Hopp til innhold

Reintallet har økt igjen

Norske myndigheter har i flere år satset hardt på å få ned reintallet i Vest-Finnnmark. Til tross for dette har det blitt flere rein.

Rein, reinsdyr, reindrift

Fiettar reinbeitedistrikt er for tiden på vei til vinterbeitene sine. Slaktekravet fra Reindriftsforvaltningen skaper imidlertid bekymring.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

De ferskeste tallene fra Reindriftsforvaltningen viser at reintallet i Vest-Finnmark økte fra 96.000 våren 2011 til 104.211 våren 2012, skriver den samiske avisen Ávvir .

Økningen skjer til tross for at myndighetene har satt igang tiltak for få til en mer bærekraftig reindrift. Etter planen skal reintallet i Vest-Finnmark reduseres til 77.850 dyr.

rein, reinsdyr, reinsdyrkalv

Reinsdyr på sommerbeite.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Seainnus/Návggastat - Girenjárgga siida er de som må redusere mest. Per 31. mars 2012 hadde de et reintall på 6.915 dyr (foreløpige tall). Det fastsatte reintallet er på 2.600. Dette betyr at de må redusere reinflokken med 62,7 prosent.

Fálá/Kvaløy hadde i samme periode 3.105 rein. Fastsatt reintall er på 1.700. Kravet om reduksjon er da på 45,2 prosent.

Fiettar har 7.841 rein. Fastsatt reintall er 4.900. Det betyr at de må redusere flokken med 42,2 prosent.

Áborášša må redusere flokken sin med 45,1 prosent. Reintallet var 31. mars 2012 på 7.656. Det fastsatte reintallet er på 4.200.

– Reinflokkene skal halveres

Nylig sendte Reindriftsforvalningen ut forhåndsvarsel til nesten alle reinbeitedistriktene i Vest-Finnmark, der det fremgår hvor mye det foreslås at siidaandelen skal redusere per år. I brevet til reineierne kommer det frem hva fastsatt reintall i reinbeitedistriktene skal være.

Den gjennomsnittlige reduksjonen av reintallet i Vest-Finnmark er 25,7 prosent.

– Det er sikkert at hvis alle som nå er i reindrifta skal tvinges til å halvere flokkene sine, så vil folk i reindrifta tvinges til å begynne å søke etter tilleggsarbeid. Da vil vi bli tvunget til å prioritere bort mye av det arbeidet vi nå gjør. Dette vil gjøre situasjonen vår helt uutholdelig, sier reineier Nils Mathis Sara i Fiettar reinbeitedistrikt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nils Mathis Sara

Nils Mathis Sara i Fiettar reinbeitedistrikt sier at det vil være umulig for reineierne å følge myndighetenes slaktekrav.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

Nils Mathis Sara sier at reineierne er klare til å redusere flokkene sine, men ikke på den måten Reindriftsforvaltningen krever.

– Reintallsreduksjonen burde gjennomføres på den måten at de som må slutte også tas vare på. De må også sikres en fremtid utenfor næringen. Da mener jeg at det burde settes igang omstlllingsordninger og slikt, påpeker Sara.

– Klar til å slutte på dagen

Mikkel Ailo Logje i den lille grenda Láhpoluoppal i Kautokeino kommune eier rein, men han har ikke egen driftsenhet.

Logje tilhører også Fiettar reinbeitedistrikt. Han sier at den økonomiske situasjonen til mange reineiere er vanskelig og at mange sliter med å få endene til å møtes. Høye kostnader til drifta og stadig synkende kjøttpris er det største problemet.

Mikkel Ailo Logje

Reineier Mikkel Ailo Logje.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

– Jeg er klar til å slutte på dagen, men da må det tilbys en ordning som sikrer min fremtid. Jeg har snakket med mange andre som er i samme situasjon som meg, det vil si folk som eier rein men som ikke har sin egen driftsenhet, og de sier at også de er klare til å slutte. Da må imidlertid en omstillingsordning også gjelde for oss som ikke har diftsenhet, understreker Logje.

Ved Reindiftsforvaltningen vil de ikke uttale seg om denne saken nå.

Seniorrådgiver Ståle Norang i landbruks- og matdepartementet opplyser at statsråd Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil komme med en uttalelse om denne saken i morgen.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme kunne gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om hvor godt bilde rapporten gir av fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i begynnelsen av november.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK