Hopp til innhold

– Minner meg om Alta-aksjonen

NSR-leder Aili Keskitalo kaller statens hemmeligstemplede analyse om saboterende reineiere, for et gufs fra fortiden.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo synes det er skremmende å høre hvordan staten vurderer reintallsreduksjonen i Finnmark.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det er skremmende å høre hva myndighetene tenker og planlegger. Det gir meg minner om fortiden, både om Alta-aksjonen, men også om den tida da myndighetene gjennomførte tvangsslakting i Kautokeino i 1852.

Det sier Aili Keskitalo i Norske Samers Riksforbund (NSR) til NRK i dag.

Hun reagerte med vantro da hun leste om det hemmeligstemplede notatet fra reindriftsforvaltningen, der myndighetene har vurdert risikoelementene når reduksjonen av reintallet i Finnmark skal iverksettes.

Tolv store reinbeitedistrikt har fått beskjed om at de skal redusere reintallet med mellom 30 og 49 prosent, noe som mest sannsynlig vil skje samtidig. Hele 38.000 dyr må slaktes i Finnmark.

Redd for saboterende utøvere

NRK Sápmi kunne i går fortelle at staten blant annet ikke tror at reineierne selv vil gjennomføre nødvendige reduksjoner, og at siidaer vil kunne føre en skjult agenda der sabotasje er målet .

– Når reineiere skal gjennomføre slakting og flokkene skal inn i gjerdet, så kan utøverne aktivt gå inn for en sammenblanding av flokker, slik at planen om reduksjon ikke kan la seg gjennomføres, heter det i notatet.

I tillegg skriver reindriftsforvaltningen at tvangstiltak er uunngåelig, og at man i de tilfellene må hente inn andre reindriftsutøvere til å gjennomføre arbeidet.

Reindrift

Reindriftsforvaltningen har også vurdert markedssituasjonen for reinkjøtt dersom man skal slakte 38.000 dyr samtidig. – Derfor bør man også ta stilling til om tvangsslaktet rein skal destrueres, dersom det ikke kan omsettes i et marked, heter det i notatet.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Forhåndsdømmer reineiere

– Bare det at det er laget en slik risikoanalyse, viser jo tydelig at slike tvangstiltak er aktuelle for myndighetene. Når de i tillegg har laget en analyse av hvordan reineiere kan tenkes å reagere, så har de allerede på forhånd vurdert reineierne som kriminelle, sier Aili Keskitalo.

Hun sier at heller ikke hun tror at reindriftsnæringen vil gå med på slike tiltak som staten skisserer opp, men hun reagerer på måten dette blir gjort på.

– Jeg forstår at det er stor frustrasjon blant rikspolitikerne og at de ønsker å bestemme. Men de avgjørelsene som blir gjort der, må ha en legitimitet også i reindriftsnæringa, sier NSR-lederen.

– Loven går foran politikk

Andre nestleder Martin Kolberg i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité sier at rettslige forhold vil være ivaretatt ved en eventuell tvangsslakting .

Et samlet Storting gav i forrige uke den norske regjeringen støtte til tvangstiltak for å få ned reintallet i Finnmark.

Dette skjedde etter at kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde behandlet rapporten fra Riksrevisjonen om reindrifta.

Martin Kolberg

Martin Kolberg (Ap) sier at dersom rettslige forhold er avklart, kan tvangstiltak iverksettes fort.

Foto: Solum, Stian Lysberg / Scanpix

Martin Kolberg er trygg på at alle de rettslige sidene vil være ordnet før eventuelle tvangstiltak fra statens side blir iverksatt.

– Før en eventuell tvangsslakting av rein må alle rettslige forhold selvfølgelig være avklart, det går foran alle politiske vedtak, slik at dersom det er rettslige uklarheter - så må det håndteres, uttalte Kolberg.
– Hvor lenge kan sentrale myndigheter vente før eventulle tvangstiltak?

– Dersom alle rettslige forhold er ivaretatt, så må det skje så fort som mulig. Stortinget kan ikke gang på gang behandle den samme saken, og gang på gang vedta det samme, uten at noe skjer, sa Kolberg til NRK Sápmi i går.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK