Så gripende at jeg knapt har ord

Vi står foran det som kan bli et av de beste spillårene noensinne. Da er det greit med en påminnelse om hvor lista skal ligge.

For 2018-spillet «God of War» er en udiskutabel klassiker.

Nå gjenoppstår spillet på PC for et nytt publikum, og det er gledelig å kunne melde at det er en like mektig opplevelse som for fire år siden.

Det er også gledelig å oppleve at populærkulturen har revet vår norrøne kulturarv ut av klørne til høyreekstreme krefter. For det er ikke så lenge siden runer, vikinger og norrøn historie og mytologi var kalde gufs fra mørket ytterst til høyre.

Så har vi de siste ti årene fått blant annet Thor-filmene til Marvel, «The Elder Scrolls: Skyrim», TV-seriene «Vikings» og «Beforeigners», Neil Gaimans glimrende gjenfortelling av norrøn mytologi, « Assassin’s Creed: Valhalla », «Hellblade», « Dwarfheim », «Tribes of Midgard» og « Valheim ».

LES: Spillåret 2022 kan bli tidenes beste

Kulturell bølge

«God of War» plasserer seg helt i front av denne popkulturelle bølgen.

Det føles godt å tillate seg en følelse av stolthet over at et av tidenes aller beste spill er basert på kulturarv fra vår norrøne historie, uten den ubehagelige koblingen til ytre høyre.

Spillet er også et godt eksempel på hvor langt spillmediet har kommet. Da serien startet i 2005, gikk det i gørrete gla’vold, enorme bosser, nakne pupper i badehus og en rasende hovedperson Kratos som slaktet greske guder og horder av monstre.

Det var nyanser der, ikke minst i forklaringene på hvorfor Kratos var så ekstremt sint. Men de nyansene havnet i andre rekke, bak hauger av avrevet kjøtt og ekstremt givende spillbarhet.

I 2018-gjenoppstandelsen er det motsatt. Her er det nyansene og den følelsesladede dybden som er i førersetet.

Siste ønske

Kratos har forlatt Hellas, latt skjegget gro og lever et stille, bortgjemt liv i Midgard, som ektemann og far.

Når kona dør, legger Kratos ut på en reise gjennom Midgard og andre mytologiske riker sammen med sønnen Atreus for å oppfylle hennes siste ønske. Hun har vært den lille familiens klippe. Nå må far og sønn forsøke å rive ned den vonde, kjølige muren mellom dem.

På reisen florerer det med norrøne guder, monstre, mytologiske beist, heftige kamper, deilig oppgaveløsing, utrolig flott musikk, gode rollefigurer, nydelig dialog og givende utforsking av fantastiske miljøer. Her er «God of War» makeløst.

Santa Monica Studio og regissør Cory Barlog har også laget en briljant, unik versjon av norrøn mytologi. Historien du følger er ikke en direkte gjenfortelling, men en moderne, alternativ versjon med kjente rollefigurer, skapninger og steder.

På noen områder har også utviklerne gjort det umulige mulig. Atreus er faktisk aldri i veien, som datastyrte medhjelpere ofte er i spill. Han er tvert imot en ekstremt nyttig makker.

Sterk tilstedeværelse

Kameraføringen i spillet er dessuten et kapittel for seg. Det er som om kameraet er festet på en drone som følger deg bak skulderen, og som flytter seg for å få bedre oversikt i filmatiske sekvenser.

Det er ikke et eneste kutt i opplevelsen – du kan spille gjennom «God of War» fra start til slutt uten at kameraet forlater deg en eneste gang. Følelsen av tilstedeværelse blir utrolig sterk.

Det er allikevel utviklingen av forholdet mellom far og sønn som er hjertet i opplevelsen. Her er vi godt plantet i sosialrealisme som mange vil kjenne seg igjen i.

Det starter med en trykkende distanse. Atreus oppfatter farens kalde skulder og fryktinngytende framtoning som fravær av kjærlighet og omsorg.

Kratos holder avstand i frykt for at hans tidligere synder skal påvirke sønnen. Han ønsker et bedre liv for Atreus.

Men Atreus vet ikke at faren er en gud. Eller at han selv dermed er en gud han også. Det skaper komplikasjoner, særlig når de norrøne gudene begynner å blande seg i livene deres. Muren mellom de to slår sprekker, sakte, men sikkert.

Utviklingen av forholdet mellom de to er så gripende, spennende og sterk at jeg knapt har ord. Det er utvilsomt en av de beste historiene spillmediet har fostret til nå.

Umulig å gå lei

Selv spilte jeg gjennom «God of War» fem-seks ganger da det ble lansert på Playstation 4 i 2018. Det ble en ny runde da det kom en 4K-versjon til PS5 i fjor. Nå har jeg spilt gjennom hele PC-versjonen også, og elsket hvert sekund.

Det er så bra håndverk dette her, så god historiefortelling og så latterlig fengende spillbarhet at det er umulig å gå lei.

Jeg må allikevel få nevne at Playstation 5-versjonen av «God of War», som attpåtil er gratis for Playstation Plus-abonnenter, fortsatt er den beste. PC-versjonen jeg spilte var stort sett flott og stabil, men innimellom kunne bildet fryse, og av og til gikk antall bilder i sekundet godt under godkjent mengde.

Dette er mest sannsynlig optimaliserings-utfordringer som vil bli fikset til lansering på fredag. En omstart av spillet gjorde som regel susen.

Men det kan også være problemer med drivere til skjermkortet, komponenter i PC-en min som synger på siste verset, eller et eller annet som skjer i bakgrunnen mens jeg spiller.

Sånn er det å være PC-spiller. Man kan peise på med oppløsning, bilder i sekundet og ultra-innstillinger på grafikken, men jeg savner ofte de stabile, ferdig optimaliserte opplevelsene på konsoll.

Så jeg krysser fingrene for at de eventuelle problemene i PC-versjonen blir fikset. Det fortjener virkelig dette mesterverket av et spill. Og det fortjener virkelig PC-spillere også.

For «God of War» er så fantastisk at det trolig vil toppe mange nye spilleres topplister for spillåret 2022. Akkurat som det gjorde det i 2018.

PS: «God of War» lanseres på PC fredag 14. januar. Oppfølgeren «God of War: Ragnarok» er ventet til Playstation 5 og Playstation 4 i løpet av året.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesning: