Storslagent eventyr fra norrøn mytologi

En iskald vinter har lagt seg over Midgard. Ragnarok – verdens under­gang i norrøn mytologi – kryper nærmere, og i kulissene arbeider Odin for sin egen overlevelse.

I sentrum for alt dette finner du den greske krigs­guden Kratos og sønnen Atreus, som snublet inn i den norrøne mytologien i 2018-spillet «God of War».

Nå fortsetter sagaen i «God of War Ragnarök».

Slående vakkert

Og for å få det unna med en gang: Dette spillet er, på alle måter som betyr noe, akkurat den opp­følgeren jeg hadde håpet på.

Her venter vilt engasjerende kamper mot guder, drager, troll, valkyrier og monstre. Det er en episk reise gjennom de ni riker, fra Midgard til Nivlheim.

Skatte­jakt, kule våpen, et helt fantastisk kamp­system, slående vakre miljøer og nydelig utforsking. Glimrende videre­føringer av det man opplevde i forgjengeren, alt sammen.

Action og eventyr fra spillmediets aller øverste hylle.

Føler deg hjemme

Det er gjort justeringer på både kamp­systemet, progresjonen og den generelle spill­barheten, men det er først og fremst snakk om en direkte oppfølger som fortsetter historien.

Har du spilt forgjengeren, vil du umiddelbart føle deg hjemme. Det er en nydelig og ekstremt underholdende berg-og-dalbane av kule opplevelser og sterke vendinger.

En spill­opplevelse som holder sine kort tett til brystet, og som så jevnlig legger det ene overraskende esset etter det andre på bordet.

Musikken til Bear McCreary (som også har laget musikk til TV-seriene «Maktens Ringer» og «The Walking Dead») er fantastisk. Stemme­skuespillerne gjør glimrende tolkninger.

Og du beveger deg gjennom flora, fauna og miljøer som tar pusten fra deg.

Sosialrealisme

Det som løftet «God of War» til den aller øverste hyllen i 2018, var derimot den relaterbare, nære og følelses­ladede historien om far og sønn. Utviklingen av forholdet mellom Kratos og Atreus traff klokkerent.

«God of War Ragnarök» viderefører og forsterker dette sosial­realistiske bakteppet. Men der forgjengeren fokuserte på farsrollen til krigsguden Kratos, er denne oppfølgeren først og fremst fokusert på reisen til sønnen Atreus.

Her vil nok mange kjenne seg igjen. «Ragnarök» skildrer og går i dybden på utfordringer både barn og foreldre opplever i over­gangen fra barn til voksen.

Og det er ofte veldig rørende og sterkt fortalt. Et gjennomgangs­tema er kraften i det å si unnskyld. I det å tilgi. Og i det å akseptere og respektere hverandre.

Når man vet hvor Kratos kommer fra, den forknytte ballen av sinne og fortrengte følelser han har vært, gjør det virkelig inntrykk når han gradvis aksepterer at sønnen Atreus må få gå sin egen sti og gjøre sine egne valg.

– Hvis du ikke vil han skal forlate deg, vil det være smart å gå sammen med ham et stykke på veien, sier fornuftens røst Mimir til Kratos når han klager på manglende lydighet.

Det er kanskje litt klisjé­-åpenbart, men det er sant. Klangen fra denne typen samtaler resonnerer gjennom hele opplevelsen.

Narsissistisk sosiopat

Det er også helt på grensen til å rive ned mytologiske vegger når Odin portretteres som en narsissistisk sosiopat som styrer familien sin med kald jern­hånd.

Odins kvelende skygge hviler over alkoholismen og familie­problemene til sønnen Tor, for eksempel.

Vi er i det hele tatt i samme territorium som TV-serien «Succession» – Odin og Logan Roy er to alen av samme stykke. Det er en smart og interessant måte å presentere de norrøne gudene på.

Manus­forfatterne bruker nok litt vel bred pensel innimellom. Det å skildre følelser og relasjoner er krevende, det skal ikke så mye til før man har en fot plantet i det selvfølgelige og opplagt følelses­manipulerende.

Utviklerne plasserer kanskje ikke hele foten der, men mange nok tær til at det blir litt forstyrrende. Av og til.

Litt overlesset

Det er heller ikke alle historie­trådene og lokasjonene som er like vellykkede. «God of War Ragnarök» føles noen ganger litt overlesset med innhold, det er ting som kunne ha blitt kuttet her.

Men det tok meg rundt 35 timer å komme til rulle­teksten. Etterfulgt av 10–15 timer med oppnøsting av løse tråder. Og en nesten fullført gjennom­spilling nummer to. De aller, aller fleste av disse timene har vært strålende.

Inn­vendingene handler altså mest om hva «God of War» kan være i 2022.

Sammenlignet med resten av sjangeren og spillmediet generelt, er det fortsatt veldig lite som kommer i nærheten av det du får servert her.

Med de skyhøye forventningene til dette spillet i betraktning, er det en sann glede å melde at «God of War Ragnarök» både er en fantastisk, overdådig action­opplevelse – og en rørende, treffsikker og ekstremt spennende familie­saga.