Backstube har vokst med rekordfart de siste sju årene. Kjeden har i dag rundt 40 avdelinger i Norge, skriver Avisa Nordland.
Nå opplyser bakerikjeden til avisen at de jakter på lokaler i Bodø.
– Det er ikke noe hemmelighet at vi vurderer Bodø. Vi har sett på en del lokaler, men så langt har vi ikke landet noe, sier Richard Felix Heinrich i bakerikjeden til Avisa Nordland.
Det er ikke klart hvilke lokaler de ser på.
– Vi ønsker å være i sentrum hvor det er aktivitet og byliv. Men Ingenting er imidlertid landet og ingen kontrakt er signert. Det er det som er situasjonen, sier Heinrich til avisen.
Det skriver analyseselskapet Dune & Bradstreet i en pressemelding.
Antall konkurser i september er 1,9 prosent høyere sammenlignet med samme periode i 2022.
Hittil i år har det vært spesielt sterk økning i konkursene i detaljhandelen og hotell/restaurantbransjen.
– Nordmenn har blitt mer forsiktige med forbruket, noe lavmarginsbransjer merker, sier Kari Mette Almskog i Dun & Bradstreet.
Norges Bank har siden september 2021 økt styringsrenten med fire prosentpoeng.
Dette var et forsøk på å kontrollere nordmenns forbruk, skriver analyseselskapet i pressemeldingen.
– Bransjetrenden kan hinte om at de pengepolitiske virkemidlene fra sentralbanken har effekt, sier Almskog.
Ifølge analyseselskapet er antall konkurser i hotell- og restaurantbransjen opp 42 prosent i perioden januar-september 2023, sammenlignet med samme periode i fjor.
– Videre merker også hotell- og restaurantbransjen at vi kanskje ikke unner oss like mange luksusgoder som tidligere, sier Almskog.
Den største prosentvise økningen er i Nordland.
Nordland har 44,2 prosent økninger i konkurser sammenlignet med januar til september i fjor.
– Nordland kommer også dårlig ut når man ser på september isolert, med en økning på 44,4 prosent, sammenlignet med september 2022, opplyser analyseselskapet.
Dun & Bradstreet opplyser at de nordligste områdene fortsetter i en bekymringsverdig negativ trend.
– Men det er viktig å legge til grunn at lave konkurstall, slik vi har sett de siste årene, vil gjøre at variasjonen er stor både fra måned til måned og mellom fylkene, sier Almskog.
Troms og Finnmark har høyest prosentvis økning i September sammenlignet med september i 2022.
Konkursene i fylket økte med 150 prosent denne måneden.
Sortland: Kommuneoverlege fraråder å drikke vann fra naturen
Onsdag meldte Folkehelseinstituttet (FHI) at det har vært en økning i antall personer smittet av harepest.
Det var meldt om 54 personer som var smittet av harepest i august og september, med totalt 70 personer hittil i 2023.
Høsten er nemlig høysesong for harepest, og nå er den også påvist i Sortland.
Mattilsynet opplyste fredag at de hadde fått positivt prøvesvar på en hare funnet i Spjutvika. Det skriver Bladet Vesterålen.
Harepest, tularemi, kan gi langvarig sykdom hos mennesker. Mennesker kan smittes gjennom å drikke vann i naturen, eller ved kontakt med gnagere og deres ekskrementer.
Kommuneoverlegen anbefaler følgende forholdsregler:
– Ikke drikk vann direkte fra naturen. Vannet kan drikkes etter koking eller annen desinfeksjon.
– Unngå kontakt med syke eller døde harer og smågnagere. Bruk hansker hvis du må håndtere døde dyr og husk god håndvask etterpå.
– Brønner eller oppkommer må sikres mot inntrenging av overflatevann og mot dyreliv som smågnagere og fugler. Inspiser brønner og oppkommer jevnlig. Fjern døde dyr eller annen synlig forurensning umiddelbart, og ikke drikk eller bruk vannet før det er gjort tiltak for å sikre at vannet er trygt
– Ikke fei opp smågnagerlort (for eksempel muselort i hytta), men bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker.
– Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med et dødt eller sykt dyr, da de kan ha fått bakterien i munnhulen.
Politimester i Nordland, Heidi Kløkstad, advarer mot økt etterretningstrussel med bruk av honningfeller og påvirkningsoperasjoner.
Honningfeller kan for eksempel være bruk av alkohol eller sex for å lure personer inn i situasjoner, som kan brukes i ulike etterretningsformål. Eksempelvis til innhenting av informasjon, rekruttering eller sabotasje.
Påvirkningsoperasjoner i etterretningssammenheng er systematiske og strategiske tiltak som skal påvirke, manipulere eller forme oppfatninger, atferd og handlinger. Cyberaktiviteter og mediepåvirkning er taktikker som gjerne brukes for å oppnå vinning for den som utfører operasjonen.
På Evenes flystasjon ble en kvinnelig flypassasjer pågrepet, fordi en medpassasjer meldte ifra om at kvinnen filmet og tok bilder under innflyvning og på flyplassen.
På Evenes flyplass finnes noe av det mest hemmelige og skjermingsverdige av norsk militært materiell.
– Før annekteringen av Krim i 2014 var det først og fremst terror vi fryktet, mens Russland og Kina var kun nevnt i parenteser i de nasjonale trusselvurderingene.
– Nå er trusselen fra statlige aktører en helt annen, sier Kløkstad til Avisa Nordland, ifølge Fremover.
I 2022 fikk Politiets sikkerhetstjeneste økte midler til å styrke virksomheten i Nord-Norge, med en totalramme på 57 millioner kroner.
Ifølge politimesteren har det nye trusselbildet stor betydning i et fylke med viktige forsvarskommuner som blant annet Bodø og Evenes.
– Det er ingen tvil om at hvis det blir enda mer militær aktivitet, så vil etterretningstrusselen øke. Vi må være mer årvåkne, følge mer med, merke oss det vi synes er mistenkelig og sette det inn i større sammenhenger, sier politimesteren.
En kvinne ble anholdt av Forsvaret på Evenes etter at hun skal ha filmet det militære området på lufthavnen, skriver Fremover.
Det var en medpassasjerer som reagerte på filmingen og som varslet Avinor. De kontaktet igjen Forsvaret, som anholdt kvinnen.
– Vi ble varslet og tok deretter kontakt med politiet, som er de som normalt skal håndtere slike hendelser, sier oberstløytnant Kristian Holand til Fremover.
Kvinnen ble etter hvert dimittert og Holand sier at det som eventuelt skjer videre er en politijobb.
I slutten av mars ble Mienna dømt til bot på 12.000 kroner for brudd på paragraf 156 i straffeloven.
Han skal blant annet ha bydd opp de kvinnelige fiskeriinspektørene til dans, og sagt at de burde hoppet om bord i båten for å bidra til betre fangst – altså som i uttrykket «haill».
Også i ankesaken i lagmannsretten ble Mienna dømt til bot på 12.000 kroner. Da varslet advokat Brynjar Østgård at de ville anke saken til Høyesterett.
Ifølge tiltalen i lagmannsretten skal Mienna ha sagt følgende:
14. mars 2022: uttalte til en mannlig skipper som pratet med inspektør X1: «Du må slutte å la deg distrahere av damen. Dette må dere ta på privaten». Deretter sa han til inspektørene X1 og X2: «Kanskje dere skal hoppe om bord, så de kan få litt bedre fangst, de har jo klaget på at de får så lite fisk».
15. mars 2022: spurte han inspektør X2 om de skulle danse swing. Da inspektør X2 svarte benektende, sa han: «Du vet, da kan du lære meg noe, så kan jeg lære deg noe».
16. mars 2022: uttalte han til inspektør X1: «Skal vi ikke ta en dans i dag?». Da inspektør X1 svarte benektende, fortsatte han: «Jo da, vi kan danse litt», før han ropte til en fisker: «Hører du, hun byr deg opp til dans».
Innvandrere overrepresentert blant arbeidssøkere i Nordland
Ved utgangen av september har Nordland fortsatt landets laveste ledighet med 1,3 prosent helt ledige. Det er derimot en bekymring at ledigheten blant innvandrere er på hele 4,0 prosent, mens den øvrige befolkningen har 0,9 prosent helt ledige, skriver NAV i en pressemelding.
Blant de registrerte helt ledige arbeidssøkerne utgjør innvandrerne 39 prosent og flertallet av disse kommer fra land utenfor EU/EØS.
– Vi ser nå at ukrainerne som er kommet til Norge i løpet av det siste et og et halvt året melder seg på arbeidsmarkedet, sier NAV-direktør i Nordland, Cathrine Stavnes, i pressemeldingen.
– Det er viktig at de som kan kommer seg raskt ut i jobb. De og øvrige innvandrere representerer et viktig tilskudd til bedrifter som har rekrutteringsutfordringer. Vi i NAV har lønnstilskudd og virkemidler som dekker utgiftene til kompetansepåfyll, enten det gjelder norskkunnskaper eller fag, og vi kan også dekke utgiftene for en mentor i bedriften.
I september ble det lyst ut 1719 stillinger i Nordland innen mange ulike yrker. Flest stillinger finner vi innenfor helse, pleie og omsorg, med 481 utlyste stillinger i september, deretter følger butikk- og salgsarbeid med 207 utlyste stillinger.
25 av fylkets kommuner har lunder 1,5 prosent helt ledige.Det er Vega kommune som har lavest andel helt ledige, mens Værøy fremdeles har fylkets høyeste ledighet.
I de større bykommunene har Bodø en ledighet på 1,1 prosent, Rana 0,9 prosent, Narvik 1,6 prosent og Vefsn 0,8 prosent.
Landet som helhet har en ledighet på 1,8 prosent helt ledige. Nordland har lavest ledighet av fylkene med 1,3 prosent helt ledige.
Starter opp strekningsmåling av fart mellom Melbu og Stokmarknes
Den 4. oktober starter Statens vegvesen strekningsmåling av fart (S-ATK) på fylkesvei 82 mellom Melbu og Stokmarknes.
Det har i mange år vært problemer med for høy fart på strekningen mellom Melbu og Stokmarknes, der politiet har beslaglagt mange førerkort, og bøtelagt enda flere førere, skriver vegvesenet i en pressemelding.
– Automatisk trafikkontroll er et effektivt trafikksikkerhetstiltak der vi har problemer med høy fart, sier Jørgen Bysveen, seniorrådgiver på trafikksikkerhet i Statens vegvesen. Vi jobber forebyggende med trafikksikkerhet, og ved å senke hastigheten på strekningen, reduserer vi faren for ulykker, og sparer liv og helse.
Det vil måles gjennomsnittsfart i begge retninger på den 9,2 kilometer lange strekningen fra Husby til Hadselhamn, som ble godkjent for S-ATK i fjor.
I fjor vurderte Nordland fylkeskommune, politiet og Statens vegvesen strekningen opp mot gjeldende kriterier for anleggelse, Nordland fylkeskommune stilte økonomiske garantier, og S-ATK ble godkjent i november. Våren og sommeren har blitt brukt til planlegging, bygging og testing.
Det er Statens vegvesen som sørger for oppsett og drift av fotoboksene, inklusiv fotografering av overtredelsene. Politiet har ansvaret for å følge opp de straffbare forholdene som blir avdekket.
I august ble det registrert 3 millioner overnattinger på norske overnattingssteder, noe som er en nedgang på 7,7 prosent sammenlignet med samme måned i 2022.
Størst er nedgangen i antall norske campingovernattinger, hvor fallet er på 15 prosent i denne perioden, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Ekstremværet Hans førte til ødeleggelser på mange campingplasser i Norge i august. I Innlandet, Viken og Vestfold og Telemark meldte mange campingplasser om nedgang i tallet på overnattinger på grunn av flom, sier seniorrådgiver Kristin Aasestad i SSB.
Nord i landet har det derimot vært en fin august for campingplassene.
I Nordland økte norske campingovernattinger med 40 prosent, mens den utenlandske økte med 13 prosent sammenlignet med i fjor.
Statsforvalteren i Nordland gir flere tvangsmulkter i skolemiljøsaker enn andre fylker
Siden opplæringsloven ble endra i 2017 har det i hele landet blitt gitt 11 tvangsmulkter, fem av dem i Nordland.
Det viser nye tall som NRK har fått fra Utdanningsdirektoratet.
Da opplæringsloven ble endra fikk barn som blir mobba eller på andre måter ikke har et godt skolemiljø flere rettigheter. Det ble lettere å klage til Statsforvalteren dersom skolen brøt sin plikt til å ordne opp, den såkalte aktivitetsplikten.
I løpet av de seks årene som har gått har statsforvalterne over hele landet mottatt tusenvis av klagesaker fra foreldre og elever på dårlig skolemiljø. 11 av disse har endt med tvangsmulkt.
Det er store forskjeller mellom fylkene - i det største fylket Oslo Viken, er det ikke gitt en eneste bot.
Mens altså statsforvalteren i Nordland har gitt tre tvangsmulkter og to varsel om tvangsmulkt.
– Det er i saker der vi vurderer kommunens manglende vilje til å gjennomføre de tiltak vi vurderer som nødvendige for å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, at vi varsler tvangsmulkt. Med tanke på alle de skolemiljøsakene vi behandler, er det jo svært sjelden vi opererer med tvangsmulkt, sier underdirektør hos Statsforvalteren i Nordland, Gunn Skjerve.
– Mye er feil, men jeg vil særlig trekke fram at Statsforvalteren ikke har snakka med barna. Statsforvalteren har bare snakka med de voksne. Dette er i strid både med opplæringsloven og Barnekonvensjonen, sier KS-advokat Frode Lauareid.
Hva mener du om tvangsmulkt som "virkemiddel" i skolemiljøsaker?
– Det er flytting av penger fra kommunene til Staten. Disse pengene må kommunene hente fra andre tjenester. Det burde være nok med straffeloven og skadeserstatningsloven.
Er det ikke bra at statsforvalterne kan sette "makt bak krava", barna har jo en rettighet i Opplæringsloven som er viktig for hvert enkelt barn?
– Det er bra de gangene Statsforvalteren har rett og kommunen tar feil. Det er en tragedie de gangene Statsforvalteren tar feil og kommunen har rett.
Og han legger til:
– Jeg minner om det som jeg har sagt mange ganger, at disse sakene også gjelder arbeidsmiljøet til de ansatte på skolen og også alle de andre elevene på skolen. Kommunen må ta hensyn til dette, men Statsforvalteren ser helt bort fra dette, hevder Lauareid.
Gunn Skjerve hos Statsforvalteren i Nordland sier hun ikke kan gå inn i de konkrete sakene som advokaten peker på av hensyn til personvernet. Men hun sier det på generelt grunnlag er det beklagelig å sette elevers og læreres rettigheter opp mot hverandre.
– Statsforvalterens oppgave er å bidra til at elevenes rett til å ha det bra på skolen blir oppfylt. Vi overlater til skoleeier å gjøre tiltak som griper inn i det arbeidsrettslige forholdet. Her er det viktig å skille mellom arbeidsmiljøloven og opplæringsloven. Arbeidsgiver skal ivareta arbeidstaker sin rettsikkerhet. Statsforvalteren skal ivareta elevens rettsikkerhet.
Synes du dette med tvangsmulkt fungerer godt?
– Vi vurderer at det er et virkemiddel, da skoler og kommuner er opptatt av å unngå en tvangsmulkt. Det er heller ikke et mål for oss å ilegge tvangsmulkt. Gjennom veiledning og god dialog søker vi å unngå å måtte ta dette i bruk.
Rune Edvardsen (Ap) fortsetter som ordfører i Narvik
Arbeiderpartiet beholder makta i Narvik. Det ble klart etter at de inngår et noe uventet samarbeid med Rødt, SV og Fremskrittspartiet, der Frp får varaordføreren.
Det betyr at det er to blad «Rune» som skal styre malmbyen de neste fire årene.
Hisotrisk mål under kamp: – Sykeste jeg har opplevd på en fotballbane
Faris Moumbagna ble Bodø/Glimts helt da Vålerenga ble slått 4-2 i cupens semifinale. Vinneremålet var et flygende saksespark fra aller øverste hylle.
– Det var ren refleks, det er ikke noe man kan trene på. Jeg tenkte jeg kunne forsøke, og det handlet bare om å treffe ballen rent. Det gjorde jeg, sa matchvinneren til TV 2.
Trener og spillere var også overrasket over det historiske målet.
– 3-2-målet er noe av det sykeste jeg har opplevd på en fotballbane. Jeg visste at Faris er god, men ikke at han er så god, sa Patrick Berg til TV 2.
– Jeg vet ikke hvor han tok den fra. Vi var alle like overrasket, for alle sto bare og måpet, sa trener Kjetil Knudsen.
Glimt tok ledelsen to ganger ved Ulrik Saltnes og Faris Moumbagna, men Andrej Ilic utlignet begge ganger med hodestøt på innlegg fra Christian Borchgrevink.
Kampen sto og vippet og var på vei mot ekstraomganger da Moumbagna i det 86. minutt la seg rett ut i lufta og saksesparket et innlegg fra Fredrik Bjørkan utgbart i mål.
Seieren betyr at Glimt møter Molde i cupfinale på Ullevaal 9. desember. Det blir et revansjoppgjør for finalen i mai i fjor, da romsdalslaget vant sin femte cuptittel. Glimt jager sin tredje NM-triumf 30 år etter den forrige.
Helsetopper går hardt ut mot Helse Nords nyeste ansettelse
Torsdag ble det bekreftet at Skjalg Fjellheim (på bildet), tidligere politisk redaktør i Tromsø-avisa Nordlys, blir ny kommunikasjonsdirektør i Helse Nord.
Tidligere kommuneoverlege i Bodø, Kai Brynjar Hagen, er kritisk til ansettelsen.
– Med hans historikk er han ikke egnet til å styrke tilliten til et upartisk Helse Nord, sier Hagen ifølge Avisa Nordland.
– Han har tatt noen veldig skarpe og uforsonlige standpunkter som selvfølgelig er knytta til jobben han har hatt. Men det er likevel en stil som det er vanskelig å knytte tillit til, legger han til.
Hvilke uforsonlige standpunkter som siktes til, vil ikke hagen gå i detalj på.
– Er ikke det naturlig at han har smelt litt mot Bodø, all den tid han har vært ansatt som politisk redaktør i Nordlys?
– Det lager ikke god basis for en balansert og rettferdig jobb som skal gjelde hele Nord-Norge. Det er ikke den typen CV som kvalifiserer best, mener Hagen, og legger til at han ble overrasket over ansettelsen.
Fjellheim sier han forstår kritikken for det han gjennom mange år har skrevet i Nordlys.
– Jeg har formidlet i kraft med min rolle i samfunnsdebatt. Min jobb, som politisk redaktør, var å sette kritisk søkelys mot Helse Nord, det var en naturlig del av jobben.
–Jeg har forståelse for at det har virket provoserende. Samtidig har jeg fått ny arbeidsgiver og er 100 prosent lojal mot oppdraget som ligger der, sier Fjellheim.
Tidligere sykehusdirektør på Nordlandssykehuset, Paul Martin Strand, er også kritisk til Fjellheim, ifølge Avisa Nordland.
– Min oppfatning av han som politisk redaktør i Nordlys er at han tilhørte de mange i den redaksjonen, og de få i vår landsdel, som mener det eksisterer en gudegitt byelite i Tromsø som vi alle bør dyrke som en ønsker nordnorsk kolonimakt, skal Strand ha uttalt.
– Det at dette perspektivet gir ytterligere plass i toppen av det regionale helseforetaket lover definitivt ikke godt for Nordlands befolkning.
Ifølge Avisa Nordland ønsker ikke Fjellheim å kommentere uttalelsene.
