Statsbudsjettet 2024: Regjeringen øker oljepengebruken

Oljepengebruken øker i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. Det viser nøkkeltallene, som ble offentliggjort klokka 8.

Regjeringen vil bruke 409,8 milliarder kroner fra Oljefondet for å få neste års statsbudsjett til å gå opp. Det tilsvarer 2,7 prosent av oljefondet.

– Vi ha lagt vekt på at det samlede finanspolitiske opplegget ikke skal forsterke presset på renta. Høyere rente slår ut i økonomien til folk som har boliglån og bidrar til økte levekostnader, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i sin tale til stortinget fredag formiddag.

Se alt om statsbudsjettet og reaksjoner her:

Oljepengebruken er altså under 3 prosent, i henhold til handlingsregelen. Men i forhold til fjorårets budsjett, der regjeringen ønsket å stramme inn på oljepengebruken, er nå budsjettimpulsen positiv.

I budsjettforslaget for 2023 foreslo regjeringen å bruke 316,8 milliarder oljekroner. Dette ble økt med rundt 56 milliarder kroner, til 372,6 milliarder kroner, i revidert budsjett i mai i år.

Samtidig som oljepengebruken skal opp, forventer regjeringen at olje- og gassinntekter vil gi Norge inntekter på 832 milliarder kroner neste år. Det vil være en nedgang fra årets anslag på 903 milliarder.

Les: Dette betyr statsbudsjettet for deg!

SV: – Her må det sterkere lut til

SV er regjeringens viktigste budsjettpartner, og skal forhandle med regjeringa om forslaget.

Partiet mener dagens forslag til statsbudsjettet ikke er godt nok.

– Vi er i ei dyrtid. Alt blir dyrere. Dette budsjettet fjerner ikke matkøene, og det hjelper ikke familier som har fått titusenvis av kroner i økte renter. Her må det sterkere lut til, sier SV-leder Kirsti Bergstø til NRK.

Hun mener budsjettforslaget verken tar dyrtida eller miljøet på alvor. De varsler at de kommer til å bruke høstens budsjettforhandlinger på å trygge folk som merker renteøkning og høye priser, og på miljøpolitikk som monner.

Bergstø mener regjeringa har en lang vei å gå for å kutte utslipp.

– Klimaendringene er her. Vi må ha politikk som kutter utslipp. Regjeringa har snakka om store miljøprosjekter lenge, og vi venter fremdeles. Dette holder ikke.

Økonomer: Liten betydning for renta

Økonomiske eksperter har på forhånd advart regjeringen mot økt oljepengebruk.

Sjeføkonomene Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken og Kjersti Haugland i DNB mener oljepengebruken ikke vil få noe å si på Norges Banks rentebeslutning senere i år.

Prisveksten i Norge anslås til 3,8 prosent neste år. For 2025 anslås prisveksten å bli 2,5 prosent. Regjeringen forventer en arbeidsledighet på 2,0 prosent i 2024.

Grunnrenteskatt og økte avgifter

De totale utgiftene i årets statsbudsjett er på 1883 milliarder kroner.

Regjeringen foreslår å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 19 prosent. Forslaget innebærer at avgiftene blir 1176 kroner per tonn CO₂ i 2024.

Regjeringen vil innføre grunnrenteskatt på vindkraft på land fra 2024, sier Finansdepartementet i en pressemelding om statsbudsjettet.

Regjeringen foreslår en effektiv skattesats på 35 prosent, og at minst halvparten av inntektene skal gå til kommunene.

Samtidig foreslår regjeringen å bevilge om lag 200 millioner kroner til arbeidet med havvind for å muliggjøre raskere utbygging av fornybar energiproduksjon til havs.

I tillegg vil de at deler av inntektene fra vindkraftproduksjon skal gå til reindrift og bevaring av natur. Det skal utredes hvordan pengene skal fordeles.

Les ytring fra NRKs økonomikommentator:

Tror lakseskatten gir 5 mrd.

Apropos grunnrenteskatt, skapte det rabalder da regjeringen i fjor innførte en slik på laksenæringen.

Regjeringen anslår i neste års budsjett at de får inn 5 milliarder på den omstridte lakseskatten.

Siden skatten betales etterskuddsvis, vil inntektene fra i år komme på 2024-budsjettet.

Regjeringen har allerede sagt at de vil hente penger fra lakseskatten når de vil kutte barnehageprisene til 2000 kroner i måneden.

Det ble i vår enighet på Stortinget om en grunnrenteskatt på havbruk på 25 prosent, med et bunnfradrag på 70 millioner.

Styrker forsvar og sikkerhet

Regjeringen vil øke forsvarsbudsjettet til 90,8 milliarder kroner, en økning på 15 milliarder fra 2023.

Regjeringen foreslår også å styrke rakettoppskytingsevnen ved Andøya med 150 millioner kroner. Målet er at Andøya skal tilby oppskyting av militære satellitter fra europeisk jord.

De vil også har flere redningshelikoptre. 1,5 milliarder kroner settes av til kjøp av 16 nye redningshelikoptre. Pengene foreslås brukt på den planlagte basen på Rygge, som settes i drift i år.

30 mrd. på Ukraina-flyktninger

Regjeringen anslår de budsjettmessige konsekvensene av krigen i Ukraina til om lag 44,1 milliarder kroner, mot anslåtte 42,6 milliarder i 2023. Det er en prioritering ingen hadde sett for seg før Russlands invasjon av Ukraina, skriver regjeringen i statsbudsjettet.

Mottak av ukrainske flyktninger tror de vil koste 31,4 milliarder kroner neste år. Tallet er basert på at det kommer 35.000 flyktninger fra det krigsherjede landet i år og 20.000 neste år.

Utgiftene er langt på vei styrt av rettigheter flyktningene har når de kommer til Norge, til integrering, bosetting og oppfølging.

Øker innslagspunktet på omstridt avgift

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) bekrefter i Politisk kvarter at den midlertidige arbeidsgiveravgiften endres. NRK har også tidligere meldt dette.

Ifølge NRKs kilder blir innslagspunktet økt fra 750.000 kroner til 850.000 kroner.

– Når jeg står her i dag, går norsk økonomi inn for en myk landing der inflasjonen går ned, samtidig som sysselsettingen er høy og arbeidsledighet holder seg lav, sier Vedum fra talerstolen i stortinget.

– Dette betyr at folks kjøpekraft etter hvert vil øke, noe som gir mer trygghet i hverdagen for folk.