Hopp til innhold
Sametinget i Karasjok
Foto: Benjamin Fredriksen

Stádabušeahtta / Statsbudsjettet

Oppsummert

Dás oainnát olu ruđá ráđđehus juolluda stádabušeahtas sámi guoskevaš áššiide.

Her kommer de nyeste oppdateringene om penger til samiske formål fra statsbudsjettet.

  • SVs alternative budsjett: 90 millioner mer til samiske formål

    Torsdag morgen la Sosialistisk Venstreparti (SV) fram sitt alternativt statsbudsjett. Her foreslår de 90 millioner kroner mer til samiske formål, skriver partiet i en pressemelding.

    Det foreslås en økning på 17 millioner kroner til Saminor, 50 millioner kroner til Sametinget, 9 millioner kroner til Samisk høgskole, 6 millioner kroner til pressestøtte til samiske aviser og 8 millioner kroner til Samisk filminstitutt (ISFI)

    – Totalt øker vi satsingen på samiske saker med 90 millioner. Dette er igjen det budsjettet som viser at SV vil prioritere og følge opp de samiske sakene. Det er kanskje ingen overraskelse at Sv her prioritere samiske saker, men jeg mener det er svært viktig at vi viser at vi prioriterer. Jeg tror vi vil få store utfordringer i det samiske samfunnet fremover, og da er det virkelig avgjørende at våre samiske institusjoner og samisk samfunnsliv står godt rustet. Og det er også vårt ansvar som politikere å sørge for at det samiske samfunnet vil kunne både bevare og utvikle på sine premisser også inn i fremtiden, sier vararepresentant Hilde M. Gaebpien Danielsen i pressemeldingen.

    Hilde Marie Gaebpie Danielsen
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • SGa alternatiiva bušeahtta: 90 miljovnna eanet sámi ulbmiliidda

    Duorastat iđida bijai Sosialisttalaš gurutbellodat (SG) alternatiiva stádabušeahta ovdán. Das sii evttohit 90 miljovnna ruvnnu eambbo sámi ulbmiliidda, čállá bellodat preassadieđáhusas.

    Bušeahtas evttohit lasihit 17 miljovnna Saminorii, 50 miljovnna Sámediggái, 9 miljovnna Sámi allaskuvlii, 6 miljovnna preassadoarjaga sámi áviissaide ja 8 miljovnna Sámi filbmainstituhttii (ISFI)

    – Oktiibuot mii lasihit sámi ulbmiliidda 90 miljovnna ruvnnu. Dát lea vuot dat bušeahtta mii čájeha ahte SG háliida vuoruhit ja čuovvulit sámi áššiid. Ii leat gal hirpmástuhtti ahte SG dás vuoruha sámi áššiid, muhto mu mielas lea hui dehálaš ahte mii čájehit ahte mii vuoruhit. Mun jáhkán ahte mii oažžut stuorra hástalusaid sámi servodagas ovddasguvlui, ja dalle lea duođai mearrideaddji ahte min sámi ásahusat ja sámi servodateallin leat bures ráhkkanan, dadjá várreáirras Hilde M. Gaebpien Danielsen preassadieđáhusas.

    Hilde Marie Gaebpie Danielsen
    Foto: Mette VBallovara
  • Evttohit lasáhusa kvena ulbmiliidda

    2024 stádabušeahtas evttoha ráđđehus juolludit 12,6 miljovnna ruvnnu kvena gillii ja kultuvrii. Dat lea veahá unnit go 2 miljovdnasaš lassáneapmái.

    Dasa lassin evttoha ráđđehus 9,8 miljuvdnasaš juolludeami kvena- dahje suomagiela oahpahussii, 8,3 miljovnna Kainun institutti - Kveana instituhttii ja 1,4 miljovnna ruvnnu kveana áviisii, Ruijan Kaiku

    Ovdalis bođii maiddái ovdan ahte kvena teáhter lea mielde stádabušeahtas. Ráđđehus evttoha addit 4 miljovdnasaš doaibmadoarjaga Kvääniteaterii.

    Kvensk institutt
    Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK
  • Forslår vindkraftpenger til reindriften

    – Regjeringen tar sikte på at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken.

    Dette kommer fram i regjeringens forslag til grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Forslaget ble offentliggjort i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2024.

    – Det er behov for å utrede ordningen nærmere. Blant annet må det vurderes hvilke konkrete formål som skal tilgodeses og hvordan midlene skal fordeles, skriver regjeringen.

    I forslaget heter det at innføringen av grunnrenteskatten legger til rette for at felleskapet vil ta del i verdiene som realiseres gjennom produksjon og utbygging av lønnsom vindkraft på land.

    Ifølge ifinnmark.no vil en ny grunnrenteskatt gi kommunene Lebesby og Gamvik ekstrainntekter. Lebesbys ordfører Sigurd Rafaelsen sier til avisen at dette kan gi kommunen mellom 300 og 350.000 kr ekstra i året. Ekstrainntekten for Berlevåg kan bli på 900.000 kr.

    Reinsdyr, rein og vindturbiner, Fosen
    Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK
  • Guokte ođđa pássakantuvra Romssas ja Finnmárkkus

    Ráđđehus lea mearridan ásahit 15 ođđa pássakantuvrra, čájeha stáhtabušeahttaevttohus 2024 ovddas.

    Romssas ja Finnmárkkus ásahuvvojit ođđa pássakantuvra Ivgubahtii ja Guovdageidnui.

    Dan lohká Romssa stuorradiggeáirras Ivar Prestbakmo (Gb), gii oaivvilda ahte lea leamaš guhkes vuordináigi politiijain.

    – Dát lea leamaš hástalussan olbmuide ja danne lea hui dehálaš ja buorre go ráđđehus fuolaha ahte politiijat dál leat čađahan ollu doaibmabijuid buoridan dihtii politiijaid vejolašvuođaid ráhkadit pássaid, lohká Prestbakmo.

    Kautokeino sentrum
    Foto: Kai Erik Bull / NRK

Statsbudsjettet 2024: Regjeringen øker oljepengebruken

SV foreslår å øke bevilgninger til samiske formål med 52,5 millioner kroner. Kari Elisabeth Kaski forklarer hvorfor.

Formuesskatten opp, drivstoffavgifter øker mindre

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole