Hopp til innhold

Reintallet har økt igjen

Norske myndigheter har i flere år satset hardt på å få ned reintallet i Vest-Finnnmark. Til tross for dette har det blitt flere rein.

Rein, reinsdyr, reindrift

Fiettar reinbeitedistrikt er for tiden på vei til vinterbeitene sine. Slaktekravet fra Reindriftsforvaltningen skaper imidlertid bekymring.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

De ferskeste tallene fra Reindriftsforvaltningen viser at reintallet i Vest-Finnmark økte fra 96.000 våren 2011 til 104.211 våren 2012, skriver den samiske avisen Ávvir .

Økningen skjer til tross for at myndighetene har satt igang tiltak for få til en mer bærekraftig reindrift. Etter planen skal reintallet i Vest-Finnmark reduseres til 77.850 dyr.

rein, reinsdyr, reinsdyrkalv

Reinsdyr på sommerbeite.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Seainnus/Návggastat - Girenjárgga siida er de som må redusere mest. Per 31. mars 2012 hadde de et reintall på 6.915 dyr (foreløpige tall). Det fastsatte reintallet er på 2.600. Dette betyr at de må redusere reinflokken med 62,7 prosent.

Fálá/Kvaløy hadde i samme periode 3.105 rein. Fastsatt reintall er på 1.700. Kravet om reduksjon er da på 45,2 prosent.

Fiettar har 7.841 rein. Fastsatt reintall er 4.900. Det betyr at de må redusere flokken med 42,2 prosent.

Áborášša må redusere flokken sin med 45,1 prosent. Reintallet var 31. mars 2012 på 7.656. Det fastsatte reintallet er på 4.200.

– Reinflokkene skal halveres

Nylig sendte Reindriftsforvalningen ut forhåndsvarsel til nesten alle reinbeitedistriktene i Vest-Finnmark, der det fremgår hvor mye det foreslås at siidaandelen skal redusere per år. I brevet til reineierne kommer det frem hva fastsatt reintall i reinbeitedistriktene skal være.

Den gjennomsnittlige reduksjonen av reintallet i Vest-Finnmark er 25,7 prosent.

– Det er sikkert at hvis alle som nå er i reindrifta skal tvinges til å halvere flokkene sine, så vil folk i reindrifta tvinges til å begynne å søke etter tilleggsarbeid. Da vil vi bli tvunget til å prioritere bort mye av det arbeidet vi nå gjør. Dette vil gjøre situasjonen vår helt uutholdelig, sier reineier Nils Mathis Sara i Fiettar reinbeitedistrikt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nils Mathis Sara

Nils Mathis Sara i Fiettar reinbeitedistrikt sier at det vil være umulig for reineierne å følge myndighetenes slaktekrav.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

Nils Mathis Sara sier at reineierne er klare til å redusere flokkene sine, men ikke på den måten Reindriftsforvaltningen krever.

– Reintallsreduksjonen burde gjennomføres på den måten at de som må slutte også tas vare på. De må også sikres en fremtid utenfor næringen. Da mener jeg at det burde settes igang omstlllingsordninger og slikt, påpeker Sara.

– Klar til å slutte på dagen

Mikkel Ailo Logje i den lille grenda Láhpoluoppal i Kautokeino kommune eier rein, men han har ikke egen driftsenhet.

Logje tilhører også Fiettar reinbeitedistrikt. Han sier at den økonomiske situasjonen til mange reineiere er vanskelig og at mange sliter med å få endene til å møtes. Høye kostnader til drifta og stadig synkende kjøttpris er det største problemet.

Mikkel Ailo Logje

Reineier Mikkel Ailo Logje.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

– Jeg er klar til å slutte på dagen, men da må det tilbys en ordning som sikrer min fremtid. Jeg har snakket med mange andre som er i samme situasjon som meg, det vil si folk som eier rein men som ikke har sin egen driftsenhet, og de sier at også de er klare til å slutte. Da må imidlertid en omstillingsordning også gjelde for oss som ikke har diftsenhet, understreker Logje.

Ved Reindiftsforvaltningen vil de ikke uttale seg om denne saken nå.

Seniorrådgiver Ståle Norang i landbruks- og matdepartementet opplyser at statsråd Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil komme med en uttalelse om denne saken i morgen.

Korte nyheter

  • Buollinalárbma Sámedikkis

    Sámedikkis čuojai disdat gaskabeaivvi buollinalárbma ja buollinčáskadeaddjit manne dohko. Doppe lei buollinhádja, muhto eai gávdnan suova eai ge lieggasa, muitala operašuvdnajođiheaddji Karl Edvard Eriksen Balto.

    Dál leat biggoheame vistti, ja loahpahit ášši.

    Sámediggedirektevra Inger Máret Eira Åhren čilge ahte sii eai sáhte dahkat maidege eará go eai dieđe gos hádja boahtá.

    – Mis leat hui sensitiivvas buollinalárpmat mat dieđihit njuolga buollinčáskadeddjiide jus fas šaddá mihkkege, lohka Eira Åhren.

    Les på norsk her.

    Karl Edvard Balto
    Foto: Lasse Nils Østmo / NRK
  • Brannutrykning på Sametinget

    Brannvesenet rykket ut til Sametinget etter alarmen gikk tirsdag ettermiddag. På stedet var det verken røyk eller varme, men en svidd lukt.

    De lufter nå ut lukta, så henlegger de saken, forteller operasjonsleder Karl Edvard Eriksen Balto til NRK Sápmi.

    Sametingsdirektør Inger Marit Eira Åhren forklarer at de ikke kan gjøre noe mer når de ikke vet hva lukta kommer av.

    – Vi har veldig sensitive brannalarmer som automatisk varsler brannvesenet dersom noe skjer, sier Eira Åhren.

    Loga sámegillii dás.

    Karl Edvard Balto
    Foto: Lasse Nils Østmo / NRK
  • – Netthets truer den samiske ytringsfriheten

    – Det er en trussel mot den samiske ytringsfriheten at noen velger å avstå fra den offentlige debatten.

    Det sier sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR). Jåma sier de ser økende hatytringer og netthets mot samer, og tror mange kvier seg for å delta i debatten som følge av det.

    – Nå er jeg politisk aktiv, så jeg kan på en måte forvente en sånn reaksjon, men jeg tror mange, særlig yngre, ikke deltar i samfunnsdebatten nettopp på grunn av reaksjonene man får, sier hun.

    Loga sámegillii.

    Maja Kristine Jåma
    Foto: Elli-Jonna Irmelin Jannok-Joma / Privat