Hopp til innhold

Ministeren maner til samarbeid

Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener at reindriftsnæringen ikke har noe å klage over når det gjelder reduksjon av reintallet.

Trygve Slagsvold Vedum

Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at den varslede reintallsreduksjonen er nødvendig for å få en bærekraftig reindrift.

Foto: Tor René Stryger / NRK

Trygve Slagsvold Vedum

«Reindriftsdreng» Trygve Slagsvold Vedum.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Den enkelte reindriftsutøver kan føle at det her slår litt feil ut, men i sum så må vi få ned reintallet. Hvis ikke så taper hele næringen på det. Det er et uttrykk for almenningens tragedie, det vil si at hvis alle slepper et reinsdyr ekstra så vil det lønne seg for den enkelte, men i sum vil beitetrykket bli ødelagt. Da vil vil alle tape på det likevel, sier Slagsvold Vedum.

De ferskeste tallene fra Reindriftsforvaltningen viser at reintallet i Vest-Finnmark økte fra 96.000 våren 2011 til 104.211 våren 2012.

Økningen skjer til tross for at myndighetene har satt igang tiltak for få til en mer bærekraftig reindrift. Etter planen skal reintallet i Vest-Finnmark reduseres til 77.850 dyr.

– Ikke mulig å gjennomføre

Nylig sendte Reindriftsforvalningen ut forhåndsvarsel til nesten alle reinbeitedistriktene i Vest-Finnmark, der det fremgår hvor mye det foreslås at siidaandelen skal redusere per år. I brevet til reineierne kommer det frem hva fastsatt reintall i reinbeitedistriktene skal være.

Den gjennomsnittlige reduksjonen av reintallet i Vest-Finnmark er 25,7 prosent. I forbindelse med årets reindriftsforhandlinger nedsatte Staten og Norske Reindriftssamers Riksforbund (NRL) et utvalg som skal se på forskjellige sider ved reintallsreduksjonen. Blant annet skal utvalget se på hvilke tiltak som må settes igang for å få fart på prosessen.

Reineier Nils Mathis Sara i Fiettar reinbeitedistrikt reagerer på at Reindriftsforvaltningen har sendt ut forhåndsvarsel om om reintallsreduksjon før dette arbeidet er sluttført.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nils Mathis Sara

Nils Mathis Sara i Fiettar reinbeitedistrikt sier at det vil være umulig å følge myndighetenes slaktekrav.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

– NRL og Staten har satt ned et utvalg som skal se på ordningene fremover og komme med uttalelser om disse ordningene. Da er det både rart og underlig at Reindriftsstyret likevel har kommet med et krav om reduksjon før dette arbeidet er ferdig, påpeker Sara.

Lanbruksministeren sier at reindriftsnæringen må vise større samarbeidsvilje.

– Det er veldig viktig at vi klarer å spille mest mulig på lag. Denne prosessen er satt igang nettopp fordi det er et behov for å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget og da er det viktig at også de som har tillitsmannsroller går inn i det. Det er greit å ha uenighter, men at man i så fall ryddige om hva man i så fall er uenige om. Slik når vi et felles mål, som er å sikre best mulig økonomi i norsk reindrift, seir Slagsvold Vedum.

NSR er bekymret

Landsmøtet i Norske Samers Riksforbund (NSR) er også bekymret for prosessene rundt reintallstilpasningen i Finnmark.

Aili Keskitalo

NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

– Vedtaket i Reindriftsstyret vedrørende reintallet i Finnmark vil naturlig nok medføre store omstillinger i mange siidaer i Finnmark. NSR mener at siidaene må få tid og handlingsrom til selv å arbeide med reduksjonsplanene, uttaler NSR i en pressemelding.

NSR er videre skeptisk til en forholdsmessig reduksjon av reintallet, fordi det betyr at de med færrest dyr i dag blir mest skadelidende, mens de med flest dyr blir «vinnerne».

NSR foreslår også at økonomiske virkemidler kommer på plass, som en kompensasjon for de negative konsekvensene som reintallsreduksjonen vil medføre for den enkelte reineier.

Må redusere flokken med 62 prosent

Seainnus/Návggastat - Girenjárgga siida er de som må redusere mest. Per 31. mars 2012 hadde de et reintall på 6.915 dyr (foreløpige tall). Det fastsatte reintallet er på 2.600. Dette betyr at de må redusere reinflokken med 62,7 prosent.

Fálá/Kvaløy hadde i samme periode 3.105 rein. Fastsatt reintall er på 1.700. Kravet om reduksjon er da på 45,2 prosent.

Fiettar har 7.841 rein. Fastsatt reintall er 4.900. Det betyr at de må redusere flokken med 42,2 prosent.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rein, reinsdyr, reindrift

Fiettar reinbeitedistrikt er for tiden på vei til vinterbeitene sine. Slaktekravet fra Reindriftsforvaltningen skaper imidlertid bekymring.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

Áborášša må redusere flokken sin med 45,1 prosent. Reintallet var 31. mars 2012 på 7.656. Det fastsatte reintallet er på 4.200.

– Det er sikkert at hvis alle som nå er i reindrifta skal tvinges til å halvere flokkene sine, så vil folk i næringen tvinges til å begynne å søke etter tilleggsarbeid. Da vil vi bli tvunget til å prioritere bort mye av det arbeidet vi nå gjør. Dette vil gjøre situasjonen vår helt uutholdelig, sier reineier Nils Mathis Sara.



Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK