bak markeringen.

De tre aktørene markerer på ulikt vis både hver for seg og sammen - blant annet har de sammen planlagt et stort arrangement på selve avkriminaliseringsdagen den 21. april på Nasjonalbiblioteket.

Offisiell logo for Skeivt Kulturår.

Offisiell logo for Skeivt kulturår.

Foto: Metric

– Det vi håper skal komme ut av dette året er at vi fremover ser og tenker rundt dette med skeivhet litt annerledes. At vi behandler skeives historie på samme måte som vi har behandlet den ikke-skeive historien. At vi gir de ulike kulturuttrykkene samme plass, samme rom og samme respekt, forteller Widvey.

Kulturdepartementet har avsatt 5 millioner kroner til å gjennomføre arrangementer i forbindelse med Skeivt kulturår.

Her er noen av høydepunktene du burde få med deg:

«Hvert øyeblikk teller - Følelser av aids» på Henie Onstad Kunstsenter

Fra utstillingen Hvert øyeblikk teller – Følelser av aids, Henie Onstad Kunstsenter.

Fra utstillingen «Hvert øyeblikk teller - Følelser av aids» på Henie Onstad Kunstsenter.

Foto: Zoe Leonard og Catherine Gund / Keep Your Laws Off My Body, 1989. Still fra Super 8, 13 min

På Henie Onstad markeres Skeivt kulturår med den internasjonale utstillingen «Hvert øyeblikk teller - Følelser av aids.» Mønstringen formidler og diskuterer skeiv kunst, likestilling og kultur i et historisk og kontemporært perspektiv gjennom 200 verk av 60 ulike kunstnere.

Utstillingen retter blikket mot aids. På 80 og 90-tallet ble kunstfeltet særlig rammet av epidemien, og fremdeles står sykdommen sentralt for mange skeive kunstnere. Fremdeles er det mye diskriminering, skam og stigma rundt aids, og fremdeles finnes det ingen kur for sykdommen.

«Hvert øyeblikk teller» trekker linjer tilbake til 1993, da Henie Onstad var en av de aller første i Europa som presenterte en utstilling om temaet. Med årets utstilling aktualiseres og diskuteres tematikken på nytt.

18. februar - 22. mai på Henie Onstad Kunstsenter

«Det skeive blikket» og Bergen Ballroom på KODE

Hans Heyerdahl, Freya låner Loke fjerhammen, 1880-1883, olje på lerret.

Hans Heyerdahl, Freya låner Loke fjerhammen, 1880-1883, olje på lerret.

Foto: Dag Fosse / KODE

Den store, skeive samlingsutstillingen «Det skeive blikket» åpner den 1. april på KODE. Med utstillingen vil museet for første gang utforske og løfte frem mangfoldet av skeive perspektiver, historier og identiteter i egen samling. De over 150 verkene som er plukket ut viser på ulike måter hvordan skeive opplevelser, som ofte har blitt tilslørt, er en viktig del av historien.

Etter sommeren kommer museet til å åpne del to av utstillingen, der en rekke samtidskunstnere er invitert til å stille ut med sine verk knyttet opp mot temaet. Blant annet kan vi forvente å se en installasjon av den norske kunstneren Børre Sæthre i ærverdige Tårnsalen på KODE.

The Duality Kiki Ball på Dansens Hus Oslo

Ballroom-eventet «The Duality Kiki Ball» på Dansens Hus Oslo i 2020. Mother Cassandra Meraki, som står bak eventet, kommer til KODE sammen med Carte Blanche i 2022 for å gi ballroom-kulturen en etterlengtet scene i Bergen.

Foto: Ortenheim photography

Bergen Ballroom er et prosjekt mellom KODE, Carte Blanche og danser Mother Cassandra Meraki som har som mål å skape et trygt rom for unge skeive å uttrykke seg på gjennom ballroom-kulturen. Bergen Ballroom kommer til å holde flere gratis workshops om voguedans, drag og samtaler om kjønnsidentitet- og uttrykk i løpet av året.

Den 23. april arrangeres høydepunktet for prosjektet - nemlig et eget Bergen mini-ball som vil skape liv og røre på museet. Målet er å skape nye og varige møteplasser for skeiv ungdom og unge voksne i regionen.

1. april - 1. oktober på KODE i Bergen

«Stoltheit og fordom - skeive forteljingar frå samlinga» på Nasjonalbiblioteket

Den 3. februar åpner Nasjonalbiblioteket det de forteller er den største utstillingen om skeive i Norge noensinne. De rundt 400 objektene som stilles ut er et bredt spekter av alt fra tidsskrifter, bøker og fotografier til film, radio og musikk som forteller om hvordan det har vært å være skeiv i Norge gjennom historien.

Bjørn Hatterud og Marte-Kine Sandengen

Kurator Bjørn Hatterud og utstillingsansvarlig Marte-Kine Sandengen på Nasjonalbiblioteket sammen med noe av materialet som skal vises frem på utstillingen.

Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket
Paragraf 213 - den såkalte "homoparagrafen" som gjorde det kriminelt for to menn å ha samleie. Stilles ut på Nasjonalbiblioteket.

Paragraf 213, den såkalte «homoparagrafen», er et sentralt objekt i utstillingen. Det er nettopp opphevelsen av denne loven som er bakgrunnen for markeringen Skeivt Kulturår 2022.

Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket

Alt fra milepæler i den norske LHBT+-kampen som har vært godt synlige i norsk offentlighet, til personlige historier funnet i dagbøker og brev vil gjenspeiles i utstillingen «Stoltheit og fordom» med materiale som for første gang vises samlet. Utstillingen løfter frem den skeive historiens seiere og nederlag, og gir et innblikk i et komplekst nettverk av fortellinger om kjærlighet.

3. februar - 23. april på Nasjonalbiblioteket i Oslo

Arkitektonisk installasjon i regi av Nasjonalmuseet

Det svenske arkitekturkollektivet MYCKET. Fra venstre: Katarina Bonnevier, Thérèse Kristiansson, Mariana Alves Silva.

Det svenske arkitekturkollektivet MYCKET skal lage en installasjon i forbindelse med Skeivt Kulturår. Fra venstre: Katarina Bonnevier, Thérèse Kristiansson, Mariana Alves Silva.

Foto: Myra Wippler

I forbindelse med årets arkitekturtriennale og Skeivt kulturår vil Nasjonalmuseet bidra med å se på byutvikling fra skeive, feministiske og marginaliserte perspektiv.

Som en del av utstillingen har Nasjonalmuseet invitert det svenske arkitekturkollektivet MYCKET til å lage en stedsspesifikk installasjon som vil ta over og transformere deler av det kjente museumsbygget på Bankplassen. Med utgangspunkt i sin egen praksis og forskning på skeive rom og nattklubbarkitektur er de kjent for sine lekne, maksimalistiske og performative verk.

Åpner 23. september ved Arkitekturmuseet (Nasjonalmuseet) på Bankplassen i Oslo

«Knowledge Keepers» i Kunsthall Trondheim

Elin Már

Kunstnerne som stiller ut i Kunsthall Trondheim retter blikket mot land, vann og seksualitet.

Foto: Tore Berntsen

Utstillingen «Knowledge Keepers» er et samarbeid mellom kunstnerne Elin Már Øyen Vister, Sissel M. Bergh og Carolina Caycedo. Utstillingen setter lys på matrilineære og skeive historier med fokus på urfolks historier.

Gjennom utstillingen ønsker kunstnerne, hvor to er kvinner, en er ikke-binær og skeiv, og en er samisk - å fremheve alternative forståelser av relasjoner til land og kjønn som fantes før kristendommens og kolonialistenes ankomst og medfølgende maktstrukturer. Hva slags type relasjoner mellom land og mennesker ble kriminalisert og undertrykt, og hva slags forståelser av kjønn og seksualitet forsvant?

1. desember 2022 – 12. februar 2023 i Kunsthall Trondheim

Julekonsert med Oslo Fagottkor og KORK i Oslo Spektrum

Oslo fagottkor i gulljakker

Oslo Fagottkor fra sin årlige juleforestilling i 2021. I år får de med seg Kringkastingsorkestret i det de selv omtaler som et overdådig og glitrende juleshow.

Foto: Jörg Wiesner

Det skeive mannskoret Oslo Fagottkor er kjent for sine musikkteatralske konserter og for sin humoristiske tilnærming til musikk på tvers av sjangre. Korets julekonserter har for mange i hovedstaden blitt en årlig tradisjon, og 2022 er intet unntak. I år har de nemlig fått med seg NRKs eget orkester KORK, og sammen skal de lage et spektakulært juleshow i Oslo Spektrum den 8. og 9. desember.

Både Oslo Fagottkor og KORK er selvutnevnte juleentusiaster, og lover en konsert som både vil skape varm julestemning og et ellevilt show koreografert med glimt i øyet.

8 og 9. desember i Oslo Spektrum

Sulten på mer kultur?

Kulturstrøm

  • Sjette førsteplass på albumlisten for Ariana Grande

    Ariana Grande sikrer seg sin sjette førsteplass på den amerikanske albumlisten med sitt sjuende studioalbum.

    – En uke med evig solskinn, skrev Ariana Grande i helgen på Instagram – og siktet til suksessen som hennes sjette album, kalt nettopp «Eternal Sunshine», har.

    Utgivelsen solgte det som tilsvarer 227.000 albumenheter i sin første uke, noe som er årets beste hittil, ifølge Billboard. Blant annet ble låtene strømmet 195 millioner ganger. Den nye platen, som også topper VG-lista her hjemme, er laget i samarbeid med svenskene Max Martin og Ilya Salmanzadeh.

    Grande har tidligere toppet albumlisten med «Positions» (2020), «Thank U, Next» (2019), «Sweetener» (2018), «My Everything» (2014) og «Yours Truly» (2013). 2016-platen «Dangerous Woman» kom «bare» til en andreplass.

    Ariana Grande
    Foto: AFP
  • Fem land vil ha «Cammo»

    NRK har inngått opsjonsavtale med Tyskland, Frankrike, Spania, Belgia og Nederland om nyinnspillinger av dramakomedien «Cammo».

    Over 700.000 så første sesong av «Cammo». Serien handler om influenseren Cammo, som går konkurs og må ta på seg jobben som støttekontakt for Kamilla med Downs syndrom.

    – Dette er helt surrealistisk! At humoren og historien i «Cammo» kan treffe både spanjoler og tyskere er skikkelig gøy. Jeg gleder meg til å se hvordan de forskjellige landene tolker manus, og er så takknemlig og glad for at historien om Cammo og Kamilla potensielt skal bli fortalt til så mange millioner mennesker, sier Caroline Glomnes, serieskaper og hovedrolleinnhaver.

    Katelyn Garbin og Caroline Glomnes i rollene som Kamilla og Cammo.
    Foto: NRK

Flere kulturnyheter