Hopp til innhold

Sametingsvelger: – Jeg er sjokkert

Hver tredje kommune hadde trøbbel med sametingsvalget. Valget ble gjennomført nokså uryddig, lyder tilbakemeldingene.

Sametingsvalget. Klemet Erland Hætta stemmer i Kautokeino

VALG: Sametinget, Kommunaldepartementet og Valgdirektoratet skal gjennomgå alle rapportene som lages om gjennomføringen av sametingsvalget 2021. Bildet er tatt ved et tidligere valg.

Foto: Malene Larsen Gaino / NRK

Kaja-Regine Bientie (33) fikk stemt uten problemer i høst. Hun bor i Oslo, men avga stemmen sin i Rana kommune i Nordland.

– Det gikk greit, og det virket som om valgfunksjonærene hadde skjønt og lært hvordan ting skulle foregå, forteller hun til NRK.

Men ved valget i 2017 endte det med at Kaja-Regine måtte velge et annet parti enn hun hadde tenkt, fortalte hun til VG.

Kaja-Regine Bientie
Årsaken var at lista hun skulle stemme på, ikke var tilgjengelig i valglokalet i Oslo.
Dette var frustrerende, forteller hun.

Når hun hører at også høsten sametingsvalg var uryddig i mange kommuner, reagerer hun med overraskelse og skuffelse.

– Det er jeg sjokkert over, sier Bientie.

«Uryddig måte»

En undersøkelse i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet slår nemlig fast følgende:

«De foreløpige resultatene tyder på at utfordringene ved sametingsvalget 2021 har vært større enn ved tidligere gjennomførte valg.»

Bildet er ifølge departementet slik:

  • 35 prosent av kommunene opplevde utfordringer med gjennomføring av sametingsvalget. Trolig er dette tallet enda høyere.
  • Flere av kommunene opplevde at valget ble gjennomført på en nokså uryddig måte.
  • Det har vært utfordringer med manntall, konvolutter og rutiner for sametingsvalg avviker fra rutiner for stortingsvalg.
  • Problemer med opplæring og informasjon fra valgmyndighetene.

– Det er grovt

– At det har vært større problemer i år enn ved tidligere valg, er overraskende. Da kan man jo spørre seg hvor ansvaret ligger hen, sier Kaja-Regine Bientie.

Som velger lurer hun på om Sametinget ikke har gitt tilstrekkelig informasjon til kommunene.

– Uten ryddighet fra Sametinget, så kan man ikke ha ryddighet i kommunene, sier 33-åringen.

Men hun peker også på kommunene.

– For meg som velger, blir det vanskelig å si noe om hvor det har sviktet. Men fra kommunenes side kan det være en slags likegyldighet overfor sametingsvalget. At det ikke er så nøye med opplæring og informasjon. Det er jo ikke en ukjent sak at samiske saker blir nedprioritert eller ikke tatt alvorlig i kommunene.

– Uansett er det grovt at det er større utfordringer nå sammenlignet med det forrige valget. Dette går utover demokratiet og samiske rettigheter, sier Kaja-Regine Bientie.

– Mye å ta tak i

Departementet har bedt selskapet Oslo Economics evaluere årets valg.

Undersøkelsen av stortingsvalget er i gang, men nå skal selskapet i tillegg se nærmere også på sametingsvalget.

– Gjennomføringen av sametingsvalget berøres i noen grad i hovedundersøkelsen, men gir ikke alene tilstrekkelig grunnlag til å gjøre gode vurderinger av hvordan det kan følges opp for å unngå at det gjentar seg ved neste valg, skriver departementet i en e-post til Sametinget.

Avdelingsdirektør Siri Dolven i Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriver i en e-post til NRK at de har hatt god dialog med Sametinget før, under og etter valget.

Oslo kommune som er sentral i gjennomføringen av sametingsvalget i Sør-Norge, jobber med en rapport som vil være klar på nyåret.

Allerede slutten av september sendte Oslo kommune en e-post til Sametinget om evaluering av valget.

I svaret fra Sametinget heter det blant annet:

«...der er det mye å ta tak i forhold til alt vi har gjort feil fra vår side.»

– Kan ikke være slik ved neste valg

NRK har vært i kontakt med Sametinget. Direktør Inger Marit Eira-Åhren svarer i en e-post at hun ikke har anledning til å stille til intervju.

– Jeg tar juleferie i dag og er ikke tilbake før 3. januar, skriver sametingsdirektøren.

Plenumsleder Tom Sottinen (Ap) i Sametinget sier de begynner med jobben straks over nyttår.

– Vi kommer til å ha grundig gjennomgang av alle evalueringene. Det kan ikke være slik ved neste sametingsvalg, sier han til NRK.

Tom Sottinen

PLENUMSLEDER: Tom Sottinen sier Sametinget har satt av penger på 2022-budsjettet til gjennomgang av høstens sametingsvalg.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) skriver til NRK at det er avgjørende at valget, som er det viktigste Sametinget gjør, gjennomføres på best mulig måte.

Hun forteller at hennes valgkampteam opplevde flere utfordringer. Blant annet gjaldt dette utsending av valgmateriell til velgerne.

– Velgere tok kontakt om vanskeligheter med å få avlagt stemme på grunn av lite tilrettelegging i valglokalet. En god del stemmer ble som vanlig forkastet, og det har jo hatt konsekvens i for eksempel den valgkretsen jeg representerer, der så lite som fem stemmer avgjorde valget, skriver Muotka.

Silje Karine Muotka

MÅ BLI BEDRE: Sametingspresident Silje Karine Muotka.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Rot med samer

Kaja-Regine Bientie sier hun blir oppgitt over at det alltid er trøbbel med sametingsvalget.

– Det som er trist, er at det er rot uavhengig av hvor problemet ligger. Men det reflekteres på Sametinget. Det er trasig at dette er bildet som vises utad; at det er rot med samer og hvordan vi gjennomfører ting. Dette blir dessverre en bekreftelse av negative stereotypier at sånne saker stadig oppstår, sier sametingsvelgeren.

Sametingspresident Silje Karine Muotka sier dette om 2025-valget:

– Jeg vil holde kontakten med plenumsledelsen for å forsikre meg om hvordan vi kan jobbe for å sikre best mulige tiltak for å forbedre neste valg.

NRK forklarer

Sånn kan du delta i sametingsvalget

Sånn kan du delta i sametingsvalget

Sametingsvalget skjer samtidig med stortingsvalget. I 2021 ble det gjennomført 13. september. Det er valg hvert fjerde år. Neste valg er i 2025.

Sånn kan du delta i sametingsvalget

For å kunne stemme ved sametingsvalget, må du være registrert i Sametingets valgmanntall.

Sånn kan du delta i sametingsvalget

Hvem kan melde seg inn i Sametingets valgmanntall?

Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret, har rett til å registrere seg i valgmanntallet.

Sånn kan du delta i sametingsvalget

Personen skal også avgi erklæring om at han/hun oppfatter seg selv som same, og som enten

a) har samisk som hjemmespråk

Sånn kan du delta i sametingsvalget

b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk

Sånn kan du delta i sametingsvalget

c) er barn av person som står eller har stått i manntallet kan kreve seg innført i valgmanntallet

Sånn kan du delta i sametingsvalget

Samenes talerør

  • Sametinget jobber for at samene skal få sikret og utviklet sine språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
  • Tilsammen er det 39 representanter på Sametinget fra hele landet.
  • 20.543 personer var registrert i valgmanntallet før 2021-valget.
  • Norge er delt inn i sju valgdistrikt.

Sånn kan du delta i sametingsvalget

Østre valgkrets/Nuortaguovllu válgabiire

2556 personer i valgmanntallet

5 representanter på Sametinget

Sånn kan du delta i sametingsvalget

Ávjovárri valgkrets/Ávjovári válgabiire

3769 personer i valgmanntallet

7 representanter på Sametinget

Sånn kan du delta i sametingsvalget

Nordre valgkrets/Davveguovllu válgabiire

3114 personer i valgmanntallet

6 representanter på Sametinget

Sånn kan du delta i sametingsvalget

Gáisi valgkrets/Gáiseguovllu válgabiire

3137 personer i valgmanntallet

6 representanter på Sametinget

Sånn kan du delta i sametingsvalget

Vesthavet valgkrets/Viestarmera válggabijrra

2171 personer i valgmanntallet

5 representanter på Sametinget

Sånn kan du delta i sametingsvalget

Sørsamisk valgkrets/Åarjel-Saepmie veeljemegievlie

1520 personer i valgmanntallet

4 representanter på Sametinget

Sånn kan du delta i sametingsvalget

Sør-Norge valgkrets/Lulli-Norgga válgabiire

4276 personer i valgmanntallet

6 representanter på Sametinget

Korte nyheter

  • Fosen-rettssaken: Ba om frifinnelse

    I sin avsluttende prosedyre i rettssaken mot Fosen-aksjonistene i Oslo tingrett mandag, la aksjonistenes forsvarer Olaf Halvorsen Rønning ned påstand om at de 13 tiltalte i saken frifinnes.

    I sin prosedyre viste han blant annet til at de tiltalte handlet slik de gjorde fordi de opplevde at det i denne saken ikke fantes alternative ytringsformer for å få sentrale myndigheter til å erkjenne at det pågikk et menneskerettighetsbrudd i Norge, og få myndighetene til å følge opp en enstemmig dom fra Høyesterett.

    – Etter vårt syn er disse handlingene de har foretatt, rettmessige i lys av den retten de har etter Grunnloven og EMK til å ytre seg i fred, sier Rønning.

    Han trakk også fram at folk som har engasjert seg i saken hadde skrevet kronikker, arrangert lovlige demonstrasjoner, holdt appeller og skrevet leserinnlegg.

    Likevel hadde ikke regjeringen fått på plass en løsning som fikk menneskerettighetsbruddet til å opphøre.

    Aktoratet la fram påstand om at Fosen-aksjonistene bør straffes med bøter på 6000 kroner hver, eller fengsel i seks dager.

    12. april forkynnes dommen til de tiltalte.

  • 13 kunstnere fra Nordland får Statens kunstnerstipend

    12.000 kunstnere i alderen 20-80 år søkte om å motta Statens kunstnerstipend. Av dem har 13 fra Nordland fått det gjeve stipendet:

    Kristine Larmo

    Lasse Marhaug (bildet)

    Fredrik Tjærandsen

    Markus Johnsen Thonhaugen:

    Astrid Felicia Ardagh

    Thoralf Fagertun Karoline

    Una Moen

    Marianne Lauritsen

    Truls Krane Meby

    Cathinka Mæhlum

    Pernille Øiesvold Øien

    Marie Kristine Skogvang-Stork

    Mia Tian Stenbro

    Utvalgsleder i Statens kunstnerstipend, Arnfinn Bjerkestrand, forteller at det var hard konkurranse for å motta stipend.

    – Vi har 120 representantar i 23 komitear som har vurdert søknadene. De har gjort tøffe prioriteringer og svært mange kvalifiserte søkerere får avslag.

    Lasse Marhaug
    Foto: Presse