Hopp til innhold

Sametingsvelger: – Jeg er sjokkert

Hver tredje kommune hadde trøbbel med sametingsvalget. Valget ble gjennomført nokså uryddig, lyder tilbakemeldingene.

Sametingsvalget. Klemet Erland Hætta stemmer i Kautokeino

VALG: Sametinget, Kommunaldepartementet og Valgdirektoratet skal gjennomgå alle rapportene som lages om gjennomføringen av sametingsvalget 2021. Bildet er tatt ved et tidligere valg.

Foto: Malene Larsen Gaino / NRK

Kaja-Regine Bientie (33) fikk stemt uten problemer i høst. Hun bor i Oslo, men avga stemmen sin i Rana kommune i Nordland.

– Det gikk greit, og det virket som om valgfunksjonærene hadde skjønt og lært hvordan ting skulle foregå, forteller hun til NRK.

Men ved valget i 2017 endte det med at Kaja-Regine måtte velge et annet parti enn hun hadde tenkt, fortalte hun til VG.

Kaja-Regine Bientie
Årsaken var at lista hun skulle stemme på, ikke var tilgjengelig i valglokalet i Oslo.
Dette var frustrerende, forteller hun.

Når hun hører at også høsten sametingsvalg var uryddig i mange kommuner, reagerer hun med overraskelse og skuffelse.

– Det er jeg sjokkert over, sier Bientie.

«Uryddig måte»

En undersøkelse i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet slår nemlig fast følgende:

«De foreløpige resultatene tyder på at utfordringene ved sametingsvalget 2021 har vært større enn ved tidligere gjennomførte valg.»

Bildet er ifølge departementet slik:

  • 35 prosent av kommunene opplevde utfordringer med gjennomføring av sametingsvalget. Trolig er dette tallet enda høyere.
  • Flere av kommunene opplevde at valget ble gjennomført på en nokså uryddig måte.
  • Det har vært utfordringer med manntall, konvolutter og rutiner for sametingsvalg avviker fra rutiner for stortingsvalg.
  • Problemer med opplæring og informasjon fra valgmyndighetene.

– Det er grovt

– At det har vært større problemer i år enn ved tidligere valg, er overraskende. Da kan man jo spørre seg hvor ansvaret ligger hen, sier Kaja-Regine Bientie.

Som velger lurer hun på om Sametinget ikke har gitt tilstrekkelig informasjon til kommunene.

– Uten ryddighet fra Sametinget, så kan man ikke ha ryddighet i kommunene, sier 33-åringen.

Men hun peker også på kommunene.

– For meg som velger, blir det vanskelig å si noe om hvor det har sviktet. Men fra kommunenes side kan det være en slags likegyldighet overfor sametingsvalget. At det ikke er så nøye med opplæring og informasjon. Det er jo ikke en ukjent sak at samiske saker blir nedprioritert eller ikke tatt alvorlig i kommunene.

– Uansett er det grovt at det er større utfordringer nå sammenlignet med det forrige valget. Dette går utover demokratiet og samiske rettigheter, sier Kaja-Regine Bientie.

– Mye å ta tak i

Departementet har bedt selskapet Oslo Economics evaluere årets valg.

Undersøkelsen av stortingsvalget er i gang, men nå skal selskapet i tillegg se nærmere også på sametingsvalget.

– Gjennomføringen av sametingsvalget berøres i noen grad i hovedundersøkelsen, men gir ikke alene tilstrekkelig grunnlag til å gjøre gode vurderinger av hvordan det kan følges opp for å unngå at det gjentar seg ved neste valg, skriver departementet i en e-post til Sametinget.

Avdelingsdirektør Siri Dolven i Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriver i en e-post til NRK at de har hatt god dialog med Sametinget før, under og etter valget.

Oslo kommune som er sentral i gjennomføringen av sametingsvalget i Sør-Norge, jobber med en rapport som vil være klar på nyåret.

Allerede slutten av september sendte Oslo kommune en e-post til Sametinget om evaluering av valget.

I svaret fra Sametinget heter det blant annet:

«...der er det mye å ta tak i forhold til alt vi har gjort feil fra vår side.»

– Kan ikke være slik ved neste valg

NRK har vært i kontakt med Sametinget. Direktør Inger Marit Eira-Åhren svarer i en e-post at hun ikke har anledning til å stille til intervju.

– Jeg tar juleferie i dag og er ikke tilbake før 3. januar, skriver sametingsdirektøren.

Plenumsleder Tom Sottinen (Ap) i Sametinget sier de begynner med jobben straks over nyttår.

– Vi kommer til å ha grundig gjennomgang av alle evalueringene. Det kan ikke være slik ved neste sametingsvalg, sier han til NRK.

Tom Sottinen

PLENUMSLEDER: Tom Sottinen sier Sametinget har satt av penger på 2022-budsjettet til gjennomgang av høstens sametingsvalg.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) skriver til NRK at det er avgjørende at valget, som er det viktigste Sametinget gjør, gjennomføres på best mulig måte.

Hun forteller at hennes valgkampteam opplevde flere utfordringer. Blant annet gjaldt dette utsending av valgmateriell til velgerne.

– Velgere tok kontakt om vanskeligheter med å få avlagt stemme på grunn av lite tilrettelegging i valglokalet. En god del stemmer ble som vanlig forkastet, og det har jo hatt konsekvens i for eksempel den valgkretsen jeg representerer, der så lite som fem stemmer avgjorde valget, skriver Muotka.

Silje Karine Muotka

MÅ BLI BEDRE: Sametingspresident Silje Karine Muotka.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Rot med samer

Kaja-Regine Bientie sier hun blir oppgitt over at det alltid er trøbbel med sametingsvalget.

– Det som er trist, er at det er rot uavhengig av hvor problemet ligger. Men det reflekteres på Sametinget. Det er trasig at dette er bildet som vises utad; at det er rot med samer og hvordan vi gjennomfører ting. Dette blir dessverre en bekreftelse av negative stereotypier at sånne saker stadig oppstår, sier sametingsvelgeren.

Sametingspresident Silje Karine Muotka sier dette om 2025-valget:

– Jeg vil holde kontakten med plenumsledelsen for å forsikre meg om hvordan vi kan jobbe for å sikre best mulige tiltak for å forbedre neste valg.

NRK forklarer

Sånn kan du delta i sametingsvalget

Sametingsvalget skjer samtidig med stortingsvalget. I 2021 ble det gjennomført 13. september. Det er valg hvert fjerde år. Neste valg er i 2025.

For å kunne stemme ved sametingsvalget, må du være registrert i Sametingets valgmanntall.

Hvem kan melde seg inn i Sametingets valgmanntall?

Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret, har rett til å registrere seg i valgmanntallet.

Personen skal også avgi erklæring om at han/hun oppfatter seg selv som same, og som enten

a) har samisk som hjemmespråk

b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk

c) er barn av person som står eller har stått i manntallet kan kreve seg innført i valgmanntallet

Samenes talerør

  • Sametinget jobber for at samene skal få sikret og utviklet sine språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
  • Tilsammen er det 39 representanter på Sametinget fra hele landet.
  • 20.543 personer var registrert i valgmanntallet før 2021-valget.
  • Norge er delt inn i sju valgdistrikt.

Østre valgkrets/Nuortaguovllu válgabiire

2556 personer i valgmanntallet

5 representanter på Sametinget

Ávjovárri valgkrets/Ávjovári válgabiire

3769 personer i valgmanntallet

7 representanter på Sametinget

Nordre valgkrets/Davveguovllu válgabiire

3114 personer i valgmanntallet

6 representanter på Sametinget

Gáisi valgkrets/Gáiseguovllu válgabiire

3137 personer i valgmanntallet

6 representanter på Sametinget

Vesthavet valgkrets/Viestarmera válggabijrra

2171 personer i valgmanntallet

5 representanter på Sametinget

Sørsamisk valgkrets/Åarjel-Saepmie veeljemegievlie

1520 personer i valgmanntallet

4 representanter på Sametinget

Sør-Norge valgkrets/Lulli-Norgga válgabiire

4276 personer i valgmanntallet

6 representanter på Sametinget

Korte nyheter

  • Áigot čavget viessoloatnagáibádusa

    Finánsabearráigeahčču áigu vuolidit otná maksimálaráji das man stuora viessoloatna norgalaččain sáhttá leat. Otne sáhttá ohcat loana mii lea viđa geardde eambbo go iežas sisaboahtu, go áigo oastit viesu. Finánsabearráigeahčču áigo dál vuolidit dan 4,5 geardde rádjai. Dasa lassin háliida bearráigeahčču ahte unnit olmmošoassi sáhttá ohcat eambbo viessoloana go dan maid njuolggadusat dadjet. Ja lea finánsadepartemeanta mii mearrida loahpalaččat ahte rievdadit go viessoloatnaláhkanjuolggadusa vai eai.

  • Sacheen Littlefeather er død, ble 75 år

    Sacheen Littlefeather, er død, meldte Oscar-akademiet på sin Twitter-konto under søndags kvelden.

    Flere nyhetskanaler har rapportert at Littlefeather døde som følge av brystkreft, men det har ikke blitt gitt en offisiell dødsårsak.

    Skuespillerinnen og aktivisten er kjent for et av de mest dramatiske øyebikkene i Oscar-prisutdelingens historie. Da Marlon Brando vant Oscar-prisen for beste skuespiller i 1973, gikk Littlefreather opp på scenen som hans stedsforetreder. Hun nektet, på Brandos vegne, å ta imot prisen på grunn av Hollywoods portrettering av urbefolkningen i Amerika.

    I august i år, 49 år etter hendelsen, ga Oscar-akademiet en offentlig beklagelse til Littlefeather for ettervirkningene av protesten. Hun ble 75 år gammel.

    Sacheen Littlefeather, Roger Moore og Liv Ullmann
    Foto: Scanpix
  • Ukraina ovdáneapmi Kherson guovllus

    Máŋgga sajes lea boahtán diehtu ahte ukrainalaš soahteveahka lea ovdánan Kherson guovllus ja Lyman-gávpot lea váldon ruovttoluotta Ruošša válddis. Lyman gávpot lea dehálaš strategalaččat. Guovlu gos dál leat soahtamin lea Krim-njárgga lahka, Lulli-Ukrainas, Dnepr joga davábealde, dát johka juohká riika guovtti oassái. Ja danne guovlu lea strategalaččat dehálaš. Oberstløytnant:a Palle Ysdtebø dadjá ahte ukrainalaččat leat eastadan eanet ruošša soalddáhiid guvlui boahtimis, go leat Dnipro joga šalddiid bokte oktavuođaid nagodan botket.