Hopp til innhold

Ny rapport om hvorfor samiske kvinner opplever mer vold: – Vil ikke fremstå som svake

Forskerne bak «Vold i nære relasjoner i samiske samfunn» sier at grunnen til at samiske kvinner ikke snakker om vold er frykten for å vise svakhet. Marion Anne Knutsen var selv åpen om sin mors historie, hun tror at åpenhet kan være en del av nøkkelen.

Marion Anne Knutsen fra Sametingets talerstol

MODIG: Marion Anne Knutsen sin tale om hennes egne opplevelser fikk stor støtte på Sametinget i dag. Mange takket henne for sin modighet.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– I Tysfjord, selv den dag i dag, så møter jeg på en holdning som forteller at dette snakker vi ikke om, og det viser jo at taushetskulturen fortsatt er der, og det må vi jo jobbe med å få bort, sier Marion Anne Knutsen.

Etter at hun var åpen om hennes mors historie, der hun opplevde overgrep og til slutt tok sitt liv, ble hun kåret til årets same og årets nordlending i fjor. I dag fortalte Marion Anne Knutsen fra Tysfjord sin historie igjen – fra Sametingets talerstol.

Solveig Bergman i intervju-situasjon

MER TILRETTELAGT: Seniorforsker Solveig Bergman mener det er behov for bedre tilrettelagte tjenester for samiske brukere.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

I forbindelse med den internasjonale kvinnedagen arrangerte Sametinget seminaret «Vold i nære relasjoner i samiske samfunn». Der ble rapporten til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) offentliggjort.

Tidligere har spørreundersøkelser vist at halvparten av samiske kvinner opplever overgrep, enten fysiske, seksuelle eller psykiske overgrep. Den nye rapporten har gått dypere inn i hva som ligger bak tallene

– Taushet kan også snakke

Forskerne bak rapporten Solveig Bergman og Ingvil Øverli har snakket med ansatte i hjelpetjenestene og med politi, som jobber med vold i nære relasjoner i samiske samfunn, under arbeidet med rapporten.

De forteller at man i det samiske ikke skal vise svakhet.

Dermed tier man om det vonde.

– I deler av det samiske samfunnet har man en annerledes kommunikasjonskultur. Det finnes taushet, og tausheten kan også snakke. Og det må en ikke-samisk hjelper kjenne til, sier seniorforsker ved NKVTS, Solveig Bergman.

Sametingspresidenten takker forskerne Solveig Bergman og Ingvil Thallaug Øverli for innsatsen

TAKKET: Sametingspresident Vibeke Larsen takket forskerne fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Solveig Bergman og Ingvil Thallaug Øverli, for rapporten deres.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Seniorforsker Bergman påpeker at det er store kultur- og språkutfordringer når samiske brukere møter hjelpeapparater og politi.

– Vi bør ha tilrettelagte tjenester, med hjelpere som selv kan samisk eller større tolkeapparat. En annen viktig ting er at hjelpeapparatene samarbeider mer, så ikke voldsofrene blir å gå fra etat til etat, sier Bergman.

Hun oppfordrer voldsofre til å snakke om vold, med kjente og kjære, men også å ta kontakt med hjelpeapparat.

Åpenhet kan forebygge

Og den tausheten er noe Marion Anne Knutsen kjenner til.

Marion Anne Knutsen på Sametingets talerstol

SNAKKE I HJEL: Marion Anne Knutsen mener man må snakke i hjel det vonde, i stedet for å forsøke å tie det i hjel.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Jeg vet hvor mye den tausheten, og det at man ikke snakker om ting, hvor mye det kan gjøre med et menneske. Grunnen til at jeg tok opp dette, er for å hjelpe andre til å åpne seg mer, sier Knutsen.

Hun tror at nettopp slike seminarer kan være med på å forebygge voldshandlinger.

– Jeg har opplevd at det ofte er overgriperen som beskyttes.

Skal få umiddelbar oppfølging

Statssekretær for Justis- og beredskapsdepartementet, Toril Charlotte Ulleberg Reynolds (Frp), representerte regjeringen under lanseringen av rapporten.

Nå skal etablere offeromsorgs kontorer i alle landets 12 politidistrikt, forteller hun.

– Disse offeromsorgs kontorene skal være tilknyttet politiet, og der skal hvert offer for integritetskrenkende kriminalitet få oppfølging rett etter en anmeldelse, eller ved henvendelse til politiet, sier Reynolds.

Statssekretæren sier at målet hennes er å senke terskelen for å ta kontakt med politiet.

Justis- og beredskapsdepartementet statssekretær Toril Charlotte Ulleberg Reynolds

LOVER BEDRE OPPFØLGING: Justis- og beredskapsdepartementet statssekretær Toril Charlotte Ulleberg Reynolds sier at regjeringen vil opprette egne omsorgskontorer for voldsofre i alle politidistrikt.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK