Gåtefulle installasjoner og kosmiske tanker

Kan lyder virke helbredende? Kan klangvibrasjoner og rytmer bidra til å rense og frigjøre?

For oss er det kanskje en ganske underlig tanke. Men ifølge den New York-baserte kunstneren og lydhealeren Gaudalupe Maravilla er det nettopp slike egenskaper lyd har.

Han mener klangvibrasjoner renser kroppen vår for stress, og i visse tilfeller for sykdom. Selv sier han at han hadde stort utbytte av slik terapi for å få bukt med bivirkninger under kreftbehandling.

To store saler på Henie Onstad Kunstsenter er nå fylt med gåtefulle installasjoner fra Maravilla. Det mest iøyenfallende er noen skulpturer som likner veldig på drømmefangere.

Biografisk klangbunn

Det er to monumentale livserfaringer som Maravilla stadig vender tilbake til i sitt kunstnerskap.

Den ene er kreftsykdommen, og opplevelsen av å bli frisk. Den andre handler om flukten fra den blodige borgerkrigen i hjemlandet El Salvador.

Som 8-åring emigrerte Maravilla som ensom, papirløs flyktning til USA. Dette tematiserer han gjennom verket «Tripa Chuca», som tar utgangspunkt i en salvadoransk lek som han distraherte seg selv med på flukten i barndommen.

Leken går ut på at to personer tegner ulike linjer som forbinder tallpar, og der den eneste regelen er at linjene ikke kan krysse hverandre. En variant av denne tegneleken er den vi kjenner som prikk-til-prikk – der man tegner streker mellom nummererte punkter.

I utstillingen på Høvikodden har han sammen med en annen laget et stedsspesifikt veggbilde med utgangspunkt i denne barneleken.

Som store drømmefangere

Det som vekker mest oppmerksomhet er de drømmefanger-aktige skulpturene som har fått tittelen «Disease Thrower».

Her er flukten i barndommen og hans sykdom og helbredelse i voksen alder tett koblet sammen. I et forsøk på å gjenoppleve og erindre sin egen ensomme reise den gang, har han rekonstruert den gamle fluktruten. På denne reisen har han tatt med seg alt mulig rart han har funnet og fått tak i.

Basert på dette har han skapt sine merkelige og vakre skulpturer. Hver skulptur har en veldig gongong som et vibrerende hjerte.

Vandret i sine egne spor

Skulpturene er vevet, flettet og limt sammen. Broderte tekstilelementer er spent ut med naturfibre som likner siv eller hamp.

Uttrykket har noe undersjøisk og organisk, men også noe kroppslig – ja nærmest dyrisk. Flere av skulpturene er utstyrt med det som likner dyreføtter.

De er laget av både organiske og syntetiske elementer, ting hentet direkte fra naturen. Som en stor, rosa konkylie og deler av et dyregevir og hvite fuglefjær. Men også menneskeskapte ting som en skinnende, grønn glasskule, eller imitasjonen av et ubestemmelig menneskeorgan fremstilt i plast.

Denne typen imiterte menneskeorganer dukker opp flere steder. For eksempel er en av skulpturene utstyrt med store, gjennomsiktige plastlunger, som viser blodsirkulasjonen og luftkapillærene i dette livsviktige organet.

På frekvens med månen

Prosjektet kobler slik sett naturen og mennesket sammen.

Men det er også en sterk kosmisk tanke i det hele. Uten at jeg skal påstå at jeg helt gjennomskuer akkurat hvordan dette fungerer, så hevdes det at gongongene skal være innstilt på spesifikke frekvenser som resonnerer med månen og andre planeter i solsystemet.

Maravilla er en meget anerkjent kunstner. Utstillingen på Høvikodden er den første store presentasjonen av hans verk i Europa. Slik sett er dette en viktig begivenhet man ikke bør gå glipp av.

Han inviterer oss også inn i en herlig og underlig verden. Om man virkelig blir helbredet for stress eller eventuelle sykdommer skal jeg ikke kunne si noe om. Dessverre er akkurat dette helbredelsesaspektet noe bare noen få fikk mulighet til å undersøke, da skulpturenes lydegenskaper kun fikk utfolde seg gjennom lydbad under åpningshelgen.

Resten av utstillingsperioden er vi henvist til å nyte dem som tause skulpturer. Men det er ingen tvil om at utstillingen byr på en mektig opplevelse likevel.

Anbefalt videre: