Historiens dyreste reintelling: Nå har reineierne fått varsel fra staten

Loga sámegillii.

Reineierne får en frist på tre uker til å komme med innspill, melder Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

I forhåndsvarselet kommer det fram at to av reineierne kan risikere å måtte betale henholdsvis 1,36 millioner kroner og 1,09 millioner kroner.

Utgiftene fordeles mellom siidaandelslederne etter antall rein i siidaandelen.

Laveste beløp er på 244.000 kroner.

En gjennomgang som statsforvalteren gjorde for ett år siden, viste at de samlede utgiftene kom på 18,5 millioner kroner. I utgangspunktet var det satt av 2,7 millioner kroner til oppdraget.

I varselet som nå er sendt til distriktets reineiere, er utgiftene oppgitt til 14,1 millioner kroner.

10 av 19 ledere

Nå har 10 av 19 ledere av siidaer i reinbeitedistrikt 13 – Lágesduottar, fått varsel om at de må betale 6,9 millioner kroner av tellingen.

– Etter at fristen på tre uker til å komme med innspill er utløpt, så vil de endelige regresskravene bli utarbeidet, sier statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker i en pressemelding.

– Beløpet kan derfor bli endret etter at de berørte reindriftsutøverne har uttalt seg, heter det i meldingen.

NRK har i dag vært i kontakt med noen av reineierne i distriktet, men disse kjente ikke til varselet.

Statens forhåndsvarsel er på 19 sider.

Her er brevet fra staten til reineierne

Allerede i mai 2023 fastslo daværende landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) at staten ville kreve at reineierne betalte.

Les også Sandra Borch vil kreve betaling fra reineierne

– Skandalen blir verre og verre

Stortingsrepresentant for Rødt, Geir Jørgensen, mener landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) nå må gripe inn.

– Denne skandalen blir bare verre og verre. Statsforvaltningen må frafalle regresskravet og heller be reineierne om unnskyldning. I dette tilfellet er det Statsforvalteren som har begått lovbrudd, og da er det helt uforståelig at reineierne får millionkrav mot seg, sier Jørgensen.

Han forventer at landbruksministeren som har ansvaret for reindriftsnæringen, stanser millionkravet.

– Det er på tide å sette et endelig punktum for denne saken, sier Jørgensen.

Les også Rødt om reintellingen: – Skandale

Tvangstelling

Reintellingen ble gjennomført fra januar til mars i 2022.

I utgangspunktet var det først en ordinær offentlig telling av distriktets rein, men det ble etter hver en tvangstelling hvor staten overtok alt arbeidet.

Årsaken til dette var at staten mente enkelte av reineierne saboterte tellingen.

Noen av reineierne har avvist at de motsatte seg arbeidet.

– Vi ville beskytte og skåne dyrene våre mot unødig hard påkjenning. I området var det masse hardpakket snø og is. Det var beitekrise, og under slike forhold er det ikke forsvarlig å drive svake dyr milevis med snøskutere og to helikoptre, sa reineier John Idar Anti til NRK.

Distriktet har vår-, sommer- og høstbeitene i Lebesby, Tana og Gamvik kommuner, og vinterbeitene er i Karasjok.

Statsansatte brøt loven

Samtidig utløste tellingen et skred av lovbrudd.

NRK avdekket i april i fjor at statsansatte brøt loven mer enn 300 ganger.

Enkelte ansatte i staten jobbet 28 timer i strekk – og eksterne ansatte leverte inn fiktive timelister.

– Det var et sjokk, sa statsforvalter Elisabeth Aspaker til NRK.

Nå krever staten at reineierne skal dekke 3,7 millioner kroner av lønnsutgiftene til de ansatte som deltok i tellingen. Dette er den største utgiftsposten på til sammen 6,9 millioner kroner.

Les også Statsansatte brøt loven mer enn 300 ganger – sjokk for statsforvalteren

Daværende landbruks- og matminister Sandra Borch mente lovbruddene ikke var til hindring for at staten kunne kreve at reineierne betaler utgiftene.

Dette kalles regress.

– Hadde man kunnet telle distrikt 13 igjennom en ordinær telling, hadde kostnadene blitt langt lavere. Det hadde heller ikke da vært snakk om noen regresskrav. Men ettersom det ble tvangstelling, så har staten en plikt til å kreve inn utgifter forbundet med tvangstelling, skrev Borch i en e-post til NRK i april i fjor.

Statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker melder i dag at størrelsen på regresskravet er et resultat av en grundig gjennomgang av telleoppdraget.

– Det er gjort fratrekk for flere forhold som Statsforvalteren ikke kan belaste reineierne for. Dette gjelder blant annet kostnader som Statsforvalteren uansett ville hatt ved gjennomføring av en ordinær telling, og utgifter som vi mener ikke er godt nok dokumentert og kvalitetssikra, sier hun.

Les også Varslet om krise i avdelingen som teller rein i Finnmark

NRK forklarer

Hvorfor må reinen telles?

Hvorfor må reinen telles?

Reintallet

Hvert år må reineieren oppgi hvor mange rein han/hun har. En rapport (melding om reindrift - MOR) sendes til staten.

Hvorfor må reinen telles?

Øvre reintall

• Områdene reindriftssamene bruker, er delt inn i distrikter fra Troms og Finnmark i nord til Innlandet i sør.
• Hvert distrikt skal lage bruksregler hvor de fører opp høyeste tillatte reintall. Reintallet skal fastsettes ut fra beitegrunnlaget som disponeres.
• Det fastsatte reintallet må godkjennes av myndighetene.

Hvorfor må reinen telles?

Kontroll av reintallet

• Statsforvalteren kan gjennomføre offentlig kontrollert telling av reinen i distriktene. Formålet er å finne ut om reintallet er i samsvar med det reineierne selv har oppgitt.
• Dersom distriktet ikke fremstiller sin reinflokk for offentlig telling, kan reindriften bli ansett som ulovlig. I slike tilfeller gjennomfører myndighetene tvangstelling av flokken i distriktet. Staten kan også kreve at reineierne dekker kostnadene av tvangstellingen.

Forrige kort

Neste kort

Mener kravet ikke er i strid med folkeretten

Statsforvalteren har også sett på folkerettslige problemstillinger, og mener at betalingskravet er i samsvar med folkeretten.

I forhåndsvarselet til reineierne heter det:

«Vi legger til grunn at det skal mye til før et tilbakebetalingskrav etter reindriftsloven § 79 anses å være i konflikt med folkeretten. Hensikten bak reglene i reindriftsloven kapittel 11 er nettopp å sikre at reindrift utøves i tråd med reglene i reindriftsloven, som har som formål å legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet.»

Måtte ha bistand

I oktober i fjor ba Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) om bistand fra Statsforvalteren i Vestland om å fullføre kravet om regress.

Begrunnelsen var at «Statsforvalteren i Troms og Finnmark har en utfordrende situasjon i embetet i forbindelse med reintellingen vinteren 2022.»

– Første fase av prosjektet er arbeidet frem til et forhåndsvarsel. Andre del av prosjektet er arbeidet frem til et vedtak. Det forutsettes at utkast til både forhåndsvarsel og vedtak sendes til LMD for gjennomgang og godkjenning før utsendelse. Regjeringsadvokaten vil bistå i departementets gjennomgang, skrev KDD til statsforvalteren.

Dette prosjektet har en ramme på 700.000 kroner framkommer det av brevet.

Denne uken har Statsforvalteren i Troms og Finnmark sendt forhåndsvarselet til reineierne.

To ledere byttet

To av de mest sentrale lederne for tellingen hos statsforvalteren, er ikke lenger i jobbene som de hadde i forbindelse med tellingen.

Stian Lindgård som var assisterende statsforvalter, har sluttet i jobben. Sunna Pentha var reindriftsdirektør. Hun har gått over i stillingen som fagdirektør hos statsforvalteren, skrev ifinnmark.no i desember (krever innlogging).

Overfor avisen avviste Lindgård at han sluttet i jobben som følge av reintellingen.

– Det er ingen direkte sammenheng der. Det er gjort etter en totalvurdering fra min side. Jeg ønsker utdanning, og jeg ønsker å gjøre noe annet, sa han.

Ifølge ifinnmark.no har Lindgård en sluttpakke på 1,4 millioner kroner.

Pentha opplyste til ifinnmark.no at hun gikk over i en annen stilling av helsemessige årsaker.