Hopp til innhold

Historiens dyreste reintelling: Nå har reineierne fått varsel fra staten

Ti reineiere fra Karasjok har fått varsel om at staten vil kreve inn sine utgifter i forbindelse med en reintelling vinteren 2022. Kravet er på til sammen 6,9 millioner kroner.

Reinflokk drives av helikopter

HELIKOPTER: Staten leide inn helikopter for å drive reinen til anlegget hvor dyrene ble telt.

Foto: Privat

Loga sámegillii.

Reineierne får en frist på tre uker til å komme med innspill, melder Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

I forhåndsvarselet kommer det fram at to av reineierne kan risikere å måtte betale henholdsvis 1,36 millioner kroner og 1,09 millioner kroner.

Utgiftene fordeles mellom siidaandelslederne etter antall rein i siidaandelen.

Laveste beløp er på 244.000 kroner.

En gjennomgang som statsforvalteren gjorde for ett år siden, viste at de samlede utgiftene kom på 18,5 millioner kroner. I utgangspunktet var det satt av 2,7 millioner kroner til oppdraget.

I varselet som nå er sendt til distriktets reineiere, er utgiftene oppgitt til 14,1 millioner kroner.

10 av 19 ledere

Nå har 10 av 19 ledere av siidaer i reinbeitedistrikt 13 – Lágesduottar, fått varsel om at de må betale 6,9 millioner kroner av tellingen.

– Etter at fristen på tre uker til å komme med innspill er utløpt, så vil de endelige regresskravene bli utarbeidet, sier statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker i en pressemelding.

– Beløpet kan derfor bli endret etter at de berørte reindriftsutøverne har uttalt seg, heter det i meldingen.

NRK har i dag vært i kontakt med noen av reineierne i distriktet, men disse kjente ikke til varselet.

Statens forhåndsvarsel er på 19 sider.

Her er brevet fra staten til reineierne

Dette krever staten fra reineierne

Andre utgifter

193.813

Drivstoffutgifter

107.855

Lønnsutgifter

3.734.578

Snøskuterutgifter

159.262

Helikopterleie

1.324.386

Overnatting

443.099

Reise og diett

972.770

TOTALT

6.935.764

Allerede i mai 2023 fastslo daværende landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) at staten ville kreve at reineierne betalte.

Les også Sandra Borch vil kreve betaling fra reineierne

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) på besøk i Nordland 1. mars 2022 i forbindelse med beitekrisen.

– Skandalen blir verre og verre

Stortingsrepresentant for Rødt, Geir Jørgensen, mener landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) nå må gripe inn.

Kvotemelding: Geir Jørgensen

Stortingsrepresentant Geir Jørgensen fra Nordland.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK

– Denne skandalen blir bare verre og verre. Statsforvaltningen må frafalle regresskravet og heller be reineierne om unnskyldning. I dette tilfellet er det Statsforvalteren som har begått lovbrudd, og da er det helt uforståelig at reineierne får millionkrav mot seg, sier Jørgensen.

Han forventer at landbruksministeren som har ansvaret for reindriftsnæringen, stanser millionkravet.

– Det er på tide å sette et endelig punktum for denne saken, sier Jørgensen.

Les også Rødt om reintellingen: – Skandale

Reinflokk som drives mot tellegjerde vinteren 2022.

Tvangstelling

Reintellingen ble gjennomført fra januar til mars i 2022.

I utgangspunktet var det først en ordinær offentlig telling av distriktets rein, men det ble etter hver en tvangstelling hvor staten overtok alt arbeidet.

Årsaken til dette var at staten mente enkelte av reineierne saboterte tellingen.

Noen av reineierne har avvist at de motsatte seg arbeidet.

– Vi ville beskytte og skåne dyrene våre mot unødig hard påkjenning. I området var det masse hardpakket snø og is. Det var beitekrise, og under slike forhold er det ikke forsvarlig å drive svake dyr milevis med snøskutere og to helikoptre, sa reineier John Idar Anti til NRK.

John Idar Anti

Reineier John Idar Anti fra Karasjok.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Distriktet har vår-, sommer- og høstbeitene i Lebesby, Tana og Gamvik kommuner, og vinterbeitene er i Karasjok.

Statsansatte brøt loven

Samtidig utløste tellingen et skred av lovbrudd.

NRK avdekket i april i fjor at statsansatte brøt loven mer enn 300 ganger.

Enkelte ansatte i staten jobbet 28 timer i strekk – og eksterne ansatte leverte inn fiktive timelister.

– Det var et sjokk, sa statsforvalter Elisabeth Aspaker til NRK.

Nå krever staten at reineierne skal dekke 3,7 millioner kroner av lønnsutgiftene til de ansatte som deltok i tellingen. Dette er den største utgiftsposten på til sammen 6,9 millioner kroner.

Les også Statsansatte brøt loven mer enn 300 ganger – sjokk for statsforvalteren

Reinflokk drives av helikopter

Elisabeth Aspaker

Statsforvalter i Troms og Finnmark, Elisabeth Aspaker.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Daværende landbruks- og matminister Sandra Borch mente lovbruddene ikke var til hindring for at staten kunne kreve at reineierne betaler utgiftene.

Dette kalles regress.

– Hadde man kunnet telle distrikt 13 igjennom en ordinær telling, hadde kostnadene blitt langt lavere. Det hadde heller ikke da vært snakk om noen regresskrav. Men ettersom det ble tvangstelling, så har staten en plikt til å kreve inn utgifter forbundet med tvangstelling, skrev Borch i en e-post til NRK i april i fjor.

Statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker melder i dag at størrelsen på regresskravet er et resultat av en grundig gjennomgang av telleoppdraget.

– Det er gjort fratrekk for flere forhold som Statsforvalteren ikke kan belaste reineierne for. Dette gjelder blant annet kostnader som Statsforvalteren uansett ville hatt ved gjennomføring av en ordinær telling, og utgifter som vi mener ikke er godt nok dokumentert og kvalitetssikra, sier hun.

Les også Varslet om krise i avdelingen som teller rein i Finnmark

Reintelling i distrikt 13

NRK forklarer

Hvorfor må reinen telles?

Hvorfor må reinen telles?

Reintallet

Hvert år må reineieren oppgi hvor mange rein han/hun har. En rapport (melding om reindrift - MOR) sendes til staten.

Hvorfor må reinen telles?

Øvre reintall

  • Områdene reindriftssamene bruker, er delt inn i distrikter fra Troms og Finnmark i nord til Innlandet i sør.
  • Hvert distrikt skal lage bruksregler hvor de fører opp høyeste tillatte reintall. Reintallet skal fastsettes ut fra beitegrunnlaget som disponeres.
  • Det fastsatte reintallet må godkjennes av myndighetene.
Hvorfor må reinen telles?

Kontroll av reintallet

  • Statsforvalteren kan gjennomføre offentlig kontrollert telling av reinen i distriktene. Formålet er å finne ut om reintallet er i samsvar med det reineierne selv har oppgitt.
  • Dersom distriktet ikke fremstiller sin reinflokk for offentlig telling, kan reindriften bli ansett som ulovlig. I slike tilfeller gjennomfører myndighetene tvangstelling av flokken i distriktet. Staten kan også kreve at reineierne dekker kostnadene av tvangstellingen.

Mener kravet ikke er i strid med folkeretten

Statsforvalteren har også sett på folkerettslige problemstillinger, og mener at betalingskravet er i samsvar med folkeretten.

I forhåndsvarselet til reineierne heter det:

«Vi legger til grunn at det skal mye til før et tilbakebetalingskrav etter reindriftsloven § 79 anses å være i konflikt med folkeretten. Hensikten bak reglene i reindriftsloven kapittel 11 er nettopp å sikre at reindrift utøves i tråd med reglene i reindriftsloven, som har som formål å legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet.»

Reintelling i distrikt 13

Bildet er fra tvangstellingen vinteren 2022.

Foto: Privat

Måtte ha bistand

I oktober i fjor ba Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) om bistand fra Statsforvalteren i Vestland om å fullføre kravet om regress.

Begrunnelsen var at «Statsforvalteren i Troms og Finnmark har en utfordrende situasjon i embetet i forbindelse med reintellingen vinteren 2022.»

– Første fase av prosjektet er arbeidet frem til et forhåndsvarsel. Andre del av prosjektet er arbeidet frem til et vedtak. Det forutsettes at utkast til både forhåndsvarsel og vedtak sendes til LMD for gjennomgang og godkjenning før utsendelse. Regjeringsadvokaten vil bistå i departementets gjennomgang, skrev KDD til statsforvalteren.

Dette prosjektet har en ramme på 700.000 kroner framkommer det av brevet.

Denne uken har Statsforvalteren i Troms og Finnmark sendt forhåndsvarselet til reineierne.

To ledere byttet

To av de mest sentrale lederne for tellingen hos statsforvalteren, er ikke lenger i jobbene som de hadde i forbindelse med tellingen.

Stian Lindgård som var assisterende statsforvalter, har sluttet i jobben. Sunna Pentha var reindriftsdirektør. Hun har gått over i stillingen som fagdirektør hos statsforvalteren, skrev ifinnmark.no i desember (krever innlogging).

Stian Lindgård

Tidligere assisterende statsforvalter, Stian Lindgård.

Foto: Marius Fiskum / Fylkesmannen

Overfor avisen avviste Lindgård at han sluttet i jobben som følge av reintellingen.

– Det er ingen direkte sammenheng der. Det er gjort etter en totalvurdering fra min side. Jeg ønsker utdanning, og jeg ønsker å gjøre noe annet, sa han.

Ifølge ifinnmark.no har Lindgård en sluttpakke på 1,4 millioner kroner.

Pentha opplyste til ifinnmark.no at hun gikk over i en annen stilling av helsemessige årsaker.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK