Hopp til innhold

Her er de 10 beste spillene fra 2022

Høydepunktet kom allerede i februar. Men spillåret 2022 ble ikke noe mindre spennende av den grunn.

Kombinasjon av bilder fra spillene «Tunic», «Elden Ring» og «Stray».

PÅ TOPP TI: «Elden Ring» (i midten) er årets beste spill, mener vår anmelder. «Tunic» (til venstre) og «Stray» nådde også opp blant de ti beste.

Foto: Bandai Namco, Finji, Annapurna Interactive

Det er alltid en lettelse når store forhåndsfavoritter innfrir i spillenes verden. «Elden Ring» og «God of War Ragnarök» var årets mest etterlengtede spill.

Og to av årets beste.

Nå skulle man kanskje tro at luften går litt ut av ballongen når årets klart beste spill lanseres allerede i februar.

Heldigvis spirer det godt i skyggen av bautaen «Elden Ring».

I tillegg til en hel haug av utrolig spennende og helt nye spill, har spillåret bydd på et fantastisk gjensyn med «God of War» på PC og en strålende nyversjon av «The Last of Us Part I» på PS5.

Jeg har fått flotte utvidelser av to av mine favorittspill – både «Destiny 2: The Witch Queen» og «Returnal: Ascension» var glimrende.

Jeg lo høyt og lenge av den absurde messingblåser-simulatoren «Trombone Champ».

Og hver eneste dag har jeg et fem minutter langt zen-avbrekk med ordspillet «Wordle».

Når dette er sagt – her er mine ti favorittspill i 2022.

«Elden Ring»

  • Utvikler: From Software
  • Regissør: Hidetaka Miyazaki og Yui Tanimura
  • Utgiver: Bandai Namco
  • Plattform: PC, PlayStation, Xbox

Det har aldri vært noen tvil, selv med flere sterke utfordrere gjennom 2022.

«Elden Ring» er årets klart beste spill.

Du plasseres i en enorm, fullstendig åpen fantasiverden (skapt i samarbeid med George R.R. Martin) og får bare en vag finger som peker noenlunde i den retningen utviklerne mener du bør reise.

Du kan velge å bare ignorere den pekefingeren.

Belønningen du får av å utforske The Lands Between etter innfallsmetoden er større enn i noe annet spill, noen gang.

Det er fantastiske bosskamper, utrolig stilige områder, utfordrende grotter med ville skatter og en fauna av engasjerende og herlige fiender over alt.

Mye av dette er til og med valgfritt.

Selv etter å ha spilt «Elden Ring» i flere hundre timer, oppdaget jeg sider av spillet jeg aldri hadde sett før.

Den friheten til å skape min egen spillopplevelse – både når det gjelder ruten jeg vil ta gjennom spillet og når det gjelder oppbyggingen av min egen rollefigur – setter en umulig høy standard for hele sjangeren.

«Immortality»

  • Utvikler: Sam Barlow
  • Regissør: Sam Barlow
  • Utgiver: Half Mermaid Productions
  • Plattform: PC, Xbox, iOS, Android

Etter å ha hatt hovedrollen i tre filmer – ingen av dem utgitte – forsvinner skuespilleren Marissa Marcel.

Det er din jobb å finne ut hva som skjedde med henne.

Det gjør du ved å se gjennom klipp fra de tre filmene, produsert i 1968, 1970 og 1999. Du kan klikke på ansikter og gjenstander i scenene og hoppe til andre klipp med tematiske likheter.

Det er rundt 12 timer med video å ta av her. Du dykker ned i temaer som religion, kunst, penger og makt og betydningen alt dette har for menneskeheten.

En følelse av at noe foregår bak kulissene stiger for hvert klipp du ser.

Jeg kommer aldri til å glemme øyeblikket sløret løftes og sannheten om disse tre filmene åpenbarer seg.

Heller ikke de påfølgende timene med stadig nye biter av dette fantastiske puslespillet.

Jeg tenker fortsatt på «Immortality» omtrent hver eneste dag. Jeg får gåsehud bare av å skrive om det her.

«Immortality» er et relativt rimelig spill, og det er også gratis på mobil for alle med Netflix-abonnement.

Terskelen for å teste det er altså utrolig lav. Men spill det helst med håndkontroller og headset.

«God of War Ragnarök»

  • Utvikler: Santa Monica Studio
  • Regissør: Eric Williams
  • Utgiver: Sony Interactive Entertainment
  • Plattform: PlayStation

Regissør Eric Williams fikk en tilsynelatende umulig oppgave da han tok stafettpinnen fra Cory Barlog, og fikk ansvaret for å følge opp et av tidenes aller beste spill.

Fallhøyden var enorm. Forventningspresset likeså. Men Williams konkluderer denne fantastiske historien, som er inspirert av vår egen norrøne mytologi, på stødig og imponerende vis.

Verdens undergang og Odins vrede kryper nærmere. Men det er forholdet mellom far (Kratos, gresk krigsgud) og sønn (Atreus, halvt gud og halvt kjempe) som er historiens bankende hjerte.

Måten dette forholdet utvikler seg på gjennom historien lager en sjarmerende, engasjerende og ofte svært rørende ramme til de storslagne opplevelsene.

«God of War Ragnarök» er nesten like bra som forgjengeren. Det holder i massevis for meg.

«Pentiment»

  • Utvikler: Obsidian Entertainment
  • Regissør: Josh Sawyer
  • Utgiver: Xbox Game Studios
  • Plattform: PC, Xbox

Her skal vi til 1500-tallets Tyskland og et mordmysterium med håndmalte bøker, Martin Luthers reformasjon, boktrykkerkunsten, religion, filosofi, kunst, politikk og jakt på historiske fakta og hendelser som bakteppe.

Hele spillet er som om en håndmalt bok fra den tiden har kommet til live.

Dette er en kompromissløs historietime. En interessant og lærerik innføring i det som på mange måter var startskuddet for vårt moderne samfunn.

Så er det også en nydelig krimhistorie, hvor det er din jobb å etterforske opptil flere drap.

De tre aktene og rundt 12 timene med tekstbobler krever mye av deg som spiller.

Men belønningen for å dykke ned i «Pentiment» med hud og hår er virkelig enorm.

«Tunic»

Skjermbilde fra spillet Tunic
Foto: ANDREW SHOULDICE/FINJI
  • Utvikler: Andrew Shouldice
  • Regissør: Andrew Shouldice
  • Utgiver: Finji
  • Plattform: PC, PlayStation, Xbox, Switch, Mac

På overflaten er «Tunic» et søtt, vakkert og engasjerende eventyr inspirert av «The Legend of Zelda» og en dæsj «Dark Souls». Med en modig rev i hovedrollen.

Engasjerende oppgaver, givende utforsking, stilige kamper, skjulte områder, nyttige oppgraderinger og herlige skatter.

Alt dette er sentralt i «Tunic».

Men spillet er så mye mer enn det også.

Spillet skjuler nemlig en gigantisk hemmelighet. Du får hint om denne hemmeligheten i spillets digitale instruksjonsbok, en bok du setter sammen selv ved å finne sider rundt omkring.

Hemmeligheten gir hele spillet et nytt, fantastisk lag. Den vikler seg inn i alle spillets områder og opplevelser. Nakkehårene reiser seg.

Det er som å svelge den røde pillen i «The Matrix». Det er et av tidenes mest geniale designgrep i spill.

«Signalis»

  • Utvikler: rose-engine
  • Regissør: Yuri Stern
  • Utgiver: Humble Games/Playism
  • Plattform: PC, Xbox, Playstation, Switch

Hvis du har lengtet etter et spill inspirert av «Resident Evil» anno 1996 blandet med japansk anime, tysk brutalisme, «Blade Runner»-cyberpunk og det berømte maleriet «Die Toteninsel», finnes det faktisk et spill for deg.

«Signalis», heter det spillet. Og det er både like ko-ko og like fantastisk som det høres ut som.

Det er dessuten et klaustrofobisk, utmattende og til tider ekstremt ekkelt skrekkspill.

Vi snakker trolig om årets vondeste spillopplevelse.

Det er kanskje også den aller tøffeste.

«Stray»

  • Utvikler: BlueTwelve Studio
  • Regissør: Koola og Viv (Colas Koola og Vivien Mermet-Guyenet)
  • Utgiver: Annapurna Interactive
  • Plattform: PC, PlayStation

2022 har virkelig vært året for spillopplevelser litt utenfor allfarvei. «Stray» er definitivt en av dem.

Du styrer en søt kattepus, som blir separert fra flokken sin og havner i en postapokalyptisk, underjordisk verden befolket av roboter og livsfarlige, kjøttetende monstre.

Ekkoet fra menneskene som en gang bodde her er overalt.

Robotene du møter fremstår som menneskelige, inspirert av deres tidligere eiere.

Noen av dem drømmer om sollyset på overflaten, og du blir rekruttert til å hjelpe dem ut av deres underjordiske fengsel.

Det som følger er et vakkert, fokusert, melankolsk, engasjerende og spennende eventyr med alvorlige og dagsaktuelle undertoner.

«Somerville»

  • Utvikler: Jumpship
  • Regissør: Chris Olsen
  • Utgiver: Jumpship
  • Plattform: PC, Xbox

Romvesener angriper Jorden, og du – en helt vanlig fyr – starter en livsfarlig reise for å gjenforenes med kone, baby og hund.

Kontrasten mellom den jordnære reisen og den ekstremt fremmede, utenomjordiske tilstedeværelsen er like skarp som den er vakker.

Omtrent hver eneste bilde i spillet kan rammes inn og henges på veggen.

Og når den intense, men rolige reisen til slutt eksploderer i abstrakt, «2001: En Romodysse»-lignende psykedelia, jubler sci-fi-nerden i meg.

«SIFU»

Bilde fra spillet «SIFU».
Foto: Sloclap
  • Utvikler: Sloclap
  • Regissør: Jordan Layani
  • Utgiver: Sloclap
  • Plattform: PC, Playstation, Switch

Kung-fu-klisjéene smøres tjukt på i «SIFU». Du bevitner drapet på faren din som en ung gutt eller jente (du velger selv), og starter jakten på hevn noen år senere.

Men klisjéene fremstår som en presis og kjærlig hyllest.

Kampsystemet er deilig avansert og opplevelsene, rollegalleriet, historien, musikken og omgivelsene er utrolig stilige.

Jeg liker også spillets store gimmick – du kan fortsette selv om du dør, men du blir eldre. Dette betyr at du blir sterkere, men tåler mindre skade.

Og når det for litt siden ble kjent at «SIFU» – en hyllest til klassiske kung fu-filmer – nå også skal bli film, med manus av «John Wick»-skaperen Derek Kolstad, er sirkelen på mange måter sluttet.

«Call of Duty: Warzone 2.0»

  • Utvikler: Infinity Ward/Raven Software
  • Regissør: Jack O’Hara
  • Utgiver: Activision
  • Plattform: PC, PlayStation, Xbox

«Call of Duty: Modern Warfare 2» var teknisk og grafisk slående, men en ganske middelmådig opplevelse for meg personlig. Gratispakken «Warzone 2.0» var andre boller.

Her kastes du ut i den enorme, fiktive ørkenbyen Al Mazrah i battle royale for 150 spillere. En beta av det mer oppdragsbaserte «DMZ» er også inkludert, og foregår i samme by.

Det er utrolig vanskelig å plassere «Warzone 2.0» på en topp 10-liste. Det fremstår som litt uferdig og skranglete.

Jeg er ikke spesielt god. Men allikevel spiller jeg det omtrent hver eneste kveld.

Både «Warzone 2.0» og «DMZ» er ekstremt engasjerende opplevelser, og begge har potensial til å sette standarden for denne sjangeren de neste fem årene.

God jul og snart godt nytt år!

Jeg er frilanser og skriver om spill for NRK. Til daglig jobber jeg i Level Up Norge. Det kom selvsagt mange andre gode spill i året som gikk. Et par av dem som nesten snek seg inn på lista, var godsaker som eventyrspillene «NORCO» og «Return to Monkey Island».

Alle mine spillanmeldelser finner du her.