Hopp til innhold

Reineier: – Hvorfor skal vi betale statens utgifter når deres egne ansatte brøt loven?

John Idar Anti fra Karasjok vil ikke betale en del av statens utgifter i forbindelse med norgeshistoriens dyreste reintelling. Han varsler runder i retten.

John Idar Anti

SJOKK: Reineier John Idar Anti har snaue tre uker på å svare staten.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Det var brutalt stort tall. Men vi kommer ikke til å akseptere kravene som er fremsatt, sier reineieren til NRK.

7. februar – dagen etter samenes nasjonaldag – sendte Statsforvalteren i Troms og Finnmark et forhåndsvarsel til 10 reineiere.

Grunnlaget er en reintelling i Finnmark som ble gjennomført vinteren 2022. Staten krever 6,9 millioner kroner fra reineierne. Hele tellingen kostet 18,5 millioner kroner.

Les også Historiens dyreste reintelling: Nå har reineierne fått varsel fra staten

Reinflokk drives av helikopter

Norske myndigheter bruker en god del millioner kroner på å markedsføre reinkjøtt i utlandet. Her kan du lese hva reineiere tenker om akkurat det.

– Nå fortsetter det psykiske presset

Manglende medvirkning i tellingen og sabotasje av arbeidet med å samle flokken, er blant årsakene staten peker på som argument for å få dekket sine utgifter.

John Idar Anti er en av de ti som har mottatt varselet. Han tilhører reinbeitedistrikt 13 – Lágesduottar.

Distriktet har vinterbeitene i Karasjok, og sommer-, vår og høstbeitene i Tana og Lebesby.

– Vi er nødt til å gå rettens vei. Nå må vi ha hjelp fra noen som kan skrive ettersom mange av oss nærmest kan betraktes som analfabeter når det gjelder skriving, sier han.

Han sier at staten allerede i fjor var tydelig på at det ville komme et krav. Likevel karakteriserer han varselet som et sjokk.

– Trusselen om kravet fra staten har hele tiden ligget der med bakgrunn i det som er sagt fra ulike statlige representanter. Dette har vært en påkjenning, og nå fortsetter det psykiske presset.

– Denne saken er ikke unnagjort i løpet av noen uker, men kan dra ut i mange år og vil påvirke oss veldig sterkt, sier reineieren fra Karasjok.

John Idar Anti

John Idar Anti mener det er rart staten krever at reineierne må betale for reintellingen.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Statens ansatte brøt loven

59-åringen sier han samtidig tenkte at staten vanskelig kunne fremme et samlet krav på nesten 7 millioner kroner.

Han viser til alle lovbruddene staten selv begikk i forbindelse med tellingen.

– Mer enn 300 ganger brøt de selv loven. Nå krever staten at vi skal være med på å dekke noe som de selv ikke hadde kontroll på, sier han.

Anti sier også at statsforvalteren innrømmet i fjor vinter at tellingen burde vært stanset ettersom arbeidet manglet finansiering.

– Derfor er det helt urimelig at vi nå får krav om å dekke noe som burde vært stanset, sier han til NRK.

Statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker svarer i en e-post at de forstår at dette er en krevende situasjon for reineiere som kan risikere et betalingskrav.

– Det var en utfordrende operasjon å få gjennomført denne tellingen, og beklageligvis resulterte det i at ikke alt ble gjennomført som det burde. Men Reindriftsloven er klar på at når det blir gjort vedtak om tvangstelling, så er det reineierne som skal belastes, skriver hun.

Statsforvalteren understreker at kostnader som blant annet påløp fordi det ble jobbet utover arbeidsmiljølovens bestemmelser ikke inngår i de beregningene som er gjort for regresskravet.

NRK forklarer

Hvorfor må reinen telles?

Hvorfor må reinen telles?

Reintallet

Hvert år må reineieren oppgi hvor mange rein han/hun har. En rapport (melding om reindrift - MOR) sendes til staten.

Hvorfor må reinen telles?

Øvre reintall

  • Områdene reindriftssamene bruker, er delt inn i distrikter fra Troms og Finnmark i nord til Innlandet i sør.
  • Hvert distrikt skal lage bruksregler hvor de fører opp høyeste tillatte reintall. Reintallet skal fastsettes ut fra beitegrunnlaget som disponeres.
  • Det fastsatte reintallet må godkjennes av myndighetene.
Hvorfor må reinen telles?

Kontroll av reintallet

  • Statsforvalteren kan gjennomføre offentlig kontrollert telling av reinen i distriktene. Formålet er å finne ut om reintallet er i samsvar med det reineierne selv har oppgitt.
  • Dersom distriktet ikke fremstiller sin reinflokk for offentlig telling, kan reindriften bli ansett som ulovlig. I slike tilfeller gjennomfører myndighetene tvangstelling av flokken i distriktet. Staten kan også kreve at reineierne dekker kostnadene av tvangstellingen.
Statsforvalter Elisabeth Aspaker i Troms og Finnmark.

Statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker i Troms og Finnmark.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Jobber for at noen av oss må slutte

Reineieren mener konsekvensene av statens krav kan bli svært dramatiske.

– Noen kan bli uten hus og hjem, og må slakte dyrene for å betale det staten krever. Det kan virke som om staten jobber for at noen av oss må slutte i denne næringen, sier han.

Om lag 700.000 kroner er beløpet som Anti har fått varsel om.

– Skulle det gå så langt at staten fastholder dette, tror jeg ikke at en «gamling» som meg vil gå konkurs. Derimot kan de bli svært utfordrende for de unge som kanskje må slite med dette. Dette er folk med huslån, annen gjeld og familier, sier han.

For noen år siden hevdet reineierne i dette distriktet at de fikk tilbud om mange millioner fra en vindkraftutbygger.

Må svare innen tre uker

Innen tre uker må reineierne i Karasjok svare på forhåndsvarselet til staten.

– Fristen er veldig knapp sammenlignet med tiden staten selv har brukt. Det må lages et svar samtidig som de fleste av oss er involvert i reinskilling og annet daglig arbeid, sier han.

Anti reagerer også på at det i forhåndsvarselet går frem at han motsatte seg reintellingen og arbeidet, og at han derfor er en av de som det vil kreves betaling av.

– Jeg deltok på det meste, og stilte også opp med utstyr når statens eget utstyr sluttet å fungere. Jeg var også med på å drive inn flokker til telleanlegget. Nå skal vi kreve innsyn i dagsrapportene som er skrevet, sier John Idar Anti.

Statsforvalteren opplyser at de avventer på innspill fra reineierne før det endelige kravet blir utarbeidet.

– Men det er selvfølgelig ikke slik at noen jobber for at noen skal slutte med reindrift. Vi er på alle måter opptatt av en bærekraftig reindriftsnæring, sier Vik Aspaker.

Hvordan tror du reinkjøtt selger? Sånn var det for noen år siden.

Korte nyheter

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.