Hopp til innhold

Reintallet har økt igjen

Norske myndigheter har i flere år satset hardt på å få ned reintallet i Vest-Finnnmark. Til tross for dette har det blitt flere rein.

Rein, reinsdyr, reindrift

Fiettar reinbeitedistrikt er for tiden på vei til vinterbeitene sine. Slaktekravet fra Reindriftsforvaltningen skaper imidlertid bekymring.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

De ferskeste tallene fra Reindriftsforvaltningen viser at reintallet i Vest-Finnmark økte fra 96.000 våren 2011 til 104.211 våren 2012, skriver den samiske avisen Ávvir .

Økningen skjer til tross for at myndighetene har satt igang tiltak for få til en mer bærekraftig reindrift. Etter planen skal reintallet i Vest-Finnmark reduseres til 77.850 dyr.

rein, reinsdyr, reinsdyrkalv

Reinsdyr på sommerbeite.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Seainnus/Návggastat - Girenjárgga siida er de som må redusere mest. Per 31. mars 2012 hadde de et reintall på 6.915 dyr (foreløpige tall). Det fastsatte reintallet er på 2.600. Dette betyr at de må redusere reinflokken med 62,7 prosent.

Fálá/Kvaløy hadde i samme periode 3.105 rein. Fastsatt reintall er på 1.700. Kravet om reduksjon er da på 45,2 prosent.

Fiettar har 7.841 rein. Fastsatt reintall er 4.900. Det betyr at de må redusere flokken med 42,2 prosent.

Áborášša må redusere flokken sin med 45,1 prosent. Reintallet var 31. mars 2012 på 7.656. Det fastsatte reintallet er på 4.200.

– Reinflokkene skal halveres

Nylig sendte Reindriftsforvalningen ut forhåndsvarsel til nesten alle reinbeitedistriktene i Vest-Finnmark, der det fremgår hvor mye det foreslås at siidaandelen skal redusere per år. I brevet til reineierne kommer det frem hva fastsatt reintall i reinbeitedistriktene skal være.

Den gjennomsnittlige reduksjonen av reintallet i Vest-Finnmark er 25,7 prosent.

– Det er sikkert at hvis alle som nå er i reindrifta skal tvinges til å halvere flokkene sine, så vil folk i reindrifta tvinges til å begynne å søke etter tilleggsarbeid. Da vil vi bli tvunget til å prioritere bort mye av det arbeidet vi nå gjør. Dette vil gjøre situasjonen vår helt uutholdelig, sier reineier Nils Mathis Sara i Fiettar reinbeitedistrikt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nils Mathis Sara

Nils Mathis Sara i Fiettar reinbeitedistrikt sier at det vil være umulig for reineierne å følge myndighetenes slaktekrav.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

Nils Mathis Sara sier at reineierne er klare til å redusere flokkene sine, men ikke på den måten Reindriftsforvaltningen krever.

– Reintallsreduksjonen burde gjennomføres på den måten at de som må slutte også tas vare på. De må også sikres en fremtid utenfor næringen. Da mener jeg at det burde settes igang omstlllingsordninger og slikt, påpeker Sara.

– Klar til å slutte på dagen

Mikkel Ailo Logje i den lille grenda Láhpoluoppal i Kautokeino kommune eier rein, men han har ikke egen driftsenhet.

Logje tilhører også Fiettar reinbeitedistrikt. Han sier at den økonomiske situasjonen til mange reineiere er vanskelig og at mange sliter med å få endene til å møtes. Høye kostnader til drifta og stadig synkende kjøttpris er det største problemet.

Mikkel Ailo Logje

Reineier Mikkel Ailo Logje.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

– Jeg er klar til å slutte på dagen, men da må det tilbys en ordning som sikrer min fremtid. Jeg har snakket med mange andre som er i samme situasjon som meg, det vil si folk som eier rein men som ikke har sin egen driftsenhet, og de sier at også de er klare til å slutte. Da må imidlertid en omstillingsordning også gjelde for oss som ikke har diftsenhet, understreker Logje.

Ved Reindiftsforvaltningen vil de ikke uttale seg om denne saken nå.

Seniorrådgiver Ståle Norang i landbruks- og matdepartementet opplyser at statsråd Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil komme med en uttalelse om denne saken i morgen.

Korte nyheter

  • Arctic Frontiers-direktevrra: – Mii leat arktálaš earráneamis

    Otne rabai olgoriikaministtar Anniken Huitfeldt jahkásaš konferánssa «Arctic Frontiers» Romssas.

    Dábálaččat lea Ruošša ja Ruošša ovddasteaddjit lunddolaš oassi konferánssas, muhto dán jagi illá leat Ruoššabeale ovddasteaddjit.

    Dát lei maid fáddá olgoriikaministtar Anniken Huitfeldt rahpansártnis.

    – Mii fertet doalahit muhtin lágan oktavuođa Ruoššan, vai unnidit riskka vearreipmárdusaide. Mii fertet leat rahpasat ja vuorddehahtti, logai olgoriikaministtar sártnistis.

    Maiddái Arctic Frontiers direktevrra, Anu Fredriksson, čujuhii Ruoššabeallái sártnistis.

    Konferánsa lea báiki gos juhkkojit dieđut, máhttu ja dutkan riikkaid gaskka arktálaš guovlluin.

    Muhto Ruošša haga váilo bealli dán mahttus, muitalii direktevrra.

    – Mii leat dál arktálaš earráneamis. Mii váillahit 50 proseantta dutkamis Arktálaš guovlluin ja 50 proseantta daid arktálaš guovlluin, son muitalii.

    Ovddasteaddjit Ruoššas eai lean bovdejuvvon konferánsii dán jagi.

    Anniken Huitfeldt åpnet Arctic Frontiers 2023.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Arctic Frontiers-direktør: – Vi er midt i en arktisk skilsmisse

    I dag åpnet utenriksminister Anniken Huitfeldt den årlige arktiske konferansen «Arctic Frontiers» i Tromsø.

    Vanligvis er Russland og russiske representanter en natulig del av programmet, men i år er det så vidt russisk deltakelse.

    Det var tema under åpningstalen til utenriksminister Anniken Huitfeldt.

    – Vi må opprettholde en viss grad av kontakt med Russland, for å minimere risikoen for misforståelser. Vi må være åpne og forutsigbare, sa utenriksministeren i talen.

    Også direktør for konferansen, Anu Fredriksson, påpekte mangelen av russisk deltakelse.

    Konferansen er en arena for møter og deling av kunnskap og erfaringer på tvers av landegrensene i arktiske områder.

    Men uten Russland sier direktør for Arctic Frontiers at halvparten av den kunnskapen mangler.

    – Vi er midt i en arktisk skilsmisse. Vi mangler i år 50 prosent av vitenskapen om Arktis og 50 prosent av de arktiske område, sa hun i sin åpningstale, sa Anu Fredriksson.

    Representanter fra Russland er ikke invitert til konferansen i år.

    Anniken Huitfeldt åpnet Arctic Frontiers 2023.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Mánát ja nuorat eai loavtte skuvllas

    Eanet mánát ja nuorat eai loavtte skuvllas. Lávdegoddi lea iskan geahččalemiid ja gáibádusaid mat gusket skuvlla raporteremii ja dokumenteremii, ja oasseraporta lea dál geigejuvvon máhttoministarii otne. Raporta čájeha ahte eanet nuorat eai loavtte skuvllas dál go dan maid ovdal leat bargan, ja sii vásihit eambbo givssideami ja vel noađi. Nuorat muitalit maid ahte skuvllas lea láittas ja ahte sii ballet vuolgit skuvllii.

    Skole. Føtter. Ungdom.
    Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK