Hopp til innhold

Frykter sabotasje og intern strid

Reindriftsforvaltninga har vurdert risikoelementene når reintallet i Finnmark skal ned. Det hemmeligstemplede notatet avslører at staten er redd for sabotasje.

Reinskilling på Finnmarksvidda
Foto: Liv Inger Somby

Reindriftsforvaltningen skriver i et internt hemmeligstemplet notat som NRK Sápmi har fått tak i, at det er liten sannsynlighet for at distriktene av eget tiltak vil gjennomføre planen om å redusere reinflokkene i Finnmark.

12 store distrikter har fått beskjed om at de skal redusere reintallet med mellom 30 og 49 prosent, noe som mest sannsynlig vil skje samtidig.

Hele 38.000 dyr må slaktes i Finnmark.

Jan-Yngvar Kiel

Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel ønsker ikke å si noe om et notat som er unntatt offentligheten, men som NRK Sápmi har fått tilgang til.

Foto: Liv Inger Somby

Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel ønsker ikke å kommentere notatet, og skriver til NRK Sápmi at han ikke ønsker å bli intervjuet om et internt dokument som er unntatt offentlighet, da den er laget i forbindelse med forberedelse av sak til styringsorganet.

NRK kjenner til at risikovurderingen ble gjort i mai i fjor.

Frykter sabotasje fra reineiere

I internnotatet skriver Reindriftsforvaltningen at "en siida kan eksempelvis føre en skjult agenda i forhold til reduksjonsplan."

– Når reineiere skal gjennomføre slakting og flokkene skal inn i gjerdet, så kan utøverne aktivt gå inn for en sammenblanding av flokker, slik at planen om reduksjon ikke kan la seg gjennomføres, heter det i notatet.

Reineiere kan også si at værforholdene gjør at de ikke kan samle inn flokken, selv om det ikke er tilfelle.

Det er også knyttet risiko ved bruk av økonomiske sanksjoner i forbindelse med pålegg om forholdsmessig reduksjon heter det videre i notatet.

Forvaltninga skriver at i disse tilfellene kan siidaen splittes, der noen er villig til å redusere reintallet slik de er blitt pålagt. Men dersom flertallet ikke ønsker å etterkomme pålegget, så kan man ikke gjennomføre planlagt reduksjon.

Reindrift

Reindriftsforvaltningen tror at siidaer kan føre en skjult agenda overfor myndighetene når flokkene skal reduseres i Finnmark.

Foto: Holmberg, Bjørn-Owe / Scanpix

– Tvangstiltak er nødvendig

Reindriftsforvaltningen mener også at tvangstiltak er uunngåelig.

– Når tolv store distrikter må redusere mye, så vil det komme en opphopningseffekt og da må det igangsettes tvangstiltak.

Forvaltningen ser også på eventuelle situasjoner som kan oppstå når man skal igangsette tvangsslakting.

De vurderer risikoen når de skal hente inn mannskaper, dvs. andre reindriftsutøvere, som kan hjelpe og gjennomføre arbeid som samling, skilling, utvelgelse av slaktedyr og telling dersom tvangstiltakene igangsettes.

Destruering av reinkjøtt

Når 38.000 reinsdyr må tvangsslaktes over en kort periode så er det knyttet risiko til markedssituasjonen. Hva vil skje dersom slakteriene ikke ønsker å ta imot? Hva vil skje dersom markedet ikke tar imot rein som skal tvangsslaktes?

– Derfor bør man også ta stilling til om tvangsslaktet rein skal destrueres, dersom det ikke kan omsettes i et marked, skriver forvaltningen.

Forvaltningen tar også høyde for at det er risiko for sabotasje av samlings- og skillingsanlegg i forhold til tvangstiltak. Dette er også et risikoelement som bør håndteres.

Risikoen som kan oppstå etter reintallsreduksjonen ved omfattende bruk av tvangstiltak kan føre til at næringen blir "destabilisert", som i verste fall kan bety at det interne spenningsnivået mellom utøvere og grupperinger kan eskalere.

Hvis så skjer, så man intensivere kontrollen, anbefaler forvaltningen. Da notatet ble laget i mai i fjor, så skrev forvaltningen at "på nåværende grunnlag vil det imidlertid være vanskelig å vurdere sannsynlighet knyttet til en slik utvikling."

– Tør ikke tenke på tvangstiltak

Nils Henrik Sara

Leder Nils Henrik Sara i NRL kjenner ikke til innholdet i forvaltningas risikoanalyse.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Leder Nils Henrik Sara i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) sier at han håper at tvangstiltakene ikke igangsettes og at begge parter, både næringen og myndighetene, blir enige om en løsning.

Reintallet er for høyt i enkelte områder og det innrømmer også reineierne. De har kommet med egne forslag om hvordan man kan få ned reintallet, men myndighetene aksepterer ikke forslagene fra reineierne, sier Sara.

Sara tør ikke tenke hva vil skje den dagen tvangstiltakene igangsettes.

NRL har ikke diskutert lignende skrekkscenarioer for reindrifta og de har heller ikke en plan om hvordan de skal reagere dersom så skjer.

Men er det ikke bra at det blir laget en risikoanalyse om hva som kan skje når 38.000 reinsdyr skal tvangsslaktes?

– Jeg ønsker ikke å kommentere analysen og interne vurderinger, fordi jeg ikke kjenner til innholdet. Analysen er blitt gjort av forvaltningen og det betyr at andre må svare for seg, sier Nils Henrik Sara til NRK.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK