Et beintøft og vakkert spill

I «Tunic» spiller du som en handlekraftig rev i en vakker, mystisk verden. Innpakningen er moderne og stilig, men spillstrukturen er løftet rett ut fra klassiske «Zelda»-spill fra starten av Nintendo-æraen.

Den kanadiske indie-utvikleren Andrew Shouldice bruker denne retro-inspirasjonen på samme måte som indie-favoritten «Fez».

Det er så stødig gjort, og har såpass unike vrier, at «Tunic» tar et overbevisende skritt ut av skyggen fra sine inspirasjonskilder.

Mye av det som gjør spillfølelsen frisk, ny og annerledes er kontrasten mellom den nydelige visuelle stilen og det brutale innholdet.

Det ser ut som et koselig eventyrspill, men spilles som et beintøft actionspill.

Livsfarlige fiender

Progresjonen din bremses av livsfarlige fiender og ganske intrikate oppgaver. Du er aldri trygg og har såpass lite «helse» å gå på at fremgangen blir avbrutt hele tiden.

Det gir «Tunic» et spenningsnivå som preger hele opplevelsen.

Gleden over å låse opp en ny snarvei, finne en skjult gang til et nytt område og oppgraderinger av egenskaper og våpen er intens.

Og hvis du synes alt dette høres kjent ut, er ikke det så rart. «Tunic» er nemlig et spill som ser ut som «The Legend of Zelda: Link's Awakening», men som føles som Super Nintendo-versjonen av «Dark Souls».

Sånn sett kunne det nok ikke blitt lansert på et verre tidspunkt.

Her har du et spill som er tydelig inspirert av From Softwares «Dark Souls» og som lanseres rett etter at «Elden Ring», fra samme utvikler, tar verden med storm og river ned alt man har av forventninger til denne typen spill.

Ekstrem fallhøyde

«Tunic» legger selv opp til en ekstrem fallhøyde her. Men så gjør de det som i underholdningens verden kalles et superhelt-nedslag.

For det viser seg at «Tunic» ikke kunne ha blitt lansert på et bedre tidspunkt. Det er en overbevisende bekreftelse på at det finnes et liv og et marked for denne typen spill etter «Elden Ring». Jeg er ikke den eneste som er lettet over det.

I tillegg til de glimrende actionopplevelsene, leverer også «Tunic» i bøtter og spann på utforskingsglede, undring og overraskende vendinger.

Gjennom utforsking og oppgaveløsing finner du kule bosser, stilig arkitektur og hele områder som er noe helt annet enn det du har sett ellers i spillet.

Kryptisk

Det er også en stor styrke at du må finne ut av det meste på egen hånd. Det er en digital instruksjonsmanual du finner sider til mens du utforsker, men den er på et kryptisk språk og illustrasjonene må tolkes.

Det å finne ut av hva som foregår og hva man skal gjøre blir et spill i spillet.

Konsekvensen er at du gjør denne verdenen til din egen i større grad enn om du fikk en opplagt rute.

«Tunic» er en utrolig vellaget og stilsikker gledesbombe i spillenes verden. Belønningen du får av å overvinne spillets nådeløse utfordringer er et av de beste «Dark Souls»-inspirerte spillene dette mediet har sett til nå.

PS: Tunic er testet på Game Pass på PC.

Flere ferske spillanmeldelser: