Hopp til innhold
Sametinget i Karasjok
Foto: Benjamin Fredriksen

Stádabušeahtta / Statsbudsjettet

Oppsummert

Dás oainnát olu ruđá ráđđehus juolluda stádabušeahtas sámi guoskevaš áššiide.

Her kommer de nyeste oppdateringene om penger til samiske formål fra statsbudsjettet.

  • SVs alternative budsjett: 90 millioner mer til samiske formål

    Torsdag morgen la Sosialistisk Venstreparti (SV) fram sitt alternativt statsbudsjett. Her foreslår de 90 millioner kroner mer til samiske formål, skriver partiet i en pressemelding.

    Det foreslås en økning på 17 millioner kroner til Saminor, 50 millioner kroner til Sametinget, 9 millioner kroner til Samisk høgskole, 6 millioner kroner til pressestøtte til samiske aviser og 8 millioner kroner til Samisk filminstitutt (ISFI)

    – Totalt øker vi satsingen på samiske saker med 90 millioner. Dette er igjen det budsjettet som viser at SV vil prioritere og følge opp de samiske sakene. Det er kanskje ingen overraskelse at Sv her prioritere samiske saker, men jeg mener det er svært viktig at vi viser at vi prioriterer. Jeg tror vi vil få store utfordringer i det samiske samfunnet fremover, og da er det virkelig avgjørende at våre samiske institusjoner og samisk samfunnsliv står godt rustet. Og det er også vårt ansvar som politikere å sørge for at det samiske samfunnet vil kunne både bevare og utvikle på sine premisser også inn i fremtiden, sier vararepresentant Hilde M. Gaebpien Danielsen i pressemeldingen.

    Hilde Marie Gaebpie Danielsen
  • SGa alternatiiva bušeahtta: 90 miljovnna eanet sámi ulbmiliidda

    Duorastat iđida bijai Sosialisttalaš gurutbellodat (SG) alternatiiva stádabušeahta ovdán. Das sii evttohit 90 miljovnna ruvnnu eambbo sámi ulbmiliidda, čállá bellodat preassadieđáhusas.

    Bušeahtas evttohit lasihit 17 miljovnna Saminorii, 50 miljovnna Sámediggái, 9 miljovnna Sámi allaskuvlii, 6 miljovnna preassadoarjaga sámi áviissaide ja 8 miljovnna Sámi filbmainstituhttii (ISFI)

    – Oktiibuot mii lasihit sámi ulbmiliidda 90 miljovnna ruvnnu. Dát lea vuot dat bušeahtta mii čájeha ahte SG háliida vuoruhit ja čuovvulit sámi áššiid. Ii leat gal hirpmástuhtti ahte SG dás vuoruha sámi áššiid, muhto mu mielas lea hui dehálaš ahte mii čájehit ahte mii vuoruhit. Mun jáhkán ahte mii oažžut stuorra hástalusaid sámi servodagas ovddasguvlui, ja dalle lea duođai mearrideaddji ahte min sámi ásahusat ja sámi servodateallin leat bures ráhkkanan, dadjá várreáirras Hilde M. Gaebpien Danielsen preassadieđáhusas.

    Hilde Marie Gaebpie Danielsen
    Foto: Mette VBallovara
  • Evttohit lasáhusa kvena ulbmiliidda

    2024 stádabušeahtas evttoha ráđđehus juolludit 12,6 miljovnna ruvnnu kvena gillii ja kultuvrii. Dat lea veahá unnit go 2 miljovdnasaš lassáneapmái.

    Dasa lassin evttoha ráđđehus 9,8 miljuvdnasaš juolludeami kvena- dahje suomagiela oahpahussii, 8,3 miljovnna Kainun institutti - Kveana instituhttii ja 1,4 miljovnna ruvnnu kveana áviisii, Ruijan Kaiku

    Ovdalis bođii maiddái ovdan ahte kvena teáhter lea mielde stádabušeahtas. Ráđđehus evttoha addit 4 miljovdnasaš doaibmadoarjaga Kvääniteaterii.

    Kvensk institutt
    Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK
  • Forslår vindkraftpenger til reindriften

    – Regjeringen tar sikte på at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken.

    Dette kommer fram i regjeringens forslag til grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Forslaget ble offentliggjort i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2024.

    – Det er behov for å utrede ordningen nærmere. Blant annet må det vurderes hvilke konkrete formål som skal tilgodeses og hvordan midlene skal fordeles, skriver regjeringen.

    I forslaget heter det at innføringen av grunnrenteskatten legger til rette for at felleskapet vil ta del i verdiene som realiseres gjennom produksjon og utbygging av lønnsom vindkraft på land.

    Ifølge ifinnmark.no vil en ny grunnrenteskatt gi kommunene Lebesby og Gamvik ekstrainntekter. Lebesbys ordfører Sigurd Rafaelsen sier til avisen at dette kan gi kommunen mellom 300 og 350.000 kr ekstra i året. Ekstrainntekten for Berlevåg kan bli på 900.000 kr.

    Reinsdyr, rein og vindturbiner, Fosen
    Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK
  • Guokte ođđa pássakantuvra Romssas ja Finnmárkkus

    Ráđđehus lea mearridan ásahit 15 ođđa pássakantuvrra, čájeha stáhtabušeahttaevttohus 2024 ovddas.

    Romssas ja Finnmárkkus ásahuvvojit ođđa pássakantuvra Ivgubahtii ja Guovdageidnui.

    Dan lohká Romssa stuorradiggeáirras Ivar Prestbakmo (Gb), gii oaivvilda ahte lea leamaš guhkes vuordináigi politiijain.

    – Dát lea leamaš hástalussan olbmuide ja danne lea hui dehálaš ja buorre go ráđđehus fuolaha ahte politiijat dál leat čađahan ollu doaibmabijuid buoridan dihtii politiijaid vejolašvuođaid ráhkadit pássaid, lohká Prestbakmo.

    Kautokeino sentrum
    Foto: Kai Erik Bull / NRK

Statsbudsjettet 2024: Regjeringen øker oljepengebruken

SV foreslår å øke bevilgninger til samiske formål med 52,5 millioner kroner. Kari Elisabeth Kaski forklarer hvorfor.

Formuesskatten opp, drivstoffavgifter øker mindre

Korte nyheter

  • Serverer reinkjøtt under europafinalen i kokkekunst

    Loga sámegillii.

    Tidligere Boaššu FoodLab, som nå har skiftet navn til Nomad Indigenous FoodLab, serverer reinkjøtt under europafinalen i kokkekunst, Bocuse d'Or i Lyon, i Trondheim tirsdag og onsdag.

    Reinkjøtt er satt som en obligatorisk råvare under kvalifiseringa.

    – Jeg håper serveringa går bra, og at vi blir synligere enn før. Det er vårt mål, sier kokk Elle Sáve Gaup-Oskal.

    – Og å vise at å bruke hele dyret til matlaging, er svært bærekraftig. Forhåpentligvis gir det verdiløft og oppmerksomhet til Sápmi, sier Gaup-Oskal.

    Gaup-Oskal og Boaššu FoodLab serverte reinkjøtt under kokke-VM i Lyon i fjor.

  • Guossuhit bohccobiergu koahokkadáidaga eurohpafinálas

    Les på norsk.

    Ovddeš Boaššu FoodLab, mii dál lea lonuhan nama Nomad Indigenous FoodLab:i, guossuha bohccobierggu maŋŋebárgga ja gaskavahkku Bocus d’Or álgogilvvuin dahjege eurohpafinálas, Troandimis.

    Bohccobiergu lea geatnegahtton vuođđoávnnas Troandima koahkkagilvvuin.

    Bocus d’Or lea nu gohčoduvvon eahpealmmolaš fránska máilmmimeašttirgilvvu koahkaide. Troandimis leat dál álgogilvvut. Sii, geat doppe besset viidásabbot, besset de máilmmifinálii Lyon:s Fránskkas boahtte jagi.

    – Mun sávan dat manná bures guossuhemiin, ja ahte mii boahtit vel eambbo oidnosii go ovdal. Dat lea min mihttu, dadjá koahkka Elle Sáve Gaup-Oskal.

    – Ja čájehit ahte geavahit visot eallis borramuššan, lea nana guoddevašvuohta. Sávvamis addá árvoloktaneami ja fuomášumi Sápmái, lasiha Gaup-Oskal.

    Gaup-Oskal ja Boaššu FoodLab guossuhedje bohccobierggu Lyon máilmmimeašttirgilvvuin diibmá.

    Elle Save Johansdatter Gaup-Oskal. Hun er kledd i en blå kjole med to støre søljer på - og holder i en kasserolle.
    Foto: Andreas Ausland
  • Alisa sáhttá ráŋggáštuvvot iežas dáidaga dihtii maid čájeha Norggas

    Alisa Gorshenina (29) lea ruoššalaš dáiddár. Su dáidda lea oaidnin láhkai Hamsun-guovddážis Hábmeris. Gorshenina lea kritihkalaš ruošša stivrejupmái ja maid Ukraina soahtedillái, ja dat lea dahkan ahte son lea massán vejolašvuođa dáidagis čájehit ruovtturiikkas. Son lea jo sáhkohallan iežas oaiviliid dihtii Ruoššas.

    Su dáidda lea oassin Hamsun-guovddáža ođđa čájáhusas «Den kontroversielle Hamsun».

    Ollu dáiddárat leat báhtaran Ruoššas eret, muhto Gorshenina ii leat jurddašan guođđit ruovtturiikkas.

    – Lea dehálaš ahte olbmot, dákkáratgo mun, bissut Ruoššas, dadjá dáiddár NRK:i Teams-jearahallama bokte.