Hopp til innhold

Riksrevisjonen: – Reintallet må ned

Siden 2004 har riksrevisjonen påpekt at reindriften i Finnmark ikke er økologisk bærekraftig. I dag kom en helt fersk rapport som konkluderer med det samme.

Rein på veien

Disse er det for mange av i Finnmark, konkluderer Riksrevisjonen.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Riksrevisjonens undersøkelsen av bærekraftig reindrift i Finnmark er gjennomført fra januar 2011 til januar i år. Hovedfunnene som Riksrevisjonen gjorde i undersøkelse av bærekraftig reindrift i Finnmark var ikke overraskende.

Riksrevisjonen: – Reintallet har økt med 40 prosent

Et av hovedfunnene i undersøkelsen er at målet om økologisk bærekraftig reindrift fremdeles ikke er nådd. Store deler av Finnmark er overbeitet, som følge av et for høyt reintall, skriver riksrevisjonen.

Riksrevisjonen har avdekket at reintallet har økt med 40 prosent fra 2002 til 2010, og det fastsatte reintallet fra 2011 medfører at antall rein må reduseres med om lag 20 prosent.

Jørgen Kosmo

Riksrevisor Jørgen Kosmo

Foto: Johannes E Kalvemo / NRK

– Departementet må også sørge for at virkemidlene som finnes i reindriftsloven og i reindriftsavtalen, herunder økonomiske intensiver og sanksjoner, blir benyttet for å få ned reintallet, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Riksrevisjonen avdekket allerede for åtte år siden at det ikke var samsvar med de fastsatte tallene og det faktiske reintallet i Finnmark. Riksrevisjonen mener det er uheldig at målet om bærekraftig reindrift i Finnmark ikke oppnådd.

Videre skriver Riksrevisjonen at prosessen med å få på plass bruksregler for beitebruk og øverste reintall har tatt for lang tid. Denne prosessen har nå tatt fire og et halvt år, og enda har ikke alle siidaer utarbeidet bruksregler.

Riksrevisjonen: – Vesentlige svakheter ved departementets styring

Riksrevisjonen har avdekket vesentlige svakheter i Landbruks -og matdepartementets styring for å nå målet om bærekraftig reindrift, selv om styringen er forbedret.

– Riksrevisjonen forventer at statsråden tar initiativ til en tidsplan for dette arbeidet, og bidrar til at næringen får tilstrekkelig med bistand, sier Kosmo.

Riksrevisjonen mener at departementet mangler relevant styringsinformasjons, da delmålene om økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift ikke inneholder resultatindikatorer.

Videre har ikke Landbruks -og matdepartementet avklart hvordan hensynet til samiske interesser og folkerettslige forpliktelser i ILO-konvensjonen skal inkluderes i arbeidet for å nå målet om bærekraftig reindrift i Finnmark.

Brekk: – Antall reineiere en utfordring

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp)

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp)

Foto: Lien, Kyrre / Scanpix

Riksrevisjonen har sendt et brev til Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp), hvor de spør hvordan departementet vil følge opp riksrevisjonens merknader og anbefalinger.

Brekk svarer i brevet til riksrevisjonen: Slik jeg ser det, er ikke den kulturelle bærekraften truet i Finnmark. Derimot er det store og økende antall reineiere en utfordring for å oppnå økonomisk og økologisk bærekraft.

Siden 1990 har seks av Brekks forgjengere sagt at de vil sørge for å få et reintall i Finnmark som er i samsvar med beitegrunnlaget. Ulike økonomiske tiltak er forsøkt, men likevel har tallet økt fra tusenårsskiftet og fram til i dag.

I samme periode har vekten på dyrene gått dramatisk ned. Riksrevisjonen skriver at forholdene er alvorlige i alle reinbeiteområder i Øst- og Vest-Finnmark, med unntak av Polmak/Varanger.

Korte nyheter

  • PST ožžo dieđu vihtta beaivvi ovdal báhčima

    E-bálvalus dieđihii Politiijaid sihkkarvuođabálvalussii (PST) terrorfalleheami birra Oslos, ođđa dieđuid vuođul.

    PST oaččui dieđu vihtta beaivvi ovdal báhčima Pride-ávvudeami oktavuođas, gos E-bálvalus namuhii Norgga islamistta geas galggai oktavuohta Arfan Bhattiin. E-bálvalus oaivvildii ahte falleheapmi lei oaivvilduvvon Norgga vuosttá ja ahte Bhatti galggai vejolaš vearredahkki. PST lea ovdal gohčodan dieđu "álásin" ja lea čilgen ahte sis eai lean doarvái dieđut álggahit doaibmabijuid. Zaniar Matapour bealušteaddji árvala ahte eiseválddit váikkuhedje falleheapmái. Evaluerenraporta vurdojuvvo boahtte vahkus. Riekteášši Arfan Bhatti vuostá vuordimis álggahuvvo vuosttaš jahkebealis 2024:s.

  • Komišuvnna raporta: – Buot parlamentáralaš jođiheaddjit fertejit váldit ovddasvástádusa

    – Mun dovddan vuollegašvuođa dan ektui maid lohken raporttas. Dat lea lossa muitalus mii boahtá ovdan, mo mii leat láhtten olbmuiguin.

    Nu cealká Kristtalaš álbmotbellodaga (KrF) jođiheaddji Olaug Bollestad.

    Son lea okta dain gii lea searvan Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta lohkamii.

    Raportta sisdoallu, mii duorastaga geigejuvvui Stuoradiggái, čuozai Bollestad:i.

    KrFa jođiheaddji logai raporttas earret eará girku rolla birra dáruiduhttimis.

    – Mun gii lean oassi KrF bellodagas ja lean kristtalaš, in leat gal rámis das mii lea dahkkon, lohká son.

    Bollestad vuordá ahte buot bellodatjođiheaddjit Stuorradikkis ipmirdit makkár ovddasvástádus sis lea raportta čuovvoleamis.

    – Mii parlamentáralaš jođiheaddjit fertet váldit dán ovddasvástádusa iežamet stuoradiggejoavkkuide, mat fas váldet dan ovddasvástádusa viidáset bellodagaide miehtá riikka, justa fal sihkkarastit dán politihkalaččat, dadjá son.

    Nærbilde av Olaug Bollestad. Hun er fotografert forfra, hodet hennes mellom to personer fotografert bakfra. Hun ser smått skeptisk ut. Har på runde briller.
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport: – Alle parlamentariske ledere må ta ansvar

    Jeg kjenner en ydmykhet i det jeg leser. Det er en svær historie som kommer fram. Hvordan vi har oppført oss mot folk.

    Det sier partiledere for Kristelig Folkeparti (KrF), Olaug Bollestad.

    Hun er en av de som har deltatt i opplesningen av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Bollestad er sterkt berørt av innholdet i rapporten, som torsdag ble overlevert til Stortinget.

    KrF-lederen leste blant annet om kirkens rolle i fornorskningen.

    – Som KrF`er og kristen å lese dette, så er jeg jo ikke stolt over det som er gjort, sier hun.

    Bollestad forventer at alle partiledere på Stortinget forstår hva slags ansvar de har til å følge opp rapporten.

    – Vi som parlamentariske ledere må ta ansvar inn i våre stortingsgrupper, som igjen tar ansvaret inn i våre partier over det ganske land, nettopp for å forankre dette politisk, sier hun.

    Olaug Bollestad
    Foto: Mette Ballovara / NRK